Årlig avlives nesten 30.000 nyfødte geitekillinger, fordi vi kun vil ha melken fra geitene, ikke kjøttet. Hovedsesongen for kjeing – altså at geitene føder kje – er nå i gang her i landet. Fra uke 2 til omtrent uke 14 fødes opptil 2000 kje ukentlig, deretter avtar antallet de neste ti ukene, ifølge Nortura.

Av de nyfødte skal nesten alle hanndyrene – men også mange hunndyr – møtes av et dødelig slag mot hodet.

– Det har ikke vært noen stor tradisjon for å spise geit i Norge, bortsett fra i gamle dager, da man hadde noen få dyr per gård og brukte alt. Nå er det melk som utgjør hovedproduksjonen på geit her i landet, forteller Lars Erik Wallin, generalsekretær i Norsk Sau og Geit.

Siden vi holder geiter for at de skal gi oss melk, trenger vi nesten bare hunndyrene – og heller ikke alle hunndyrene som fødes. Likevel gjøres geita drektig hvert år.

– Geita må kjee en gang i året for å opprettholde en god og kvalitetsriktig melkeproduksjon, forteller Wallin.

Det finnes ingen nøyaktig oversikt over hvor mange geitekillinger som avlives hvert år. Men ut fra besetning, føderate, slakt og rekruttering har Norsk Sau og Geit regnet ut at det var cirka 29.500 i 2017.

Etisk betenkelig

Rådet for dyreetikk mener at dagens praksis er etisk betenkelig, og at den viser mangel på respekt for liv. De viser til Lov om dyrevelferd, § 3, der det står at «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker».

– Det er et etisk problem at nyfødte dyr behandles som avfallsprodukter, konstaterer Karianne Muri, postdoktor ved Veterinærhøgskolen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

I Norge er det cirka 300 geitebønder og drøyt 36.000 geiter. I forbindelse med doktorgraden sin om dyrevelferd i melkegeitindustrien snakket Muri med en rekke geitebønder.

– Flere uttrykte at de syntes det var fælt å måtte avlive nyfødte kje, forteller hun.

Ifølge Muri henger avlivingene sammen med strukturen i næringen, at det ikke er lagt opp til kjøttproduksjon av geit.

Lite lønnsomt

Rådet for dyreetikk fremhever forbrukernes ønske om billig mat, i tillegg til nødvendig lønnsomhet i produksjonen, som to årsaker til avlivingene.

Det er lite lønnsomt å fôre killingene fram for kjøttproduksjon. I tillegg kommer manglende produksjonsforhold, all den tid strukturen i næringen ikke er tilrettelagt for kjeslakt.

Finn Avdem, fagsjef for småfe i Nortura, påpeker at slaktevekten på kje er lav, og dermed blir slaktekostnadene høye. Slaktekostnad for et kjeslakt på 3–7 kg er nesten den samme som for et lammeslakt på 20 kilo, ifølge Norsk Sau og Geit.

– Derfor blir kje en forholdsvis dyr råvare, sier Avdem.

Etterlyser engasjement

Samtidig etterlyser han større engasjement fra de store butikkjedene og fra forbrukere.

– Folk må kjøpe mer kje, og dagligvarekjedene må ha lyst til å satse på kje, sier han.

Det er i hovedsak MENY, Ultra og Spar som har solgt kjekjøtt, i tillegg til Jacobs og noen nisjeforretninger, inkludert halal-utsalg.

Avdem trekker fram kampanjer Nortura og noen dagligvarekjeder skal ha utover våren, som skal få forbrukerne til å etterspørre mer kjekjøtt. Men foreløpig har de blitt nødt til å fryse ned overskuddskjøtt.

– Vi har mer kjekjøtt enn vi får solgt. De som vil, kan bestille fra Nortura, fremhever han.

Tegn på bedring

Det finnes imidlertid tegn på at nordmenn begynner å bli mer åpne for kjekjøtt. Ifølge tall fra Animalia ble det slaktet anslagsvis 17.500 kje i 2017, en økning fra snaut 15.000 i 2016 – som igjen var en økning fra 8300 i 2012. Salget fra Nortura til dagligvarekjedene har også økt. Økte slaktetall betyr færre kje som avlives ved fødsel.

– Dette skjer fordi slakteindustrien har tatt tak i problemet, bondeinnovatører ser muligheter for nye inntektsmuligheter, slaktetillegget er økt og flere dagligvarekjeder er mye mer aktive i kjesesongen, sier Ole G. Hertzenberg i Norsk Sau og Geit.

For å stimulere til økt oppal av kje ble slaktetillegget for kjekjøtt i jordbruksoppgjøret 2014 hevet fra 80 til 300 kr per kje over 3,5 kg.

