Dønn grønn

– Folk bruker tusenvis av kroner på godteri og brus, samtidig som de stiller spørsmål ved min pengebruk på gode råvarer. Folk bruker mange tusen på en rødvin, men å bruke en lavere sum på noe som dekker behovet for mikronæringsstoffer – det blir for rart.

Sara Chacko (48) lever både på og av såkalt supermat. Begrepet har ingen offisiell definisjon, men det henviser ofte til naturlige produkter med særlig høy konsentrasjon av visse næringsstoffer.

De siste tjue årene har Chacko viet karrieren til mat, helse og den høykonsentrerte næringen. Høsten 2018 ga hun ut boka «Dønn grønn – mat som både smaker og gjør godt», der hun skriver om detox, urter, tarmhelse og hormonsystemet, samt deler plantebaserte og glutenfrie oppskrifter. Nå er hun selvstendig næringsdrivende og driver blogg, holder foredrag og tilbyr individuell ernæringsrådgivning.

– Jeg tror jeg har litt lettere for å bryte ut av den norske flokkmentaliteten enn mange andre. Jeg er halvt svensk, halvt indisk og er oppvokst i Afrika, så jeg har alltid vært annerledes. Når man har vokst opp med mange ulike råvarer og matkulturer, blir man nok mer åpen for å prøve noe nytt og ikke utelukkende basere kostholdet på gammel vane, forteller hun.

Frelst av alger

Blant supermat-entusiaster i Norge kan man trygt kalle Chacko en av pionerene. På 90-tallet jobbet hun som DJ og bartender, med mange sene arbeidstimer og mye stress.

– For meg holder det ikke å føle meg grei nok. Jeg vil virkelig være vital, ha helsen i behold, være kjapp mentalt og utfordre meg selv.

Derfor begynte hun å lete etter noe som kunne gi henne et stabilt overskudd.

– Søsteren min jobbet på en helsekostbutikk i Sverige. Der begynte jeg å gå fra hylle til hylle og teste det jeg fant. Jeg hadde jo forholdsvis god råd fordi jeg jobbet mye. Noen produkter, spesielt alger, funket kjempebra for energinivået mitt.

– Det er litt flaut å si, men jeg ble jo nyfrelst, ler Chacko.

Hun legger til at det har skjedd utrolig mye på kostholdsfronten siden 90-tallet. Holdningene til hennes egen livsstilsendring for over 20 år siden var både kritiske og på grensen til komiske.

– Folk trodde jeg var spik spenna gæren. Når jeg jobbet i baren, serverte jeg gin tonic med den ene hånden og sto med algedrikk i den andre. Når jeg i tillegg bestemte meg for å kutte ned på kjøtt, trodde kollegene mine at jeg hadde mista det helt.

Likevel understreker hun at effekten av kostholdsendringen var såpass markant at hun ikke brydde seg stort om hva andre tenkte. Etter hvert har kostholdet blitt karriere, og hun har jobbet med flere omtalte supermat-profiler som Trine Berge og John Opsahl.

– Gigabløff

Men den såkalte supermaten har fått mye kritikk av fagpersoner. Lege og professor ved UiO, Christian A. Drevon, var en av dem som gikk hardt ut mot supermat-trenden for ti år siden. Synspunktene hans står fremdeles sterkt i dag.
– Supermat er jo en av mange gigabløffer når det gjelder mat. Mat er ikke magi. Det er molekyler. Det er total forvirring som oppstår rundt begreper som dette – som at mat har magiske krefter som kurerer gruff.

– Det blir omtrent som at vi skulle ha alternative mobilnettverk basert på helt andre prinsipper enn de moderne telemetri har oppbygd, understreker Drevon.

Når det kommer til å opplyse forbrukeren til å ta mer fornuftige valg, mener professoren at produsentene av supermat-produkter gjør det stikk motsatte.

– Supermaten har ingen ernæringsmessig verdi. Om du drikker sellerijuice, er det klart at du får i deg næringsstoffer. Men det får du om du kjøper en selleribunt for 13 kroner på matbutikken også. Det har ingenting med vitenskap å gjøre, men er kun et salgstriks for å gjøre lommebøkene til produsentene større, avslutter han.

Chacko sier hun er helt innforstått med at gode matvaner innebærer et fokus på grunnstoffer og byggesteiner.

– Det er ren kjemi – ikke magi. Om du velger å kalle en råvare med store konsentrasjoner av viktige mikronæringsstoffer for supermat, spiller ingen rolle for meg. For meg handler det om å dekke kroppens behov, og ikke noe annet, sier hun.

– Unødvendig pengebruk

Men professoren er ikke alene om skepsisen. Også Eilin Lundekvam By, ernæringsfaglig rådgiver for MatPrat, understreker usikkerheten knyttet til såkalt supermat.

– Begrepet har ingen offisiell, ernæringsfaglig definisjon, men brukes for å markedsføre enkelte matvarer som mer helsefremmende. Det er de ikke nødvendigvis. Dersom du ser et produkt merket med «supermat», er det grunn til å være kritisk, for som regel er det lite vitenskapelig belegg bak påstandene.

– Forskningen er klar på at vanlig næringsrik mat er sunt, og et variert kosthold gir næringsstoffene kroppen vår trenger. Derfor trenger vi ikke dyr supermat, sier Lundekvam By.

Videre forklarer hun at kroppen vår trenger påfyll av en rekke næringsstoffer, men i akkurat passe mengde. Et stort fokus på å spise mye høykonsentrert næring i form av såkalt supermat, pulver eller piller kan tilføre mer vitaminer eller mineraler enn kroppen klarer å nyttiggjøre seg av.

