Seniorrådgiver John Spilling i Ipsos sitter med resultatene fra undersøkelsen Middagsdagboken 2017, som kartlegger et representativt utvalg av befolkningens middagsvaner, dag for dag.
– Generelt kan vi si at mandag til torsdag er vi fullstendig på autopilot, mens de tre neste dagene skal vi kose oss. På hverdagen skal det gå fort og greit, mens fredag, lørdag og søndag bruker vi mer ressurser på maten. Særlig lørdag bretter vi opp ermene og bruker litt tid, og søndagsmiddagen står også sterkt fremdeles, særlig utenfor byene, sier han til NTB.
– Kan dere se noen effekt av markedsføringen av mandag som kjøttfri dag?
– Vi ser at i løpet av hele uka utgjør middager med proteinerstatninger 1 prosent, som egentlig er mye. Dette er middager der man tradisjonelt ville hatt fisk eller kjøtt, men inntar måltidet uten det. Men det er ikke nødvendigvis på mandagen det skjer, sier Spilling.
Kjøtt på mandag
Mandag var trolig den dummeste ukedagen man kunne valgt som kjøttfri, ifølge Spilling, siden det er den store restedagen da vi spiser opp kjøttmat som er igjen etter helgen. Seniorforsker Annechen Bugge i Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) bifaller, og påpeker at vi har lang tradisjon med kjøtt på mandag, helt tilbake til da nordmenn spiste mest fisk på hverdagene.
– Men søndag var helligdag og fiskerne jobbet som regel ikke, så da ble det ikke fisk mandag. I stedet spiste man rester. Etter at vedkomfyr med ovn kom, ga det mulighet til å tilberede større kjøttmåltider, som søndagsstek, og slik ble mandag den store kjøttrestedagen, sier Bugge.
– Det er den fremdeles, påpeker Spilling.
Fisketirsdag
Fisk var tradisjonell middag tirsdag, onsdag og torsdag i Norge, særlig tirsdag var fiskedagen. Vi spiser ikke lenger like mye fisk, og fersk sjømat, særlig skalldyr, er flyttet til helga som kosemat.
– Fredag er den store rekedagen. Reker er faktisk vår tredje største rett da, etter pizza og taco, sier Spilling.
– Pizza er større enn taco på fredag?
– Pizza er Norges største middagsrett hver eneste dag hele uka. På fredag spiser 13,5 prosent pizza til middag, mens 12,6 prosent spiser taco, det er mye det også. Dette helnorske fenomenet tacofredag har gått fra å være en trend til å bli norsk matkultur. År etter år har det blitt spådd at tacoens tid er over, men den fortsetter å stige i popularitet, sier matforskeren.
Småtreige
Noen norske ukedagsvaner er veldig regionale og fremdeles godt befestet, som komletorsdag på Vestlandet og sodd på søndag i deler av Midt-Norge. Kjøttmiddager lørdag og søndag står også veldig sterkt, på søndag gjerne i kombinasjon med kål, som i fårikål.
– Nordmenn er ganske treige til å prøve noe nytt, for eksempel er Sverige langt foran når det gjelder å ta til seg nye trender. Det er Sverige og Japan globale aktører prøver seg på først med nye produkter, sier Spilling.
Bugge i SIFO sier at det er fredager og lørdager vi normalt tester noe nytt, kanskje fordi det er da vi har energi og overskudd til å sette oss inn i noe annerledes. Nøkkelen til suksess i Norge er ofte produkter og framskritt som kombinerer våre viktigste prioriteringer for mat: Det skal gå fort og enkelt, alle skal like det og det skal helst være sunt. Ferdiggrøt og grøttrend kan slik sett ha bidratt sterkt til lørdagsgrøtens comeback.
– Da stavmikseren kom, så vi at hjemmelaget rotmos vant terreng på bekostning av salaten. Den renskårne kyllingfileten har vært en suksesshistorie, enkel og sunn. Tacoen havner nok også i den kategorien, barnevennlig og grei å tilberede og tilpasse, sier Bugge.