– Bygningsrestene tyder på at Trondheim var veletablert som byområde flere tiår før Olav Tryggvason skal ha grunnlagt byen omkring 997, opplyser arkeolog Ingeborg Sæhle.
Under utgravningen av Klemenskirken ble det klart for arkeologene at den eldste kirken var plassert over til sammen fire faser av laftede tømmerbygninger.
– Vi ble alle overrasket da vi forsto at den tidligste fasen kan gå så langt tilbake som til rundt 950, sier prosjektleder Anna Petersén.
Under Klemenskirken
Ifølge arkeologene var ikke lafteteknikken ukjent i vikingtiden, men den ser ut til å ha vært brukt utelukkende for mindre typer konstruksjoner, ikke for bolighus. Bygningene som lå under Klemenskirken, var relativt store og inneholdt flere rom. Arkeologene har ikke sett tilsvarende laftebygninger på den størrelsen fra 900-tallet.
Spor av branner tyder på at de første bygningene på stedet brant ned og ble gjenoppbygget. De siste fasene har imidlertid ikke spor av brann.
– Det ser ut som om de senere bygningene bevisst ble revet for å bygge kirken, sier Petersén.
År 950 til 1000
Den første kirken ble reist rett over disse bygningene. Trestolpene fra den første kirken ble felt rundt 1009. Det har bidratt til at arkeologene kan plassere bygningssekvensen under kirken til et sted mellom 950 og starten av 1000-tallet.
Arkeologene har funnet spor av finsmiing og metallarbeid, blant annet smeltedigelfragmenter, verktøy og råmaterialer.
Mange spørsmål
De nye dateringene skaper mange nye spørsmål om maktforholdene i Norge på denne tiden, ifølge NIKU.
– Hvis ikke det var Olav Tryggvason som var her da den første bybebyggelsen dukket opp, hvem trakk da i trådene? spør prosjektleder Petersén.
Arkeologene følger nå blant annet et spor som går mot de mektige ladejarlene. I 950 var det Håkon Sigurdson som var jarl på Lade, og etter ham kom sønnene Erik og Svein Håkonsson.
NIKU og andre vil i tiden som kommer, forske videre på den tidlige bosetningen.