Norges tøffere regler for forbrukslån har hatt effekt

Nyheter: I 2019 kom den norske regjeringen med en forespørsel om at en gransking skulle gå gjennom de norske forbrukslånene.

Publisert:

Formålet med dette var å håndtere den store gjelden på 200 milliarder som Finanstilsynet meldte at nordmennene hadde. Dette beløpet inkluderte heller ikke hurtiglån eller såkalte SMS-lån, gjeld som tok den totale gjelden opp i hele 220 milliarder kroner ved inngangen til 2020. Dette er en enorm gjeld for et land som har mindre enn åtte millioner personer i lovlig alder.

Dette har endret seg i Norge siden de nye reglene trådte i kraft

Hva har endret seg, om noe, siden de nye reglene og lovene begynte å gjelde for långivere i det norske markedet? Nedenfor kan du lese mer om konkrete endringer som kan leses på det norske markedet.

  • Endret atferdsmønster blant nordmenn som ønsker å ta opp lån

Til å begynne med vil, ifølge Dagbladet, i 2022 1 av 3 nordmenn rapportere at de velger å gjøre grundig research om lånene de er interessert i på for eksempel smalan-norge.com før de bestemmer seg for å ta opp lån. Dette har endret seg til det bedre ettersom forrige undersøkelse fra Dagbladet i 2018 viste at kun 1 av 5 nordmenn gjorde lignende undersøkelser før de tok opp et forbrukslån.

  • Mer gjennomført kredittsjekk selv for mindre lån

De nye reglene har også medført at det foretas flere kredittsjekker før godkjenning av forbrukslån i Norge per år enn tidligere. Endringen kan sees i statistikk fra SSB og viser at det er godkjent nesten 15 % færre forbrukslån per år mellom 2020-2022 sammenlignet med tidligere år.

  • Strengere regler betyr færre långivere med tvilsomme regler

Sist, men ikke minst, har strengere regler for långivere gjort at useriøse aktører stort sett har forsvunnet fra det norske markedet. På sikt betyr dette også tryggere forhold for låntakere som tross alt trenger å ta opp lån.

Flere informasjonskampanjer forbedrer situasjonen

Det er et faktum at lån fortsatt er svært vanlig i Norge og at forbrukslån er kommet for å bli. Informasjonskampanjer for allmennheten gjør imidlertid opplåningen mer ansvarlig og at flere nordmenn dermed også tar opp færre og smartere lån enn de ellers ville ha gjort. Dette er positivt for hele samfunnet som helhet da færre havner i økonomiske problemer på grunn av lån.