-Trist om kortreist mat blir en trend for gourmeter og hipstere

Nyheter: - Jeg skulle ønske flere samlet seg ved kjøkkenbordet i hverdagen. Vi må gjenreise den norske måltidskulturen, sier Inge Johnsen. Ildsjelen bak Liantunet i Trondheim er tildelt Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris.

– Vi må gjenreise den norske måltidskulturen, sier Inge Johnsen. Ildsjelen bak Liantunet i Trondheim er tildelt Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris.

– Å få en pris i Ingrid Espelid Hovigs navn, det føles like stort som å få Kongens fortjenstmedalje, sier han i en pressemelding.

Det var en rørt ildsjel og leder av Liantunet, kokk Inge Johnsen, som torsdag ble tildelt Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris. Prisen ble overrakt av Landbruks- og matminister Jon Georg Dale.

Det er fulle hus for tiden, og vi anbefaler sterkt å booke bord på forhånd! Dessverre må vi ofte avvise hyggelige gjester i døren. Ring oss mer enn gjerne, eller send en mail til booking@trollrestaurant.no 😃

Posted by Troll on Måndag 19. juli 2021

-Trist med tomme bord

Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris deles årlig ut til en person som har utmerket seg innen ”mat, sunt kosthold og matkultur med hovedvekt på det norske”.

Johnsen er særlig tildelt prisen for sitt brennende engasjement for å gi barn, unge og andre en matnyttig opplæring. Han leder Liantunet, hvor barn får komme på besøk for å lære å lage mat av kortreiste råvarer. Her lager de for eksempel fiskekaker av fersk hyse, eller koker blåskjellsuppe på bål. På Liantunet legges også stor vekt på måltidskultur: Å samles ved maten.

– Jeg synes det er trist å tenke på at det står kjøkkenbord i Norge hvor familier ikke setter seg ned og spiser sammen i hverdagen. Matkultur handler om mer enn næring, om mer enn å spise oss mette, sier Johnsen, som i takketalen husket seg tilbake til de daglige samlingene og fellesskapet ved besteforeldrenes bord på gården hjemme i Fosen.

Frykter klasseskille

Noe av det Johnsen brenner for er at god mat skal være en naturlig del av alles hverdag, ikke bare hos de mest ressurssterke.

– Da jeg var liten, var det barn fra velstående hjem som hadde sjokoladepålegg på ”kakskiva”. Vi fra husmannsheimen hadde leverpostei, sant. I dag er det motsatt. De ressurssterke, de sender barna på skolen med gulrot og grovbrød. Mens de med dårligere råd…?

Han frykter vi kan få et mat-klasseskille.

– Vi ser jo at kortreist mat er i vinden, og det er bra, men det er trist dersom det forblir en trend kun for gourmeter og hipstere, sier Johnsen.

– Skal endringene virkelig forslå, må den kortreiste, gode maten ligge i hverdagshandlekurver, ikke bare i eksklusive papirposer. Hvermansen må få eierskap til god, lokal mat. Lokalmaten er overalt og den trenger jo ikke være dyr. Det er bare å kjøpe og spise den, men vi må lære folk hvordan. Det er her jeg mener vi må begynne med unger, sier Johnsen.

Etterlyser større satsing

Johnsen er opptatt av at barn må få matnyttige skoledager. Han vil at barn skal lære å lage god mat av gode råvarer fra nærmiljøet sitt, fra fiskeren og bonden.

– De må lære å lage og spise mat som er rettferdig ovenfor kroppen, miljøet, lære at vi ikke trenger å velge mat som ødelegger fattiges matfat, sier prisvinneren. Han er ikke redd for å etterlyse en satsing fra politisk hold:

– Se hvor flinke vi er til å støtte barneidrett! Se som vi støtter kulturuttrykk som rock og pop med egne sentre i Trondheim og Oslo. Men hvor er satsinga på opplæring i norsk mat og matkultur? Ja, hvor satser vi på kanskje det mest grunnleggende av alt, maten vår?

– Lutfattige uten Espelid Hovig

Prisen, som er på 30.000 kroner, ble opprettet som en hyllest til Espelid Hovig på hennes 70-årsdag. Blant tidligere vinnere finner du Andreas Viestad, Henry Notaker, Arne Brimi og Wenche Andersen.

Juryen kaller Johnsen et fyrårn innen norsk lokalmat. Selv sier han at han regner prisen som en pris til hele det engasjerte teamet på Liantunet.

– Og vi er veldig stolte av at vi har fått prisen som er i nettopp Ingrid Espelid Hovigs navn. Hadde vi ikke hatt henne, ville vi vært lutfattige i norsk matkultur i dag. Hun sto rak og snakket om norsk mat og kultur gjennom mens vi la ned husstellskolene, industrialiserte matproduksjonen og løp fra den gamle matkulturen, sier Johnsen.