FIRE-bevegelsen, som går ut på å spare seg økonomisk uavhengig lenge før pensjonsalder, begynner å få fotfeste i Norge. Her er supersparerens beste tips.

– For å lykkes med sparing må du finne et sparemål som er viktigere for deg enn det forbruket ditt er. Penger du bruker på noe som ikke gir deg verdi, er bortkastede penger.

Journalist og forfatter Anne Linn Kumano-Ensby (40) driver instagramkontoen @slikblirdurik, hvor hun deler spare- og investeringstips. Selv er hun tilhenger av den såkalte FIRE-bevegelsen, og har nå en tiårsplan om å bli økonomisk uavhengig innen fylte 50.

Bevegelsen, som står for «Financial Independence and Retire Early», kommer fra USA og begynner nå å få fotfeste i Norge. Den handler om å spare og investere så mye som mulig for å kunne gjøre hva man vil lenge før pensjonsalder.

– Da jeg først hørte om dette, hadde jeg alle de samme fordommene som jeg ser i diverse kommentarfelt nå, sier Anne Linn.

Bitt av sparebasillen

Utenom ønsket om å lære mer, var det først om fremst barnas fremtid som motiverte Anne Linn og mannen til sparing. Sammen har de tidligere utgitt boken «Postapokalypse nå! Håndbok i overlevelse», samt barneboka «Klar deg selv i naturen».
– Hver generasjon til nå har vært rikere enn generasjonen før, men nå virker det som at bolig- og jobbmarkedet er i en negativ spiral og at trenden kan snu. Det var først og fremst en sikring for barna vi begynte å spare til, forteller hun.

Halvannet år inn i prosjektet, i desember 2020, passerte hun en million investerte kroner. Første halvår av 2021 investerte hun tre ganger mer enn hun brukte.

– Når vi først begynte å lese om sparetiltak, skjønte vi fort at det var ganske lett å spare mer enn vi hadde trodd. Det har bare ballet på seg, og jeg har virkelig blitt bitt av sparebasillen. Nå sparer vi godt over halvparten av det vi tjener.

Siden prosjektets oppstart for to år siden var planen å skrive bok om å bli økonomisk uavhengig. Økonomisk uavhengighet vil i praksis vil si at familien har nok oppsparte midler til å kunne leve av avkastningene. Sammen med mannen fikk hun nylig stipend av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening for det videre arbeidet med boken «Slik blir du rik».

Kutt utgiftene

– Jeg hadde et ganske lavt forbruk fra før av, ut fra et rent miljøengasjement. Vi har blant annet alltid levd uten bil, og at jeg ikke spiser kjøtt gjør noe med forbruket. Jeg har aldri vært glad i å shoppe, men har likevel hatt for mange ting og brukt opp pengene mine, forteller Anne Linn.
Familien Kumano-Ensby tjener relativt gjennomsnittlig for en familie med to barn i skolealder, men forbruket er derimot litt unormalt. Dersom de skal kjøpe noe, kjøpes det brukt. Men den utgiften familien har klart å senke mest, er mat.

– Før var vi typisk innom butikken på vei hjem fra jobb, mens vi var sultne og skulle planlegge middag. Nå lager vi tre måneders matplaner, og handler en gang i uken.

– Vi spiser bedre, kaster mindre, og har halvert matbudsjettet. Jeg er veldig fan av å kjøpe rett fra bonden, og bruker rundt en tredel av matbudsjettet på det, sier hun.

På halvannet år har matbudsjettet blitt halvert, og familien sparer over 7000 kroner i måneden i forhold til tidligere. Anne Linn forteller at familien på fire nå bruker mindre penger på mat hver måned enn det som kommer fram i SIFOs referansebudsjett – som av mange regnes som svært nøkternt. Stort sett går det i vegetarmiddager eller retter med villfanget fisk, og billige grønnsaker som er i sesong.

– Det hender at vi tar en is ute og går på restaurant, altså, fordi vi synes det er verdt å prioritere. Men det er greit å ha et bevisst forhold til hva man bruker penger på, sier Anne Linn.

En annen utgiftspost de har spart mye på, er boliglånet. Ved å skifte bank tre ganger på to år sparer de nå 30.000 kroner i året.

Øk inntektene

I tillegg til å kutte utgiftene er familien Kumano-Ensby over gjennomsnittet opptatt av å øke inntektene. Anne Linn forteller at det letteste er å jobbe overtid, men at folk flest sjelden kan bestemme det selv. Da har hun noen andre ess i ermet.
– Vi har tjent penger på å leie ut ting når vi ikke bruker dem, som sykler, verktøy eller leiligheten. I tillegg leier vi de tingene vi ikke trenger å eie. Vi har ikke egen bil, og låner via Nabobil når vi skal reise, forteller hun.

I tillegg gjør Anne Linn noe som kanskje er litt mindre vanlig – nemlig å låne ut penger til firmaer som ikke får låne av banken. Såkalt «crowd lending» er ikke risikofritt, men en investering som kan gi passiv inntekt.

Men mesteparten av pengene investeres i globale indeksfond. Indeksfondene følger kun utviklingen til en børsindeks, og er dermed priset lavere fordi behovet for forvalter faller bort.

– Det er det tryggeste for de fleste. Du får være med på markedet opp og ned, med minst mulig kostnad. De fleste vil tjene på globalt indeksfond uten å tenke på at pengene står der, forteller Anne Linn.

