Sommermat er for mange identisk med kjøttstykker fra grillen. Men verken prisstigningen eller kostholdsrådene tilsier at dette er smart mat. Så hva skal vi spise i stedet?

– Løsningen på alle våre problemer er grønnsaker. Det er sunt, godt, miljøvennlig og oftest rimeligere, sier Christopher Sjuve. Han er kokk, skribent, programleder og bærekraftsrådgiver i Sustainability.

Sjuve er ikke fremmed for at den anbefalte løsningen kan høres kjedelig ut, og at kostholdsråd ofte kan virke vel stramme.

– Hvis forskerne sier at, la oss si agurk, er veldig sunt, så vil du jo ikke bare spise agurk. Et eller annet sted går grensa for hvor flat man skal legge seg for slike råd. Så mitt råd er å velge den gylne middelvei.

Denne veien består blant annet av å gjøre noe litt sprekt med grønnsakene.

Fargelegg grillen!

– Grillen er svart, den må du fargelegge med rødt og grønt, for eksempel med paprika. Del dem i to og legg dem på grillen. Det gjør ikke noe om de blir litt svartbrente. Så hakker du opp paprikaen og blander den med fetaost og timian, og vips så har du en god sommerrett!

En annen grønnsak Sjuve synes er god på grillen, er aubergine.

– Mange sier at de ikke liker aubergine, det skjønner jeg ikke noe av.

Trikset her er å ha en litt enkel saus klar, for eksempel pesto eller aioli. Så grillen du auberginen i skiver og blander det sammen.

Ifølge Sjuve blir paprikaretten og aubergineretten til sammen en super middag.

Lett

– Det man også skal huske på, er at det er vanskelig å grille et kjøtt riktig, mens det er lett å få til grønnsakene, understreker han.

Han løfter fram aioli som det perfekte tilbehøret til nær sagt hva som helst.

– Alle bør lære seg å lage hjemmelaget aioli, mener han.

Blant grønnsakene mange av oss glemmer i det daglige, nevner han fennikel og kål.

– Fennikel er fin å bake i ovn eller på grillen. Kål er det fort gjort å overse når vi skal grille. Men spisskålen, for eksempel, den kan grilles. Kutt den i kvartbiter og brun den på grillen. Server med urteaioli, tipser Sjuve.

Råmarinert fisk

Ønsker man proteiner fra dyr, er ceviche et smakfullt alternativ.

– Det er en perfekt sommerrett, fastslår han.

I en ceviche marineres rå fisk eller skalldyr i lime- eller sitronjuice. Når fisken har ligget i marinaden i 30 til 45 minutter, er den «kokt» av syren i sitrusfrukten.

Laks er blitt dyrt, men til en ceviche trenger du ikke så mye.

– Her holder 300 gram laks til fem personer. Server det med for eksempel jordbær og selleristang.

Sjuve trekker fram to fiskearter som ekstra gode og rimelige. Ingen av dem er rødlistet.

– Det er ikke så lett med fisk lenger, av mange årsaker. Men to skiller seg ut. Makrellen, som lenge har hatt et harrystempel, ufortjent sådan, er skikkelig god. Den kan ikke ligge så lenge i fiskedisken, så den må selges fort.

Den andre fisken er sei

– Det eksisterer en seiglivet myte om at sei er en kjedelig fisk. Det stemmer ikke. Men det er mye av den, og den er billig.

Ifølge Sjuve er den dessuten enkel å tilberede. Fisken stekes kjapt i pannen, og serveres med smør og litt brunet løk til. Når det gjelder frossenfisk, er han mer usikker på om det er å anbefale.

– Med fare for å høre snobbete ut er jeg litt skeptisk til fisk som man ikke kan se hva har vært. Men det kan funke i suppe eller grateng.

Reker og skjell

Frosne reker, derimot, er Sjuve svært positiv til.

– Ferske reker er helt vilt dyrt, så finner du billige, frosne reker er bare å ta det med. Det er ikke noe poeng å være jålete med opptiningsprosessen. Bare spre dem utover benken en times tid, så er de klare.

Et annet sjømattips er blåskjell eller norske østers, som Sjuve sier er både miljøvennlig og sunt. Førstnevnte er ofte meget overkommelig priset, sistnevnte er det verre med.

– Problemet er at vi ønsker oss mat som både er billig, god og sunn. Dessverre er det slik at sunn mat ofte er dyrere enn usunn. Så et sparetips er faktisk å spise litt mindre. Vi har nemlig lett for å spise for mye. Hvis du spiser til du er mett, så har du egentlig spist for mye. Det kjenner du etter middagen. Hvis du stopper å spise litt tidligere, kan du også lage litt mindre mat.

FAKTA: Sterk prisvekst

– Ifølge SSBs konsumprisindeks har prisene på matvarer økt med i underkant av 7 prosent fra desember til mai, sier Marthe Hårvik Austgulen, forsker ved Forbruksforskningsinstituttet Sifo ved Oslo Met.

Prisøkningene har vært størst innenfor kategoriene «grønnsaker» (13,6 %), «frukt» (12,3 %) og «sukker, syltetøy, honning, sjokolade og sukkervarer» (10,6 %). Økningen har vært lavest innenfor kategoriene «mineralvann, leskedrikker, frukt- og grønnsakjuice» (2,1 %), «melk, ost og egg» (3,8 %) og «brød og kornprodukter» (4 %).

– Med andre ord er det ikke et veldig tydelig skille mellom sunne og usunne produkter når det gjelder prisvekst de siste månedene, sier forskeren.

Hvert år publiserer Sifo ut et såkalt referansebudsjett, der de beregner hva det koster å leve for ulike typer husholdninger.

– I vår siste oppdatering, som var basert på priser målt i februar/mars, så vi en stor prisvekst for mat og drikke. Vi så en spesielt stor prisøkning for fersk fisk, frukt og grønnsaker og kaffe, men det var også usunne produkter som hadde økt i pris, sier Austgulen.

En av eksempelhusholdningene i referansebudsjettet er en kjernefamilie med mor, far og to barn på 5 og 11 år. I februar 2022 var kostnadene til «mat og drikke» 11.210 kroner for denne familien. I februar 2023 hadde disse kostnadene steget til 12.920. Denne veksten tilsvarer 20.520 kroner over et helt år.