– Det er ikke slik at «jo mer, desto bedre». Overskuddet av noen vitaminer og mineraler klarer kroppen å skille ut, mens andre lagres i kroppen og kan hope seg opp. I beste fall betyr det bortkastede penger og dyr urin. I verste fall betyr det negative helseeffekter, sier ernæringsrådgiveren.

Derfor mener hun at det er unødvendig å jakte på høykonsentrert næring. I tillegg understreker hun at heller ikke forekomsten av sykdommer i befolkningen kommer av at vanlig mat ikke duger.

– Det handler mer om at de fleste ikke spiser et så balansert kosthold med mye grønt og grovt som Helsedirektoratet anbefaler, og at vi ikke er fysisk aktive nok, avslutter Lundekvam By.

Undervurdert effekt

Chacko medgir at forskning ikke dokumenterer effekten av supermat-produkter. Likevel er hun fast bestemt på at kostholdet hennes har bidratt utelukkende positivt til hennes liv.

– Vi må alle få i oss en viss mengde mikro- og makronæringsstoffer hver dag for at kroppen og hjernen skal fungere optimalt. Vi vet også at mengden mikronæringsstoffer i maten vår har falt drastisk de siste 40 årene. Derfor er det for meg helt naturlig å sette meg inn i hvordan vi kan dekke behovene for disse viktige næringsstoffer, forteller hun.

Chacko mener at både klimakrisen og den norske folkehelsestatistikken hadde sett annerledes ut dersom flere satte seg inn i dette.

– Mange er skeptiske til det jeg holder på med, men mennesker har en tendens til å bli skremt av det vi vet lite om. Men supermat er jo bare lettfordøyelig mat med store konsentrasjoner av næringsstoffer, og den beste informasjonen får vi av å prøve det i praksis.

– Alle planter har aktive plantestoffer. Dette er ren kjemi. Koffein, for eksempel, er et aktivt plantestoff. Det handler bare om i hvilken mengde du inntar dem. Jeg tror folk undervurderer effekten mat har på den psykiske og fysiske helsen, sier hun.

For supermat-entusiasten handler ikke livsstilen kun om mat, men overordnet om å ta vare på helsen.

– Det som passer meg, passer kanskje ikke alle, og det er helt i orden. Men i dag blir vi servert mye mat som inneholder altfor lite mikronæringsstoffer, som i tillegg krever masse ressurser for å brytes ned. For meg er ikke det særlig sunt ut, forteller hun.

PREPPET: Kanskje fremmed for mange – men for Sara Chacko er alger, urter og grønnsaker i sesong en naturlig del av kostholdet. For å spare tid lager hun ofte store porsjoner som kan oppbevares i kjøleskapet. Foto: Torstein Bøe / NTB

Investerer i helsa

Når det kommer til hva Chacko faktisk spiser på daglig basis, skiller hun seg nok ut fra den alminnelige nordmann. For det meste går det i plantebaserte måltider frie for sukker og andre raffinerte produkter.
– Jeg holder meg til mat i flytende form fram til klokken tolv eller ett. Men det har jeg alltid gjort, og jeg har aldri likt å spise frokost. Jeg spiser derimot mer om kvelden, og sørger hele tiden for å holde blodsukkeret stabilt. Heldigvis elsker jeg å lage mat og utvikle oppskrifter med gode råvarer. Da får jeg brukt masse kreativitet samtidig som jeg tar vare på meg selv og kroppen min, forteller hun.

Typiske supermat-produkter som spirulina-algen og eksotiske bær har ofte skyhøye priser. Chacko forteller at hun bruker mye penger på mat, men at hun er opptatt av at kvaliteten skal matche den høye prisen.

– For mange produkter er ikke det tilfelle. Men slik er det med alle typer kjøp. Du må vite hva du trenger og skal se etter for å få tak i god kvalitet. Det finnes også veldig mye billig supermat, men kvaliteten, som jeg er opptatt av, varierer, sier hun.

For Chacko handler den høykonsentrerte næringen om prioriteringer, og hun ser på livsstilen som en investering i egen helse. I tillegg bruker hun store deler av matbudsjettet på å støtte lokale, gjerne biodynamiske, bønder.

– Om folk er skeptiske, har det ingenting med meg å gjøre, for jeg lever mitt beste liv! Jeg vil sørge for at kroppen får det aller beste, og det er grunnen til at jeg driver med dette, forteller Chacko.

Dette er supermat

* Såkalt supermat har ingen offisiell ernæringsmessig definisjon. Forskerne vet foreløpig heller ikke nok om hva som er den optimale sammensetningen av visse næringsstoffer, for eksempel antioksidanter.
* Tilhengerne av kostholdet definerer supermat som mat fra naturen med særlig høye konsentrasjoner av næringsstoffer. Varer som frontes som «supermat», har ofte et høyt innhold av vitaminer, mineraler eller fiber.

* Produkter bestående av klorofyll, altså pigmentet i planter, er en gjenganger blant supermatvarer. Klorofyll brukes blant annet som grønt fargestoff i næringsmidler, men per i dag er det ingen godt dokumentert helsegevinst av å innta klorofyll-tilskudd.

* Algen spirulina, rotgrønnsaken maca, rå kakao, acai- og gojibær, hvetegress og aloe vera er noen av råvarene som normalt sett regnes som supermat. Nykål, blåbær og brokkoli anses av noen entusiaster som supermat, mens andre mener at dette kun er å anse som mat.

(Kilde: NHI / Forskning.no )