Første mulighet vil i så fall være lekene i 2030. Det var to forslag som gikk på omtrent samme tema på tinget på Lillehammer. Disse kom fra Idrettsstyret og idrettskretsene i Hordaland, Trøndelag, Oppland og Telemark.

Så ble idrettskretsenes forslag trukket lørdag formiddag. I stedet støttet de fire kretsene Idrettsstyret. Vedtaket ble gjort enstemmig og etterfulgt av applaus i tingsalen.

Der satt også Johann Olav Koss, OL-helten fra 1994. Han er innstilt som en av to visepresidenter før søndagens valg. Skulle Norge få OL i 2030, vil norske utøvere få sjansen til å konkurrere foran sitt hjemmepublikum akkurat som Koss gjorde det.

Det betyr at det om ikke lenge kan startes sonderinger med tanke på å sjekke ut om det er grunnlag for en norsk søknad.

God sjanse

Norges IOC-veteran Gerhard Heiberg sa nylig dette til NTB:

– Selv om en norsk søknad for 2030 vil kunne bety to OL på rad i naboland, tror jeg absolutt det er en mulighet for at Norge vil kunne nå fram. Alle tilskuerne og festen i forbindelse Lillehammer-lekene er noe IOC ønsker seg tilbake til. Det har vært sårt savnet helt siden 1994 i vinterlekene, sier Heiberg og trekker opp en mulighet rundt «Oslo, Lillehammer og Trondheim».

Stockholm/Åre og Milano/Cortina d’Ampezzo er eneste søkere til 2026-lekene. Tildelingen skjer i juni.

Arrangøren av OL tar også på seg ansvaret for Paralympics.

– Fullt gjennomslag

Blant dem som er fornøyde med vedtaket på helgens ting er Hordaland Idrettskrets.

– Dette er fullt gjennomslag for oss, Nå har vi fått tilslutning til å fortsette arbeidet med å se på muligheten for å arrangere OL og Paralympics i Norge i fremtiden. Det er helt klart at denne utredningen forutsetter at et PL/OL på norsk jord, skal være helt annerledes enn det vi har sett de siste årene, sier idrettskretsens leder Helge Johnsen i en pressemelding.

Norge har arrangert vinter-OL to ganger tidligere. Det var i 1952 (Oslo) og 1994 (Lillehammer).

(©NTB)