Det er de to målene som Trondheim kommune, Samarbeidsgruppen Midtby’n og Næringsforeningen i Trondheim, satte seg tidligere i år. Spørsmålet er hvorvidt målene er i overkant ambisiøse i lys av at pilen har pekt nedover i en del år, og at flere hundre tusen kvadratmeter med nytt handelsareal er etablert på Tiller og Lade-Leangen på relativt kort tid. Og nå kommer det Sirkus til byen…

– Vi skal klare det

Jarle Pettersen, leder i Samarbeidsgruppen Midtby’n, er imidlertid optimist på vegne handelsnæringen i bykjernen.

– Det er et høyt mål, og det blir tøft. Ingen tvil om det. Men det er helt klart overkommelig, fastslår han.

– Omsetningen i Midtbyen har gått ned siden 2000. Hvordan skal dere klare å snu trenden og samtidig oppnå 5 prosent vekst hvert år de neste fem årene?

– Det er flere grunner til at vi skal klare det. Samarbeidet mellom medlemmene i Samarbeidsgruppen Midtby’n er meget godt. Vi ser nå de positive resultatene av felles åpningstider for butikkene i midtbyen. Og vi har vel aldri hatt så god dialog med politikerne og Trondheim Kommune som akkurat nå. Vi har fått åpningen av Nordre Avlastningsvei. AtB sitt kollektivtilbudet er forbedret kraftig og alt tyder på at parkeringsmulighetene for de som kommer med bil er i ferd med å bli bedre, sier Pettersen.

Markedsandeler

I 2000 var Midtbyen jevnbyrdig med Lade/Leangen og Tiller  i detaljhandelsomsetning. I 2010 er konkurransekraften svekket

Lade/Leangen og Tiller har tatt betydelige markedsandeler på bekostning av Midtbyen. I 2010 hadde Midtbyen 15,6 prosent av omsetningen i detaljhandelen i Trondheim. I 2000 var markedsandelen på 21,3 prosent.

Holder man utenfor møbler, hvite- og byggvarer så står Midtbyen for en andel nær 25 prosent. Omsetningen i Midtbyen har økt de siste seks årene, men omsetningen har økt betydelig mer på Lade/Leangen og på Tiller. Korrigert for prisstigning har omsetningen i Midtbyen totalt sett gått ned.

Utfordrer fra øst

2011 viste derimot en vekst i omsetning i midtbyen, trolig på grunn av den midlertidige stengingen av KBS. KBS oppstår imidlertid under navnet Sirkus i disse dager og er hele tre ganger større enn det gamle senteret.

– De er utvilsomt sultne på å ta markedsandelene tilbake.

– Hvor Sirkus kommer til å gjøre innhugg gjenstår å se. Noe kommer de helt sikkert til å ta fra midtbyen, men også andre kjøpesenter og handelsområder utenfor bykjernen kommer nok til å merke konkurransen. City Lade er ferdigstilt i 2014 så det gjenstår fremdeles flere år til handelssituasjonen i Trondheim har satt seg for å si det slik, sier Jarle Pettersen.

Det skal nevnes at midtbyen har hatt en omsetningsvekst på hele 4 prosent i 2012. Og det er før julehandelen, som tradisjonelt er en særdeles god periode for midtbyhandelen, har startet.

Hvis man slår sammen alle kjøpesentrene utenfor bykjernen så har de likevel færre butikker enn midtbyen har. Mangfoldet i butikkmiksen kan ingen slå. På et kjøpesenter går man for å handle, ikke for å oppleve som man gjør i midtbyen.

Forskjellige fortrinn

– Midtbyen sitt kanskje viktigste fortrinn er at handelen her finnes i kombinasjon med andre servicetilbud og attraksjoner samt at den er et knutepunkt for all kollektivtrafikk. Kjøpesentrene utenfor har på sin side en konkurransefordel ved at de i større grad har en felles organisering som gir stordriftsfordeler på salg, markedsføring, drift og vedlikehold, parkeringsmuligheter, samt mulighet til å styre butikksammensetning og plassering, sier Pettersen.

