Skiltet med omskriving av en kjent alkoholreklame er det første som møter deg:
«Probably the best espresso in the world». Han er ikke snau, innehaveren av Cafe Le Frere i Søndre gate.
Som en litt sen 40-årskrise tok Kjell Harry Lyngaas steget for å prøve ut drømmen om å drive en klassisk espressobar. Opprinnelig utdannet sivilingeniør hadde han jobbet i mange år som rådgivende ingeniør.
Da han fikk tilslag på bygården nederst i Søndre gate for 1,5 år siden, var drømmen i ferd med å bli en realitet. Huset måtte bare settes i stand først. Og Lyngaas gikk grundig til verks.
–I samråd med byantikvar har jeg rehabilitert bygården og satt den tilbake til slik den så ut i ca. 1920, forteller han.
Det jødiske kvarteret i Nerbyen
Han forteller lidenskapelig om hvordan han etterhvert ble kjent med historien til denne delen av sentrum, som bare gikk under navnet «Nerbyen». Om hvordan handelen i Trondheim gikk for seg for nærmere 100 år siden, hvem som hadde hatt tilhold her og hva de hadde drevet med.
–Bygården ble opprinnelig kalt Brissachgården, men gikk med i bybrannen i 1841. Siden ble den gjenreist og fra 1880 tilhørte gården Gerhard Carl Prøsch som drev sitt engrosfirma herfra. Han var byens største importør av amerikansk flesk, forteller Lyngaas.
Beliggende rett rundt hjørnet for Brattørgata, var bygården en viktig del av byens jødiske kvarteret i mellomkrigstiden. Lyngaas forteller at en kopi av huset nå vurderes å settes opp på Sverresborg som en feiring av de trønderske jødenes plass i formingen av byen.
–Det ligger mye flid og næringstalent bak utviklingen av Nerbyen fra en slum til et blomstrende område for manufaktur ved forrige århundreskifte, forteller Lyngaas og refererer til kunsthistoriker Daniel Johansen.
Johansen er kulturhistorisk leder på Sverresborg, og den som har gått i bresjen for å sette opp bygningen på folkemuseet.
Brorskap
Café Le Frère ligger på hjørnet av en bygård ved Brattørveita. Hvorfor et fransk navn?
–Min søster dro på sommerferie til sør Frankrike da hun for ca 22 år siden var ferdig med studiene. Der traff hun mannen i sitt liv og ble værende siden! Første gang jeg var på besøk var det et ord som gikk igjen, “le frère”. Det gikk til slutt opp for meg at det var meg det gjaldt, altså broren til søsteren min. Jeg syntes det klang godt og bestemte meg for at om jeg en gang åpner en café så kan det bli et godt navn…
En annen viktig inspirasjonskilde er brødrene Isachsen som drev herremanufaktur her frem til ca 1986. Slik har han fått inn litt av kulturhistorien også i navnet.
–Vi har prøvd å skape en upretensiøs, rustikk atmosfære hvor alle skal føle seg velkommen, være raus og mottakelig for andre. Brorskap er del av tanken og målet bak Café le Frère, sier han.
Lamper fra Palmehaven
Lyngaas er tydelig engasjert i å bevare viktige deler av bykulturen, og å skape en god atmosfære. Lysekronene i taket har også sin spesielle historie. De fikk han tak i da inventaret til Britannia hotell ble auksjonert bort tidligere i sommer.
–Disse lampene fra Palmehavener jo helt unike, jeg er glad for at jeg fikk muligheten til å ta vare på dem, forteller han.
Han synes det er viktig å ta vare på egenarten til byen, men han har også sans for nye trender. Dessuten er han noe over middels interessert i espresso, samt ingefærøl. En noe utradisjonell miks?
– I tillegg til espresso og kaffe generelt har jeg lenge hatt interesse for Ginger beer (ingefærøl), og det viste seg å være mulig å skaffe ganske mange forskjellige sorter. Så langt har jeg klart å skaffe 23 forskjellige, og da synes jeg det passet godt inn. Dessuten er det jo noe som ikke alle andre har.
Sier mannen som synes lyden av summing og kaffekopper som klirrer er hyggelig. Og som synes det spilles altfor for lite Leonard Cohen, Motorpsycho og argentinsk tango på kaffebarer i Trondheim. Så det har han gjort noe med.
Fra åtte til fem har han åpent, og han står selv bak espressomaskina innimellom annen jobbing. Han har ikke helt sluppet taket på ingeniørkarrieren ennå. Uansett, den ferske kafeinnehaveren garanterer både kaffe, ingefærøl og musikk for enhver smak.
Autentisk kaffe
Gjennom jobben som ingeniør har Lyngaas reist mye i Europa. Hjemme i Trondheim hadde han merket seg at det var vanskelig å få en god, autentisk espresso.
–Jeg har et nærmest lidenskapelig forhold til den italienske kaffekulturen. Jeg liker hvordan de bruker kaffebarene tidlig om morgenen, på vei til jobb eller et møte. De har alltid tid til «un cafe» – og da er det en espresso de mener. Det kan trondhjemmerne nå få her.
Som en av svært få kjedeuavhengige, lokalt eide kaffebarer i Trondheim, står han helt fritt til å velge hvem han kjøper kaffe av.
–Vi har kontakt med de fleste brenneriene i Norge, samt utvalgte utenlanske gjestebrennerier (Square Mile (London), The Coffee Collective (København), daMatteo (Gøteborg).
Så langt er Cafe Le Frere en kaffebar, men Lyngaas har planer for noe mer på sikt. Med tilgang til kjelleren under lokalet er det mange muligheter. Det gjenstår å se om han blir kafeinnehaver på heltid.