– Jeg pleier å kalle det startprat. For det handler først og fremst om å sette i gang en samtale. Målet er ikke småpraten i seg selv, men å finne noe felles å snakke om, som igjen kan føre til en dypere relasjon, forklarer Marit Rønning Lund, pedagog og rådgiver ved Studentsamskipnaden i Trondheim(SIT).

Hun gir nye studenter tips for å mestre studentlivet. Å lære dem å småprate er noe Rønning Lund legger stor vekt på i kursene som tilbys. Småprat er nemlig viktig for å skape sosial tilhørighet og trivsel, uansett hvilken livsfase eller sosial setting man befinner seg i.

– Det kan føles ubekvemt og overveldende å møte nye mennesker. Og er man ekstra sjenert, er det enda viktigere å lære seg noen teknikker for å bli flinkere i mellommenneskelig kommunikasjon, mener Rønning Lund.

Hun understreker at det er lov å «jukse litt», ved å forberede noen spørsmål før man skal i en setting der man vet det blir småprat. Gjør gjerne litt research, og skriv ned fem-seks temaer du kan ha på lur dersom du føler at det stopper opp, er hennes råd.

– Hold fokus

Dypest sett handler småprat om å lukte litt på hverandre, slik man ser ellers i dyreriket. Du vil verken sende ut for voldsomme eller for tilbakeholdne signaler, for det skaper avstand.

– Det handler om å etablere gjensidig tillit. Derfor bør taletiden være noenlunde likt fordelt. Stiller man kun spørsmål, for eksempel, kan det oppleves av den andre som et avhør. Gir man bare korte svar uten å stille spørsmål tilbake, virker det avvisende. Begge må våge å gi litt av seg selv. Er du veldig innadvendt, prøv å holde fokuset utover. Vær mest mulig til stede, og følg nøye med på hva den andre sier, forklarer hun.

Nøkkelord

Småprat er nemlig en todelt prosess. Først trenger man noe å småprate om. Her kan det være lurt å ta utgangspunkt i de nære omgivelsene.

– Man får mye gratis informasjon fra settingen man er i. I bryllup kan det være «hvordan kjenner du brudgommen?”, begynner Rønning Lund.

Men det er hva man gjør med svaret, som er avgjørende for å oppnå småpratsuksess.

– Let hele tiden etter nøkkelord mens samtalepartneren snakker, legger hun til.

Selveste Erling Arvola, medforfatter av heftet «Small talk», utdyper:

– Bare ved å fortelle at jeg kommer fra Vadsø, men nå bor i Vestby, har jeg strødd om meg med ting for samtalepartneren å spinne videre på, dette kun ved å dele to nøkkelord. Kjenner jeg den eller den fra Vadsø? Hva brakte meg til Vestby? Hvordan er det egentlig å daglig pendle med NSB?

– Finn felles kjente

Selv bruker han ofte geografi i small talk-sammenheng.

– Geografi er ofte veldig effektivt. Man har kanskje besøkt stedet det er snakk om, og har historier derfra, eller man kommer seg inn på felles bekjente – hvilket igjen er et av de beste temaene. Nesten alt handler om å finne felles referanser og interesser for å få samtalen på glid, mener Arvola og legger til at årstider, høytider og ferieplaner også er glimrende småpratammunisjon.

Noe imidlertid både Rønning Lund og Arvola trekker fram som viktig når man skal perfeksjonere småpraten, er å ikke blande det lette og i utgangspunktet overfladiske med det å være falsk.

– Mange tror at det bare handler om å jatte med, og misliker small talk fordi de føler at de ikke kan være seg selv. Men da gjør man det feil. Ikke påta deg en fotballinteresse du ikke har, for eksempel, forklarer Arvola.

Dette går begge veier.

– Man merker ganske raskt dersom noen ikke er interessert i det du snakker om. Da gjelder det å navigere fram til annet tema, ellers blir det enetale – som er fy i small talk-sammenheng, legger Arvola til.

Kan avgjøre

Småprat er langt viktigere enn mange skal ha det til, mener han.

– At det for eksempel finnes toppolitikere som koketterer med at de er «allergiske» mot småprat, er for meg litt uforståelig. Det handler jo om å være nysgjerrig på andre, lære folk å kjenne og ganske enkelt bygge små broer oss mennesker imellom. Og så er det jo utrolig lærerikt!

Flere undersøkelser støtter opp om dette. Michigan-universitet i USA konkluderer for eksempel med at small talk gjør deg til en flinkere problemløser. Det skal også være bra for psyken, da man føler seg bedre likt og ganske enkelt får flere og bedre venner. Psykolog Oscar Ybarra, ved nevnte universitet, uttaler til tidsskriftet Forbes:

– Det hjelper deg med å «lese» andres tanker, og se forskjellige perspektiver.

Og i næringslivet kan small talk utgjøre hele forskjellen. Professor og forfatter Scott Hoover skriver i boken «How to get a Job in Wall Street» at “ … å pitche din store idé er selvfølgelig viktig, men det som ofte glemmes er at den enkle og harmløse småpraten med en klient ofte er like avgjørende».

Fakta: Småprattips

* Vær til stede og nysgjerrig på den andre.

* Å snakke om lette, litt overfladiske temaer er ikke det samme som å være falsk. Vær genuin.

* Det er lov å forberede seg. Klekk ut noen aktuelle temaer som passer konteksten du skal møte andre i.

* Bruk omgivelsene. Snakk om noe som skjer rundt dere, måtte det være interiøret, hva som står på programmet eller menyen, eller andre mennesker som er til stede.

* Del likt på taletiden. Still spørsmål, men ikke så mange at det oppleves som et forhør. Fortell om deg og ditt, men la den andre også komme til orde.

* Let etter nøkkelord i det den andre sier. Geografi (for eksempel hvor man kommer fra), ferieplaner og felles bekjente er alle strålende temaer å spinne videre på.

* Er du sjenert, er det ekstra viktig å lære seg å småprate. Gå utenfor din egen komfortsone, og øv litt i det daglige på butikkpersonale, drosjesjåfører eller folk du står i kø sammen med.

(Kilder: «Small Talk», Psychology Today, Forbes)