– Jeg har alltid stilt spørsmål ved monogami. Skal man ikke kunne være glad i flere samtidig? Det skurrer for meg, sier Robert Hagala (30).

Intime forhold

I 2019 hørte han begrepet «polyamori» første gang. Polyamorøse personer åpner for flere samtidige, intime og tillitsfulle kjærlighetsforhold.

– Da jeg fant ut mer om polyamori, at folk faktisk lever slik, var jeg i et monogamt forhold. Jeg tok opp med min partner at jeg følte meg åpen for å ha flere romantiske forhold, og det ble en prosess. Hvordan løser vi dette? Vi leste oss opp og så noen filmer for å få mer innblikk i hva som fungerer, sier han.

I dag deler han leilighet i Oslo med Anja Sletten (27), som også er polyamorøs.

– Monogami funket veldig dårlig for meg, det ble ikke langvarige forhold av det, sier hen, som definerer seg som ikke-binær, verken kvinne eller mann.

Nå er Sletten i to romantiske forhold, ett med en kvinne og ett med en mann. Kvinnen har samboer og flere partnere, mens mannen bare er sammen med Sletten for øyeblikket.

– De siste to årene har jeg hatt begge disse forholdene. Kjærlighetslivet ble mye bedre etter at jeg ble fant ut at man kan leve polyamorøst, sier hen.

POLYAMORI: – Jeg vil kalle det en emosjonell ekstremsport. Det er ikke for alle, sier Robert Hagala. Foto: Heiko Junge / NTB

Ikke for alle

Hagala og Sletten er veldig fornøyd med å ha hverandre som samboere, særlig fordi de deler innstilling til kjærlighetslivet.

– Det viktigste for meg er å føle kjærlighet til mennesker rundt meg, uansett om det er venner eller mer intime partnere. Jeg behandler dem alle med kjærlighet og respekt, sier Sletten, og Hagala sier seg enig.

Han er nå i startfasen av et forhold til en kvinne i Polen som deler hans syn på kjærlighet og frihet. Han sier hans nåværende stil er å ha en langvarig relasjon til en primærpartner, men med mulighet for begge til å utforske relasjoner med flere.

– Å leve polyamorøst gir en veldig fin frihet til å få dekket alle behov. I vårt tilfelle passer det jo ganske greit at man kan være fysisk med noen andre som er i nærheten, siden vi to ikke kan være fysiske så ofte, sier han.

Det krever imidlertid mye åpenhet, raushet og toleranse. Han erkjenner at det absolutt er lett å bli sjalu og til og med usikker på seg selv.

– Jeg vil kalle det en emosjonell ekstremsport. Det er ikke for alle. Jeg personlig synes det er spennende å utforske meg selv og se hvor grensene mine går, hva jeg trives med, og hva som blir for mye. Jeg synes også det er interessant å se hvordan partnerne mine og jeg utvikler oss, hvordan vi vokser sammen og takler utfordringer, sier Hagala.

Fordommer

De to sier det er lettere å leve som de gjør i byen, både fordi det er enklere å møte likesinnede, og fordi det å leve annerledes er mer akseptert.

– Jeg kommer fra bygda, og der er det litt flere fordommer. Da moren min fikk vite at jeg lever litt alternativt, var den første reaksjonen litt sånn «jaha …?». Men så ringte hun og sa at det viktigste for henne var at jeg har det bra og er glad, sier Sletten.

– Mine foreldre var litt sånn «det der vokser du av deg», smiler Hagala.

Nå har han levd åpent polyamorøst i tre år og tviler på at han kommer til å endre på det.

– Jeg ser for meg en gang i framtiden å bo med flere partnere under samme tak. Jeg er åpen for å danne en flokk, en liten klan. Særlig hvis det skulle dukke opp barn. Det er muligheter, og det finnes flere som vil ha det slik, sier han.

Organisasjonen

Dag Myrdal er leder i PolyNorge, en interesseorganisasjon som ønsker på relasjonsmangfold i det norske samfunnet. De håper på mer toleranse og aksept for polyamori.

– Vi er opptatt av at kunnskapsnivået i Norge må heves, at folk får vite at det finnes alternativer til å leve i tosomhet, sier Myrdal.

