– Larver og insekter blir den nye sushien

Nyheter: Insekter kravler seg sakte inn i kosten

Norges første larvebrød solgte over all forventning. Vafler med larvemel har fått tommel opp. Larver er utsolgt på Østlandet og spås å bli «den nye sushien».

Norges eneste produsent av insekter til menneskeføde, Larveriet på Voss, har i år testet flere produkter og har flere på vei.

– Samlet sett slo nok larvebrødet best an, og bredest, siden det er lavterskel for «insekt-debutanter» å smake når insektene er usynlige. Samtidig ble vi overrasket over at larvesnacks har vært så populært, sier larvegründer Marie Rødsten Sagen til NTB.

Butikkene på Østlandet er for tiden utsolgt for produktene de har i dag: Larvesnacks naturell, med chilismak og larver i løsvekt.

Kronprinsesse Mette Marit og kronprins Haakon under visningen av posten “Uten insekter – ingen mat” hvor kronprinsessen nektet å spise siriser, melbiller og gresshopper under besøket på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås torsdag. Kronprinsen derimot tok en bit av brownie med melbiller til pynt. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Unge er positive

I sommer prøvde Smarthotel insekter som mat, med larvevafler servert i Tromsø, Hammerfest, Sandnes og Oslo. I Hammerfest fikk hele 700 personer smake på én helg. Denne uka var det gode tilbakemeldinger på vaflene som ble servert til forbipasserende i St. Olavs gate i Oslo.

Erfaringen er at barn og unge generelt er mer åpne for nye ting, inkludert insekter som mat. Larvebrødet solgte for eksempel godt til barnehager og skoler i forbindelse med temaet «framtidens mat».

– Samtidig er vår erfaring at initiell skepsis fort går over til begeistring for folk i alle aldre, også pensjonister. En viktig faktor er settingen insektene blir presentert i, og hvis flere smaker, blir stort sett alle med, sier Sagen.

Norge satser

Men poenget er ikke å få noen til å smake på noe bare for å få et grøss. Det skal likes og bli en naturlig del av kosten, noe FN sa i 2013 er en nødvendighet for verdens befolkning om det skal bli nok mat til alle på en bærekraftig måte i 2050. På verdensbasis har insekter til menneskeføde tatt av de siste fem årene, og Norge er på gli.

I store deler av EU var det fremdeles ulovlig å produsere insekter til menneskemat i fjor, ifølge en oversikt fra Entonation. Norge har hatt egne regler og fulgt med på utviklingen i EU, og mandag 14. oktober bevilget Hedmark fylkeskommune 750.000 kroner til det internasjonale prosjektet KLIPP (Klimasmart proteinproduksjon). Det skal se på mulighetene for storskalaproduksjon av insekter til menneskemat og dyrefôr i Skandinavia for det europeiske markedet.

I begrunnelsen for støtten påpekes det at nye lover i EU fører til at flere insektarter vil bli godkjent som mat i nær framtid, og det vil åpne opp for et voksende marked for spiselige insekter.

Drømmen om IKEA

Marie Rødsten Sagen i Larveriet minner om at mange delikatesser, som sushi, startet som uglesett fattigmannsføde. Larveriet jobber nå med larveøl, -ost og -sjokolade. Meny og Bakehuset vurderer å reintrodusere brødet og utvide salget nasjonalt.

– Selvfølgelig er det en kulturell barriere der som vil ta årevis å bryte ned, men samtidig så er det kun det – kulturelt, sier Rødsten Sagen.

KLIPP-prosjektet i Hedmark samarbeider med svenskene, og IKEA har allerede utviklet burgere og kjøttboller med insekter i samarbeid med Space 10 , men foreløpig ikke introdusert dem for salg. Det kan Larveriet tenke seg å bli med på.

– På sikt vil vi veldig gjerne samarbeide med svenskene om å revolusjonere kjøttbollene deres, sier Sagen.

Fakta om behov for spiselige insekter:

* Ifølge FAO (Food and Agriculture Organization i FN) i 2013 må den globale matproduksjonen nesten dobles for å møte behovet til en verdensbefolkning på ni–ti milliarder mennesker.

* Konklusjonen til FN var at siden spiselige insekter alltid har vært en del av menneskers kosthold i mange kulturer, bør moderne vitenskap i alle land tas i bruk for å bruke insekter i kostholdet i større grad.

* Motstemmer har hevdet at tradisjonell matproduksjon kan effektiviseres og forbedres slik at behovet for å spise insekter for mennesker ikke er så stort likevel.

* Produsert i stor skala og på matavfall koster proteiner fra insekter både miljø og lommebok mindre enn produksjon av kjøtt, fisk og sjømat.

* Etter FN-rapporten har produksjonen av spiselige insekter økt på verdensbasis, men den er langt fra å være klimanøytral eller billig.

* Det globale markedet er estimert å bli verdt 1,53 milliarder amerikanske dollar for investorer i 2021, nærmere 14 milliarder kroner.

* Det vestlige markedet har allerede begynt å etterspørre et større utvalg av varer som proteinbars basert på gresshopper og larver.

* Andre varer med insektmel inkluderer kjeks, knekkebrød, supper, pasta, desserter, smoothies, brød, chips og kakemikser.

Kilder: FAO , Forbes og Interesting Engineering