Resultatet av den kritikerroste musikerens første forsøk ut i malerkunsten skal stilles ut på et kunstgalleri i Oslo. En salgsutstilling, til og med. Sånn kan det gå når du er ute på sommerturné som del av bandet til Kurt Nilsen og taper i en hestetegnekonkurranse.

Trondheim Calling 1.-3 februar: 115 konserter på 15 scener i Trondheim! Sjekk ut programmet her.

– Vi venter sinnssykt mye i et band. 97 prosent venting og 3 prosent spilling. Den siden av musikerlivet er dårlig dokumentert, sier Bendik Brænne – mens han legger siste hånd på enda en hest, nummer noenogførti ut. Han er blitt dreven på pensler og akrylmaling, selv om hestene ikke ser ut som andre hester.

– Et av premissene fra tegnekonkurransen, som jeg følger videre, er at det ikke er lov å google. Jeg har sittet to ganger på hest, sist gang på en islandsponny på Island. Jeg er grusomt allergisk og får pustevansker, sier Brænne, som poserte med en lama på omslaget til andrealbumet og innså at han også var lamaallergiker. Nå prøver han å hente frem minnet av forbipasserende politihester når det kommer til anatomiske detaljer.

Image with visual paralax effect

Prosessen rundt Bendik Brænnes kunstdebut – og antagelig også finale – ble festet til film av Nikolai Grasaasen, som også er bandmedlem. Foto: Gitte Johannessen / NTB

Det er fulle hus for tiden, og vi anbefaler sterkt å booke bord på forhånd! Dessverre må vi ofte avvise hyggelige gjester i døren. Ring oss mer enn gjerne, eller send en mail til booking@trollrestaurant.no 😃

Posted by Troll on Måndag 19. juli 2021

For første gang

Hver gang Bendik Brænne gir ut et album, blir han nominert til Spellemann. Debutalbumet fra 2013, «How To Fake It In America», vant en harpe. Andrealbumet «Do You Know Who I Think I Am» fra 2014 ble nominert, og også hans foreløpig siste skive, fjorårets «The Last Great Country Swindle», har vinnersjanse foran Spellemann-showet i februar.

– Maleriene er noe jeg gjør for første gang. Det er som å ta opp de første 50 gangene jeg spilte saksofon. Som singel, 30 år gammel saksofonist har jeg mye fritid. Og hobbyen min, som var å spille, er blitt yrke. Jeg hadde lyst til å finne noe jeg kunne koble av med, noe som gjorde at jeg følte meg hel, sier Brænne muntert ironisk med referanse til Sigurd Wongraven i Satyricon som ble vinekspert og Bruce Dickinson i Iron Maiden som tok til vingene.

Han konstaterer tilsynelatende litt trist mens en snodig hest vokser frem på papiret:

– Dette var ikke det riktige. Familien lurte på om jeg arvet noe talent fra farfar, en landskapsmaler som ble antatt til Høstutstillingen, men det avkreftes herved.

Punkrock neste

For det hjalp ikke å være i besittelse av kunstnerfarfarens staffeli. Ikke gjorde øvelse mester. Ei heller å ha vært med på å vinne Bragepris i litteratur i 2010. Dette for en av de fire barnebøkene om gårdsdyr som Bendik var med på å dikte frem historie til sammen med faren, den nå avdøde skuespilleren, forfatteren og dramatikeren Trond Brænne.

Av ham lærte sønnen gjennomføringsmentalitet: At man skal fullføre det man begynner på.

– Jeg er glad i å ferdigstille prosjekter, selv om det ikke er noe gøy, sier han til NTB om motivasjonen bak kunstprosjektet, som han håper skal selge nok til at han kommer et stykke på vei med fotturen i Japan.

Maleriutstillingen «Mine 50 første» henger 10. og 11. februar i galleriet kalt Kunstgjødsel. Bendik Brænne er i mål med maleriantallet, og kan dermed trygt sette kursen for Trondheim Calling førstkommende helg. Der stiller han med fullt band, før det venter festivaler til sommeren. Han kan røpe en nyhet til NTB:

– Jeg jobber med et nytt bandprosjekt. Det blir mer punkrock, sier Brænne, som synes det er «sjukt hyggelig» å være nominert for tredje gang til en Spellemann i countryklassen for en plate som iTromsø-anmelderen kalte «en orgie av skamløs fantasi». Men altså lite ren country.

– Nå er countrysvindelen komplett, sier opphavsmannen fornøyd.

Kort om Brænne

* Har begått fire barnebøker i «Dyra på gården»-serien sammen med faren, den nå avdøde skuespilleren Trond Brænne, og søsteren Kaia – til Bragepris- og Kulturdepartementpris-nominasjoner.

* Som studiomusiker har han spilt med en hærskare norske artister, blant dem Amund Maarud og Kurt Nilsen, og han spiller saksofon i mariachibandet Los Plantronics.

* Soloutgivelser: How to Fake It in America (2013) med Spellemann i countryklassen, EP-en «Aloha from Torshov (2013), «Do You Know Who I Think I Am» (2014) og «The Last Great Country Swindle» (2017), begge Spellemann-nominert.

* Skriver låter sammen med hjerneforskerbror Mattis Brænne Wigestrand.

* Aktuell med: Maleriutstillingen «Mine 50 første» 10. og 11. februar, og konsert på Trondheim Calling 2. februar, før Spellemannshowet 25. februar.