Han mener at butikkene i midtbyen kan adoptere flere av konkurrentenes konkurransefordeler.

– Det handler om samarbeid mellom alle parter. Og her skal vi bli enda flinkere. Her er det også utrolig viktig at vi videreutvikler det gode samarbeidet vi allerede har med Gårdeierforeningen i Trondheim og City Manager, understreker han.

Mangfold

City Manager Eileen Brandseeg i City Management, som er eid av Trondheim Kommune og Gårdeierforeningen i Trondheim, legger vekt på å rendyrke totaliteten i handleopplevelsen i midtbyen.

– Hvis man slår sammen alle kjøpesentrene utenfor bykjernen så har de likevel færre butikker enn midtbyen har. Mangfoldet i butikkmiksen kan ingen slå. På et kjøpesenter går man for å handle, ikke for å oppleve som man gjør i midtbyen. Det er et fortrinn vi må spille på i enda større grad, sier Brandsegg.

Jarle Pettersen er enig.

– Gårdeierforeningen har langt på vei ansvaret for at mangfoldet opprettholdes og videreuvikles når de leier ut areal. I en levende midtby må kjedebutikker og mindre nisjeaktører gå hånd i hånd, fastslår han.

Midtbyen definerer Trondheim

Det var i 2011 nesten 1200 ulike aktiviteter og arrangement av forskjellig størrelse og omfang i midtbyen. Brandsegg mener det blir viktig å markedsføre disse som en integrert del av handleopplevelsen.

– Vi snakker igjen om å utnytte de naturlige fortrinnene vi har, sier hun.

Pettersen trekker også inn rollen en pulserende bykjerne har for turismen.

– Det er opplevelsen av midtbyen som i stor grad definerer det inntrykket som de får av byen Trondheim. Ikke hvorvidt Trondheim har fantastiske kjøpesenter utenfor midtbyen, sier han.

Liv laga med hjemmelaget kosmetikk

– For oss var det helt naturlig å etablere oss i en urban setting som midtbyen. Jeg tror vi når kundegruppene våre best her.

Det sier Elin Sæterli, daglig leder i Lush. Nisjebutikken som har spesialisert seg på hjemmelaget kosmetikk, etablerte seg i nybygget i Nordre i 2009 og har sakte men sikkert opplevd vekst de drøye tre årene de har holdt åpen.

– Vi er en relativt liten butikk, men vi fyller en etterspørsel. Vi baserer oss i all hovedsak på «word of mouth» for å nå kundene våre.

Rom for forbedringer

Sæterli legger ikke skjul på at det er utfordringer ved å drive handel i midtbyen.

– Jeg synes at Samarbeidsgruppen Midtby’n legger litt for tøffe føringer på små nisjebutikker som oss. Spesielt i forhold til det å ha felles åpningstider. Jeg har stor forståelse for at vi i midtbyen må samarbeide, men grunnen til at mange mindre butikker som oss velger å etablere seg utenfor kjøpesenter er at vi ønsker å kjøre en mer individuell linje. Vi kan bidra med mye vi også, sier Sæterli.

Hun mener videre at bedre framkommelighet vil bidra til økt vekst i midtbyen.

– Der tror jeg at jeg snakker for svært mange næringsdrivende i midtbyen. På vinterstid er det en risikosport å bevege seg på glattisen på fortauene samtidig som man skal navigere mellom brøytekantene. Da er det nok mange som foretrekker trygg grunn i de store kjøpesentrene.

Hun ønsker også at parkeringen i framtiden skjer i parkeringshus- og kjellere.

– Det vil åpne gate- og bybildet betraktelig.

Liker hårete mål

Senterleder ved Mercursenteret, Anette Vinje, er optimistisk til fortsatt vekst for handelsnæringen i Midtbyen de neste årene.

