De siste årene har vi sett en kraftig dreining mot sparing på konto. Det siste året har 9 av 10 nye sparekroner gått til kontoprodukter hos oss. For et par år siden var bildet et helt annet. Da gikk bare halvparten folks sparepenger inn på konto i banken.
En undersøkelse som Ipsos MMI har utført for DNB understøtter at folk har liten tro på aksjesparing. På spørsmålet om hvilke investeringsformer folk tror vil gi best avkastning de neste fem årene svarte 14 prosent aksjefond og 15 prosent banksparing. Aller mest tro hadde de imidlertid på investering i bolig, hele 65 prosent svarte det.
Tar de feil? Både ja og nei. Historisk sett har aksjemarkedet gitt bedre avkastning enn både bolig- og banksparing, men tar vi utgangspunkt i dagens kurser, så skal vi noen år tilbake før vi får bekreftet det. Det betyr imidlertid ikke at det er dumt å investere litt av de langsiktige sparepengene i aksjeprodukter nå.
Tvert imot. Kursene er fortsatt på et lavt nivå, og sannsynligheten er absolutt til stede for at du vil få bra avkastning i løpet av de neste fem til ti årene. Vi må imidlertid ta høyde for at det kan komme ytterligere kursfall eller at aksjemarkedet vil svinge mye før vi kommer så langt.
Nye sparekontoer
Europa er jo fremdeles preget av statsgjeldkrisen, og mange er usikre på om dette før eller siden kan komme til å påvirke privatøkonomien vår og norsk næringsliv negativt. Det er nok litt av grunnen til at mange foretrekker å spare kun på konto i banken. Trygghet er for folk flest viktigere enn god avkastning. Og det har vi som bank tatt innover oss. DNB har i løpet av det siste halvåret utviklet nye kontoprodukter som Superspar og Barnas boligkonto som gir forholdsvis høy rente, men kontosparing vil aldri kunne gi aksjemarkedets avkastningsmuligheter.
Tommelfingerregel
Jeg anbefaler som oftest fondssparing som del av den langsiktige sparingen, og helst fondssparing gjennom spareavtaler fordi det reduserer risikoen. Jeg anbefaler ikke noen å spare kun i aksjefond. Mitt generelle spareråd er at du først og fremst bør prioritere nedbetaling av boliglån til du er innenfor en komfortabel belåningsgrad.
Like viktig er det at du sparer opp en buffer på bankkonto tilsvarende cirka tre månedslønner til uforutsette utgifter. Ytterligere sparing bør imidlertid skje på flere måter og planmessig. Med det mener jeg at du bør sette opp konkrete mål og spare jevnt både på konto i banken og i aksje- eller indeksfond, slik at du også får et sparebein i aksjemarkedet hvor avkastningsmulighetene er større.
Men tommelfingerregelen bør være at du har et tidsperspektiv på minst seks år for sparingen i aksjefond og at du ikke tar mer risiko enn du tåler eller er komfortabel med.
Folk er så forskjellige når det gjelder vilje til å ta risiko, kvinner og menn ikke minst. Noen få, derav flest menn, jakter på best mulig avkastning og er villige til å ta den risikoen det innebærer. Men for de fleste nordmenn er behovet for trygghet større enn behovet for bedre avkastning. Det gjelder også folk her, erfarer jeg. Sparer de kun i banken vet de at de i hvert fall får avkastning – om enn ikke like mye som de kan få hvis de har et sparebein i aksjemarkedet.