Aller viktigst er det å skape etterspørsel hos forbrukerne etter kjøttet, mener Wallin.

– Produksjonen av kjekjøtt er nok på vei opp, og vi ser flere og flere som prøver å utnytte ressursene mer, men det tar tid å bygge opp et marked, sier han.

Trendsettere

Norsk Sau og Geit trekker fram produksjonssamvirket Arktisk Kje som en av trendsetterne i den positive utviklingen, og et godt eksempel på at det er mulig å drive med kjeproduksjon i Norge. Styreleder i Arktisk Kje, Raymond Mathisen, ble engasjert i dette da han kjøpte gård i 2006 og syntes det var ugreit å avlive kje. Han begynte å leke med tanken om at det burde være mulig å bruke kjøttet som en matressurs.

– De kjeene som det var vanligst å slakte da, var på rundt 7 kilo og kun alt opp på melk. Dette kjøttet var lyst og lignet litt på kyllingkjøtt, og måtte preges for å gi en smaksopplevelse. Allerede da var det en målsetting å kunne produsere kjekjøtt fra dyr som hadde vært på beite, kjøtt som hadde en smak av beiteplantene, sier han.

Han forteller at kjeene får die den råmelken geita har, og deretter blir plassert i egne oppfôringsavdelinger fram til beiteslipp. Etter fire til fire og en halv måned veier kjeet mellom ni og fjorten kilo. Da slaktes det, og kjøttet leveres til restauranter i Tromsø-området i tillegg til butikker.

Kjøttet fra de yngste dyrene (kje) er mørere og bedre enn fra de eldre (geit, bukk). Kjekjøtt kan i de fleste sammenhenger brukes på samme måte som lammekjøtt. Kjekjøtt har en mer markant smak enn lam, men mange liker nettopp denne smaken. Brukes geitekjøtt av eldre dyr, må man påregne lengre koketid, som for fårekjøtt.

PS. Nyklekte hanekyllinger av verperaser blir også avlivet og destruert fordi det ikke er lønnsomt nok å fôre dem fram til kjøttproduksjon. Hanekyllingene blir kvernet eller gasset i hjel like etter klekking. I 2014 var antall klekte kyllinger i Norge 6.983.000. Omtrent halvparten av disse er hanekyllinger. Det vil si at omtrent 3,5 millioner hanekyllinger ble destruert etter klekking på ett år. (Kilde: Rådet for dyreetikk)

Oppskrifter med kje og geit

Image with visual paralax effect

Kje i dillsaus er en av mange måter å bruke kjekjøttet som matressurs på. FOTO: Alexander Benjaminsen / MatPrat

Kjøttet fra de yngste dyrene (kje) er mørere og bedre enn fra de eldre (geit, bukk). Kjekjøtt kan i de fleste sammenhenger brukes på samme måte som lammekjøtt. Kjekjøtt har en mer markant smak enn lam, men mange liker nettopp denne smaken. Brukes geitekjøtt av eldre dyr, må man påregne lengre koketid, som for fårekjøtt.

Kje i dillsaus

Ingredienser (4 personer)

1,5 kg kjøtt av kje med bein (ca. 800g uten bein)

250 g aromasopp

2 ss smør eller margarin

1,5 ts. salt

1 ts. kvernet pepper

3 dl vann

3 dl crème fraîche original eller seterrømme

2 ts. maisenna ved behov

2 ss hakket frisk dill

2 gulrot

800 g potet

Slik gjør du

Skyll kjøttet i kaldt vann og tørk det godt med kjøkkenpapir.

Varm en stekepanne og ha i litt smør/margarin. Når det slutter å skumme er det varmt nok til å legge i kjøttet. Brun kjøttet i omganger på alle kanter. Legg det over i en vid gryte etter hvert. Krydre med salt og pepper.

Del sopp i biter og fres den i resten av smøret/margarinen. Ha soppen i gryta sammen med kjøttet.

Kok ut stekepannen med litt vann og sil det over i gryta. Hell på vann så det akkurat dekker og kok opp. Fjern urenheter som samler seg på overflaten.

Senk varmen, sett på lokk og la gryta trekke til kjøttet er mørt, ca. 45 minutter. Ha i crème fraîche eller rømme og smak til med salt og pepper. Rør ut maisenna i vann og hell i gryta. Gi den et raskt oppkok.

Rens og skjær gulrot i jevnt store biter. Kok dem i lettsaltet vann til de er møre.

Kok poteter.

Server kje i rømmesaus rykende varm med kokte poteter og gulrot.

Kilde: matprat.no