– I den økende konkurransen med kjøpesentrene utenfor midtbyen så blir det avgjørende at vi samarbeider stadig bedre. Da tenker jeg på like åpningstider, felles markedsføring og «Toilldager» for å nevne bare noen. Vi må bygge på at handleopplevelsen i midtbyen er annerledes og gjøre det attraktivt å dra på handletur til byen også etter klokken fire, mener Evjen.

Hun trekker frem viktigheten av et godt kollektivtilbud.

– Vi er et senter med en ung profil, så det er avgjørende for oss. Og kollektivtransporten har blitt mye bedre de siste årene, sier hun.

– Er en vekst i handelen i midtbyen på 25 prosent de neste fem årene realistisk?

– Det er et hårete mål. Vi liker hårete mål, avslutter hun lurt.

Flyttet til Heimdal

City Radio & TV-Service la tidligere i år ned driften i Midtbyen etter 20 år i Olav Tryggvasons gate etter at det for noen år tilbake ble forbudt med all stans i gata foran butikken.

Jarle Pettersen mener at det er trist at butikken flyttet fra midtbyen, men tror ikke det er starten på noen trend.

– Samarbeidsgruppen Midtby’n hadde nok valgt en annen løsning på problemstillingen enn politikerne. Det blir til syvende og sist en balansegang mellom tilgjengelighet og flyt i trafikkbildet. Faktisk har antallet nyetableringer i midtbyen vokst de siste årene, sier han.

Lettere å parkere

Parkeringsmuligheter har i alle år vært en hemsko for handelsnæringen i midtbyen og mange peker på dette som en gedigen bremsekloss i forhold til videre vekst. Erlend Solem, direktør i Trondheim Parkering, peker på flere viktige punkter som de har satt i gang for forbedre situasjonen for de som kommer til midtbyen med bil for å handle.

– Gode parkeringsmuligheter vil nok bli avgjørende om midtbyen skal klare vekst de neste årene. Det aller viktigste blir å få etablert en parkeringskjeller under Olav Tryggvasons Gate. Signalene vi har fått fra Trondheim Kommune, Miljødepartementet og Næringsforening i Trondheim er veldig positive, forteller han.

– Når kan en slik parkeringskjeller åpne?

– Første trinn kan tidligst stå ferdig allerede i 2014 om planene går gjennom.

– Riksantikvaren har kommet med innsigelser?

– Det er riktig, men jeg har godt håp om at vi kommer til en løsning. Det er et uttalt mål fra politikerne i Trondheim at parkeringen i midtbyen skal innendørs. Kjelleren under Olav Tryggvasons Gate vil være første steg for å nå det målet, sier Solem,

Ny teknologi

At gode parkeringsmuligheter er viktig for inntjeningen i midtbyen viser Trondheimsindeksen 2010 ganske klart. Kundene som bruker bil til Midtbyen bruker i gjennomsnitt 1046 kroner på varehandel. Kunder som bruker buss til Midtbyen bruker i gjennomsnitt 390 kroner på varehandel.

Solem trekker fram forutsigbarhet i parkeringsmulighetene i Midtbyen som svært avgjørende.

– Å kjøre rundt omkring i byen på måfå på leting etter en p-plass utrolig frustrerende og lite hensiktsmessig. Ikke minst for miljøet. Vi har derfor utviklet en app for mobil som gjør at du til enhver tid kan se hvor det er ledige plasser. Den samme appen gjør det også mulig å utvide parkeringstiden uansett hvor du måtte befinne deg. Den buksen eller jakken du nettopp har handlet kan bli veldig dyr hvis du får en parkeringsbot på toppen også, sier Solem.

Vil åpne Nordre i nord

I gatebruksplanen for Trondheim er det nå åpnet for å utvide gågaten i Nordre til å omfatte også biten fra Thomas Angells Gate til Olav Tryggvasons Gate i nord.

– Dette er noe vi stiller oss positive til, avslutter Pettersen i Samarbeidsgruppen Midtby’n.