Wold Aune hoppet av IT-studier på NTNU for å satse på en karriere som yrkesfisker. For et par år siden tok han farvel med bylivet, bosatte seg på Hitra og fikk jobb hos den erfarne Lofot-fiskeren Roger Gjertsen fra Hitra.  Skreifisket i Senja kombineres med krabbefiske fra egen båt på Trøndelags-kysten sommer og høst. I hele vinter har han drevet garnfiske i Senja.

Opp i firetida på morgenen

Tre dager tok det å gå fra Hitra til Senjahopen med båten Mjølner.

En vanlig dag på jobben starter i firetida på morgenen, for Aune og skipper Gjertsen.

PS. Se video lenger ned i saken

– Kvart over fem legger vi ut fra brygga og det tar 1,5 time ut til garnlenkene. Så er det et harkjør i noen timer. Vi kommer som regel inn igjen i 13-tida. I år har det vært mye drittvær og landligge, men det er plenty fisk i sjøen og så langt har vi levert over 90 tonn sløyd fisk. Kvoten økte med 30 prosent, så vi har 10 tonn igjen, sier Wold Aune.

– Fangstene varierer fra 7-8 tonn til 500-600 hundre kilo men prisene er gode sammenlignet med i fjor, så vi klager ikke, sier Wold Aune, som drar inn en anstendig direktørlønn som lofotfisker – ca 120-130.000 i månedslønn etter at kostnader er betalt.

– Men nå begynner jeg å bli møkk lei , så det skal bli godt å komme hjem, sier Wold -Aune.

Internasjonal merkevare

Råvaren som de to trønderne haler opp av det iskalde havet etterspørres i økende grad. Torsketypen er særnorsk som omtales som  skrei over hele verden.

Mens torsk heter cod på engelsk, morue på fransk og bacalao på spansk, er skreien så spesiell at den markedsføres med det norske navnet i utlandet.

– Franskmennene sier ”le skrei”, og tyskerne ”der Skrei”. Skrei er en internasjonal merkevare, uansett hvilket land du er i, sier kommunikasjonsdirektør Geir Bakkevoll i Norges sjømatråd.

Og stadig flere utlendinger har nå hørt om den norske delikatessen.

Ifølge tall fra TNS Gallup, hadde 42 prosent av tyskerne i fjor hørt om skrei, mot 29 prosent to år tidligere. Blant portugiserne økte kjennskapen fra 35 til 42 prosent i samme periode.

– Nå vet Europa hva skrei er. Det gjorde de ikke for bare få år siden, sier Bakkevoll.

Rekordstor bestand

Skrei er den kjønnsmodne delen av den nordøstarktiske torskebestanden, som er verdens største torskebestand. Den tilbringer mesteparten av livet i Barentshavet, men svømmer inn til norskekysten, først og fremst Lofoten, for å gyte i vintermånedene.

– Ordet skrei beskriver nettopp denne vandringen. Skrei kommer av det gammelnorske ordet for skride, sier Bakkevoll i Sjømatrådet.

Navnet sier også noe om fiskens kvalitet.

– Skreien svømmer mellom opp mot 1000 kilometer for å komme fram til norskekysten. Det gir fisken en helt særegen struktur. Den er kritthvit og fast i kjøttet, sier Bakkevoll.

I tillegg kan man spise den med god samvittighet, vel vitende om at bestanden forvaltes bærekraftig:

– Bestanden av skrei er på et rekordnivå. Den er i veldig god forfatning, og gytebestanden er høy, sier forsker Kjell Nedreaas i Havforskningsinstituttet.

Matvarekjedene satser på skrei

I fjor ble det satt ny rekord i eksporten av skrei. I løpet av skreisesongen fra januar til april, ble det eksportert 43 426 tonn skrei, mot 29 847 tonn året før. Samtidig spiser også nordmenn stadig mer skrei.

– Vi spiste 78 prosent mer fersk torskefilet i skreisesongen i fjor enn året før, og vi regner med at årets sesong blir minst like bra, sier Bakkevoll i Sjømatrådet.

Mye av årsaken til den økte skreispisingen, er at matvarekjedene har satset på et større utvalg av skreiprodukter de siste årene. Dette gjelder også lavpriskjedene, som ikke har betjent fiskedisk.

– I år satser vi for første gang stort på skrei, sier kommunikasjonsrådgiver Kristine Arvin i Kiwi.

Til tross for en treg start på skreisesongen, med mindre skreileveranser enn forventet, har Kiwi økt salget av fersk fisk med over 60 prosent så langt i år, sammenlignet med samme periode i fjor.

– Mye av dette tror vi skyldes at vi tilbyr flere skreiprodukter, som koteletter, fileter og beinfrie ryggstykker, sier Arvin i Kiwi.