– Skikken begynte hos de rike på 1820-tallet, og kom til de brede lag av folket i byene fra 1850-tallet. I bygdene fikk juletreet fotfeste fra starten av 1900-tallet. Her var det spesielt presteskapet som spredde tradisjonen, som opprinnelig stammer fra Tyskland.

Norsk juletre er en organisasjon for de norske juletreprodusentene.

– Det er stort strekk i produsentmassen. Noen har ett to eller to mål bak låven, som en hobby eller tilleggsnæring. Så går det helt opp til Vestfold juletre. De er i en helt egen divisjon. Dobbelt store som den neste på listen. De er unntaket. Gjennomsnittet er 30 mål.

Kort sesong

På Steinsholt i Vestfold, vel fire mil nord for Sandefjord, har Vestfold juletre sine største felt. Ett av dem er på hele 160 mål. Totalt har de mellom 1300 og 1400 mål med juletrefelt, det aller meste er i Vestfold, resten i Telemark.

– Vi selger mellom 40.000 og 50.000 trær i ukene fram til jul. I fjor omsatte vi for seks millioner kroner, forteller Arnt Stensholt som driver forretningen sammen med Yrjan Fevang og Jarle Hillestad.

Han startet opp høstingen av trærne 15. november. Trærne hentes med traktor på feltene og legges på spesiallagde paller som i hovedsak tar 90 til 100 trær. Disse pallene kjøpes så av juletreselgere fra hele landet.

For et utrent øye kan det se ut som de knapt har begynt å kappe ned juletreskogen, men Stensholt sier at trærne som står igjen på feltet de nå henter fra, er kasserte. Det er trær som ingen vil ha, som har for få greiner på toppen, er for brede eller på en annen måte har vokst seg ut av juletremalen kundene vil ha.

Store arealer

– Juletrær krever store arealer, derfor er det lettere i Danmark. Ett tre bør ha en selvstendig diameter på 120 centimeter.

Flate Danmark har lenge forsynt Norge med juletrær. Strande i Norsk juletre sier det er snakk om et ganske stabilt tall på vel 400.000 trær i året.

– Hvorfor Danmark? Jo, vi produserer ikke nok trær i Norge. Vi er avhengig av import. Det er nesten flaut, sier Strande.

De aller fleste som skal ha juletre hjemme, kjøper det fra juletreselgere som har fått trærne fra produsenter.

– Det er i svært liten grad slik at man går og finner trær selv. Folk synes rett og slett ikke trærne i skogen ser ut som juletrær, i tillegg så gidder ikke lenger folk å gjøre det. Det er lettere å ta med familien til en juletreselger, sier Strande.

Ikke alle er fine nok

– For oss begynte det med at jeg så biler fulle av trær som kom fra danskefergen Peter Wessel for en 17–18 år siden. Da tenkte jeg at det måtte være et marked for større produksjon her til lands, sier Stensholt.

Han står midt inne i den sterkt reduserte juletreskogen, der ingen trær er stort mer enn to meter høye. Foreløpig er det edelgrantrærne som kappes ned, den tradisjonelle norske grana høstes til slutt.

– Trærne plantes her når de er tre til fire år gamle, og kappes ned når de er rundt ti år. Vi har folk som går og sjekker dem flere ganger i året.

Likevel er det noen trær som forblir utskudd.

– 20 prosent kan ikke brukes. Trærne sjekkes nøye når de passerer én meter, og så følges de opp, sier han og peker på et tre som ikke har tilfredsstillende med greiner på den øverste halvmeteren. Det kommer til å ende sine dager med å bli frest tilbake i jordens kretsløp. Nabotreet blir derimot stappet inn i den automatiserte juletrepakkeren som står noen meter unna, og kan se fram til en karriere som midtpunktet i en stue et eller annet sted i Norge.

Juletretyper

Edelgrana kom på markedet for 35 år siden. Det er særlig i byene denne tresorten selger godt. Edelgran holder bedre på nålene enn det norske grantreet.

– Når vi snakker om juletrær, er det hovedsakelig to typer edelgran som utgjør markedet, og ingen av dem vokser i utgangspunktet naturlig i Norge, sier John-Anders Strande i Norsk juletre.

* Fjelledelgran kommer fra Nord-Amerika. Smalt tre som holder godt på nålene og har stor fargevariasjon. Har en aromatisk lukt.

* Nordmannsedelgran vokser naturlig i fjellområdene på østsiden av Svartehavet. Den er noe videre i formen enn fjelledelgran, og har blanke, mørkegrønne nåler. Luktfri.

* Norsk gran er den tradisjonelle grana. Den står fortsatt sterkt, men det varierer fra plass til plass. Den er dominerende på det indre Østlandet, sier Strande i Norsk juletre.

I tillegg brukes sibiredelgran, fraseredelgran, furu, serbergran og engelmannsgran som juletrær.

Fordeling mellom hovedtreslagene:

* Vanlig norsk gran: cirka 25 %

*Fjelledelgran: cirka 30 %

*Nordmannsedelgran: cirka 45 %

(Kilde: Norsk juletre)

Vedlikeholdstips

– Ikke sett treet rett inn, det må akklimatiseres. La treet stå en stund i gangen eller kjelleren, skjær av en skive nederst på treet og la det stå i en bøtte vann. Og ikke sett det opp rett ved en varmekilde, sier Arnt Stensholt i Vestfold juletre