Rundt 300 nordmenn får nye hornhinner hvert år.

I fjor måtte de hente 65 prosent av hornhinnene fra utlandet.

Også de to andre sykehusene her i landet som utfører hornhinnetransplantasjoner har et stort underskudd på norske donorer. Haukeland universitetssykehus i Bergen har gitt opp å ha egen hornhinnebank.

– I Oslo har tilgangen bedret seg de siste årene. Vi har egne hornhinner til 60-80 prosent av transplantasjonene. Resten kjøper vi fra USA, sier professor Liv Drolsum ved Oslo universitetssykehus.

Sykehuset utførte 130 hornhinnetransplantasjoner i fjor.

Fram til 2008 ble hornhinner fra obduserte brukt ved transplantasjoner i Norge uten at pårørende ble informert. Etter at NRK-programmet Brennpunkt omtalte praksisen, satte daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen foten ned for praksisen.

Vanskelig spørsmål

Hornhinnen er den fremre, gjennomsiktige delen av øyet. Kun små endringer i vevet kan gi store endringer i synet. Skader, sykdommer, infeksjoner og arvelige tilstander er de viktigste årsakene til at hornhinner må byttes.

– Mange nordmenn er nok ikke klar over at de kan donere hornhinner etter sin død på lik linje med livreddende organer. Mens kun 0,4 prosent av de som dør årlig kan være donor av livreddende organer, kan rundt 70 prosent av de som dør på sykehus være donorer av hornhinner, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund.

Ved donasjon fjernes øyet til den døde, og et kunstig settes inn.

– For pårørende kan det oppleves sterkt å få spørsmål fra sykehuset om å få hornhinner av den døde. Øynene kalles gjerne sjelens speil, å se assosieres tett med livet. Det kan derfor føles belastende for familien å si ja til å gi bort hornhinner uten å vite hva den døde selv tenkte og mente om det, sier Haugo.

– Si ifra på forhånd

Norges Optikerforbund og hornhinnebankene ber flere nordmenn gi sine nærmeste beskjed om at hornhinnene skal komme andre til gode når de dør. Da slipper de etterlatte å ta stilling når det passer som dårligst.

– Fordi så få pårørende har hørt om hornhinnedonasjon kan det være en påkjenning for legene å ta opp et sånt tema i en sorgsituasjon, sier Liv Drolsum.

En måte å si ifra på forhånd på, er å fylle ut et donorkort.

– I den nyeste utgaven av donorkortet sier du deg villig til å donere organer og vev, som hornhinner er, sier daglig leder Hege Kuhle i Stiftelsen Organdonasjon.

Du havner ikke i noe offentlig register. På kortet erklærer du at to av dine nærmeste vet at det er din vilje å donere organer og vev.

Kortet er ikke spesifisert på bestemte organer eller type vev, men dekker alt. Livreddende organer er hjerte, lunger, nyrer, lever og bukspyttkjertel. Eksempler på vev er hornhinne, bensubstans og hud.

– Du kan ha et ferdig utfylt donorkort liggende i lommeboka eller nedlastet som app på mobilen. Det viktigste med kortet er likevel at dine nærmeste har fått beskjed, sier Kuhle.

Om hornhinnedonasjon:

¤ Alle mellom 15 og 100 år kan donere sine hornhinner.

¤ De fleste har friske hornhinner selv om synet har vært dårlig.

¤ Donors utseende blir ikke påvirket av hornhinnedonasjon.

¤ Hornhinnedonasjon forsinker ikke begravelsen.

(Kilde: St. Olavs Hospital)

Her finner du donorkortet på nett, og informasjon om det: www.donorkort.no