Økonomens tips

Også Bjørn Erik Sættem, spareøkonom i Nordnet, har stor tro på månedlig sparing i globale indeksfond.
– Det er gjerne den billigste og smarteste måten å spare på i aksjemarkedet. Sparepengene spres over hele verden, slik at du har mindre risiko for svingninger enn i andre aksjefond. I tillegg slipper du å følge med på om forvalteren gjør en god jobb.

– Et godt tips er å opprette månedlig spareavtale i et indeksfond, og øke den månedlige sparingen etter hvert som du får bedre økonomi, forteller han.

At interessen for FIRE-bevegelsen øker, er det ingen tvil om. Spareøkonomen tror det kan ha med levestandarden og velstandsutviklingen å gjøre.

– Før var ikke dette mulig, i motsetning til nå. Det er nok også et miljøaspekt ved det – at det har blitt mer på moten å leve bærekraftig med lavt forbruk, sier Sættem.

Livslønn

Ifølge Sættem er hovedmotivasjonen for mange å kunne gjøre hva de vil i relativt ung alder, som å reise eller dyrke en hobby. Målet er ikke nødvendigvis å slutte å jobbe i 40-årene, men å kunne jobbe med og gjøre akkurat det man vil. Likevel mener han at disse supersparerne på sett og vis har skattesystemet og pensjonsreglene imot seg.
– Skattesystemet er nemlig progressivt. Jo høyere inntekt, desto høyere marginalskatt. Du betaler mindre skatt om du sprer inntektene ut over flere år og jobber helt til pensjonsalder. Pensjonssystemet er basert på livslønn. Slutter du å jobbe i 40-årene, og ikke har pensjonsgivende inntekt etter det, blir du minstepensjonist selv om du hadde høy lønn de første 20 årene, forklarer han.

Men andre ord lønner ikke økonomisk uavhengighet seg dersom målet er å ha høyest mulig livslønn. Sættem understreker at denne typen livsstil ikke er for alle, men for de spesielt interesserte.

– Det er nok mange som synes det høres forlokkende ut å jobbe som rakker’n de første 20 yrkesaktive årene, og ta det med ro resten. Men husk på at det er når man er ung at man har mest energi og er mest eventyrlysten.

– Hvis du da skal spare halvparten av inntekten, lever du med en lav til moderat levestandard. Det er heller ikke sånn at du kan fråtse den siste halvdelen, du må ha en nøktern levestandard da også, basert på oppsparte midler og avkastning. For meg høres ikke dette ut som en god løsning for de fleste, avslutter Sættem.

Spar til barna – og lær dem å spare selv!

* Spar litt til barna hver måned om du har mulighet. Dersom du har forbrukslån eller kredittkortgjeld – betal ned dette før du begynner å spare.

* Velg om pengene skal spares i banken, aksjer, aksjefond eller kombifond. Dersom du investerer pengene i fond, velg aksjesparekonto eller investeringskonto. Her er skattereglene gunstigere enn å kjøpe fondene direkte, og dere kan bytte fond uten at det utløser skatt.

* Kjøp barneforsikring. Hvis barnet skulle bli alvorlig sykt eller skade seg alvorlig, og senere ikke kunne jobbe, vil barnet få en lav uførepensjon. Med en barneforsikring som inkluderer uføredekning, kan barnet få et godt tilskudd som gjør at økonomien ikke trenger å være en hindring for et godt liv.

* Lær barn og ungdom om hvordan de håndterer penger fornuftig. Lær dem å spare før man forbruker, være prisbevisst, unngå dyre forbrukslån og lignende.

* Innfør en regel om at barna skal spare halvparten av pengegaver de får til bursdag og jul. Da forstår de viktigheten av å spare på et tidlig tidspunkt.

* Når barna blir så store at de får egen inntekt, bør de spare deler av inntekten. De kan starte med 100 kroner i måneden for å lære sparing. Så kan de øke beløpet etter hvert som inntekten øker.

* Oppfordre til sparing i BSU når barna får skattepliktig inntekt.

(Kilde: Bjørn Erik Sættem / Nordnet )

Slik har familien Kumano-Ensby halvert sitt matbudsjett

Med en langvarig middagsplan over tre måneder sparer Anne Linn og familien omtrent halvparten av det de tidligere brukte på mat. Faste rutiner og handling en gang i uken gjør dessuten at de bruker minimalt med tid på å planlegge middager.

– Da vi startet med å planlegge mat i 2019, la vi oss på SIFO-budsjettet, som da var rundt 7500 kroner. Vi har klart å holde oss til det selv om SIFO har økt budsjettet sitt, sier hun.

Matplanen tar utgangspunkt i én type rett for hver enkelt dag i uken:

* Mandag: suppe

* Tirsdag: pasta

* Onsdag: enkel fiskerett eller risrett

* Torsdag: nudler eller pannekaker

* Fredag: pizza

* Lørdag: helgekos

* Søndag: helgekos eller fisk

– De fleste har et begrenset antall retter de veksler mellom uansett. Vi var lei av å prøve å komme opp med sju middager hver uke, og endte ofte opp med lettvinte retter og lite variasjon.

Nå bruker hun en time på å legge en plan for de neste tre månedene. Som oftest lager familien så mye middag at det er nok til lunsj og matpakker dagen etter. Planen gjør det lettere å spise etter sesong, det tar mindre tid å planlegge, og alle får sin yndlingsrett på menyen.

– Lag handleliste hjemme før du går i butikken, så du vet hva du har fra før og unngår matsvinn. Sjekk prisene, og velg billigere varer hvis ikke det er stor forskjell på kvaliteten. Det er mye penger å spare på å kjøpe råvarer og lage middagene fra bunnen.

(Kilde: Anne Linn Kumano-Ensby / @slikblirdurik)