Saken har sitt utgangspunkt i den helt spesielle reguleringsmessige situasjonen i Lianområdet. Flere hytter var i tidens løp omgjort til helårsboliger, mange av dem uten at det forelå godkjente bruksendringer.
En undersøkelse fra tidlig på 2000-tallet viste at det var gjort mellom 400 og 500 ulovlige tiltak på bygninger, inngrep i terrenget osv.
Ville rydde opp
Det var et ønske fra Trondheim kommune å få ryddet opp i dette. Bystyret gjorde sitt reguleringsvedtak i 2008. Vedtaket innebar at mange hytter fikk boligstatus, mens andre hytter samt ett bolighus, ble bortregulert.
I tillegg ble det innført strenge arealbegrensninger.
Trondheim kommune har ikke betalt erstatning til de som mistet verdier ved vedtaket. Mens de som fikk sine hytter oppgradert til boliger, fikk en kraftig verdiøkning på sine eiendommer.
Rådmannen anslo tidlig at denne verdiøkningen samlet sett beløp seg til rundt 70 millioner kroner.
Forskjellsbehandling
Denne forskjellsbehandlingen er påpekt flere ganger av Sivilombudsmannen for forvaltningen.
Nå har altså eieren av det ene bolighuset som ble bortregulert, gått til sak. Huset har stått tomt siden 1995, og dette kan være en forklaring på bortreguleringen. Men da eieren i 2004 søkte om å få rive huset og bygge nytt, ble han bedt om å avvente den kommende reguleringsbehandlingen.
– Samtidig ble eieren stilt i utsikt at han ville få byggetillatelse, sier Stig Ellefsen, Lianbeboer som sammen med Anders Berg har engasjert seg sterkt i kampen mot det famøse reguleringsvedtaket for snart ti år siden.
Strenge begrensninger
De to har særlig reagert på de strenge bestemmelsene når det gjelder areal, men også den forskjellsbehandlingen mange Lianbeboere ble utsatt for. Som Sivilombudsmannen har påpekt, er det eksempler på at hytter uten veiadkomst, fikk boligstatus. En tomt med garasje ble omregulert til boligtomt. Og hytter ulovlig oppgradert til helårsboliger, har også fått boligstatus på tross av ulovlighetene.
Prinsipiell betydning
Ellefsen og Berg tror avgjørelsen i retten, som er ventet mot slutten av denne måneden, kan få en viktig prinsipiell betydning. Det er flere tomte- og hytteeiere på Lian som er i en sammenlignbar situasjon som eieren av bolighuset. Får denne eieren medhold i at bortregulering ikke kan skje vilkårlig og at det skal ytes erstatning, kan det utløse et skred av lignende saker. Det er derfor mange som er spente på hva retten kommer frem til.
Ellefsen og Berg mener retten vanskelig kan se bort fra realitetene i saken. Bortregulering får samme rettsvirkning som ekspropriasjon, selv om det kalles noe annet. Slike inngrep i folks private sfære, kan ikke det offentlige drive med uten av det betales full erstatning.
Ikke til nedfalls
Huseierens advokat, Guri Uvsløkk Vagnildhaug i advokatfirmaet Bjerkan Stav, er spent på rettens avgjørelse og hvorvidt en beslutning i huseierens favør vil bli anket.
Hun har pekt på flere forhold i saken som retten må ta stilling, blant annet at Fylkesmannens vurdering må være basert på feil faktagrunnlag når det gjelder om bolighuset var i så dårlig forfatning at det sto til nedfalls. En bygningskyndig fagmann opplyste i retten at det var det ikke.
Advokaten har også pekt at saken må være mangelfullt utredet og at det har skjedd usaklig forskjellsbehandling.