Selv er Myrdal for tiden sammen med en kvinne som ønsker å leve i et monogamt forhold. Det respekterer han.

– Vi søker aksept for at folk må få leve slik de ønsker, velge annerledes, at det også er plass til mennesker som er åpne for å leve i flerforhold. Norge er ennå svært heteronormativt, med om en forventning om at du skal finne den eneste rette for deg, og holde sammen med denne ene livet ut. Men samliv innebærer mer enn gjensidig forelskelse. Det er ikke akkurat lett å finne en person som – resten av livet – deler dine interesser, har samme fysiske og psykiske behov, lyster og ønsker, sier Myrdal.

Flere søker råd

Sexolog Margrethe Salvesen Klippenberg fra Egersund forteller at stadig flere søker hjelp til å utfordre monogami som det eneste riktige.

– Flere og flere par og enkeltindivider søker seg til mitt kontor for å få hjelp til å lage trygge rammer for utforskning av åpne forhold og polyamori som fundament for å forstå kjærlighet, relasjoner og seksualitet. Jeg får også et økende antall forespørsler fra mennesker som ønsker å leve sammen som familie, med barn, som er redde for å ta steget i frykt for å bli stigmatisert, utestengt og latterliggjort. De er også redde for hvilke konsekvenser dette kan få for barna, og lurer på hvordan de på best mulig måte kan snakke med barna og skape trygghet i omsorgssituasjonen, sier hun.

I likhet med i andre forhold kan det oppstå situasjoner i polyamorøse relasjoner der dialogen låser seg og det må terapi til.

Ifølge Psychology today er den største utfordringen i et polyamorøst forhold såkalt NRE, som står for «New relationship energy», altså energien fra et nytt forhold. Dette scenarioet oppstår når en ny person kommer inn i et etablert polyamorøst forhold, kanskje kun med seksuell relasjon til én av partene, og bringer med seg ny glød, spenning og fascinasjon som den eller de andre etablerte partene i forholdet kan finne truende.

Interessante samtaler

Når en ny partner i kommer inn i forholdet, med den nye energien og endringene det vil medføre, er det ekstra viktig at alle spiller med åpne kort. Det er også viktig at den som bringer en ny person inn i forholdet, står ved sine langsiktige forpliktelser overfor andre parter og eventuelle barn, og ikke glemmer å tilbringe tid med dem.
Hagala og Sletten sier de er bevisste på likeverd og respekt for alle involverte.

– Det er noen problemstillinger som kan dukke opp. Samtidig er det faktisk utrolig interessant å se hvordan ting utvikler seg. Som når man introduserer sine to partnere for hverandre, og de plutselig diskuterer meg og felles erfaringer der, sier Hagala.

– Jeg og samboeren til den ene partneren min er litt sånn. Vi fleiper litt på hennes bekostning, men alltid med en kjærlig tone, da, sier Sletten.

 Færre unge setter folk i bås

Da Molly Øxnedvad bokdebuterte i fjor, fikk hun mye ros for romanen «En sånn rød amerikansk scooter» og hvordan det polyamorøse forholdet i boka verken blir problematisert eller idyllisert.
– Jeg er ikke den første. I Ingvar Ambjørnsens «Hvite Niggere» fra 1986 er det et lett polyamorøst forhold uten at det er et poeng i boka, sier hun.

Hun tror likevel boka hennes representerer noe relativt nytt: perspektivet fra dagens unge.

– Polyamori blir ennå sett på som nytt og ikke så vanlig, selv om jeg mener det er ganske vanlig. Jeg tror også polyamori er vanligere å snakke om blant ungdommen nå. De gjør bare ikke så mye ut av det, mener Øxnevad, og ler litt av at hun plutselig høres mye eldre ut enn sine 25 år.

Hun tror internett og medieomtale av skeive, og at flere har stått fram, har gjort det mulig for unge å sette ord på hvem de selv er.

– Unge i dag er ikke så opptatt av å sette andre i bås, ofte ikke seg selv heller. For unge er de båsene der for å hjelpe deg å finne ut hvem du er.