Da trondhjemmeren Martin Høgh Olsen kom flyttende tilbake til byen for et par år siden, ble han overrasket over tilstandene på Møllenberg.
– Møllenberg er ikke bare en av Nordens største sammenhengende trehusbebyggelser. Det er en verneverdig del av byen som vi burde være stolte av. Men på meg kan det virke som man som gårdeiere i området kan ture frem og gjøre som man vil, uten at det får konsekvenser. Og det gjør de gjerne, sier han.
Feil utvikling
Produktdesigneren med eget firma og stilling på NTNU har et bankende hjerte for bydelen, og det han mener er en viktig del av Trondheims identitet.
Men han ser at utviklingen går i feil retning. I en bydel som skilter med tre verneklasser, i tillegg til fredede bygninger.
– Tendensen er at stadig flere av bygårdene kjøpes av folk utenbys fra, som ikke har et forhold til den historiske verdien i dette området, sier han oppgitt.
– På Bakklandet, i Ila, og andre steder i byen vises det tydelig at folk bryr seg og viser kjærlighet for husene de bor i og området de er en del av, men på Møllenberg er dette i stor grad fraværende. Det forbauser meg.
– Samtidig må man huske de hederlige unntakene. For de finnes heldigvis også! understreker Martin.
Sosiale medier
Martin er opphavsmannen bak Facebook-gruppene «Arkitektur i Trondheim» og «Møllenberg info».
Nå har han også bidratt til å ta initiativ til oppstart av ny velforening i bydelen, og håper med det å kunne påvirke tendensen i en annen retning.
– Det er så mange som bare kjøper en av disse gårdene, leier ut til studenter og aldri selv er til stede. Det forplikter å eie en bit av byen.. Hvorfor ikke la et par av studentene i hvert hus få en redusert husleie mot at de holder orden på søppel og rot, og kanskje til og med luker litt gress innimellom. Det lar seg fint gjøre, sier han.
Ikke minst ser han fram til å ta opp kampen mot den likegyldigheten som hybel-spekulasjonen fører med seg.
– Første møte i den nye velforeningen vår blir på Dokkhuset 4. oktober kl 20!
Stor historisk verdi
Martin viser oss rundt i gatene hvor han selv har mange minner fra sin egen barndom.
– Da jeg var liten var det fortsatt to sagbruk i drift her som kunne produsere listverk og profiler som passet til den lokale bruken, forteller han.
Han snakker engasjert om manglende fargevalg, forfall på fasader, porter og trappeløp som har forsvunnet og bygningsmessige detaljer som har blitt utsatt for vanskjøtsel og mangel på vedlikehold i en årrekke.
Resultatet, ifølge Martin, er et lappeteppe av byggeteknikker og det han mener er en komplett neglisjering av husenes opprinnelige verdi.
Martin Høgh Olsen driver Facebook-gruppa Møllenberg Info og Arkitektur i Trondheim, og er svært engasjert i bydelsutviklingen på Møllenberg hvor han selv vokste opp. Nå har han også tatt initiativ til å starte opp en ny Velforening på Møllenberg. Første møte blir på Dokkhuset 4.oktober kl 20.
– På 80-tallet var det en bølge av gode intensjoner, men utover nittitallet bremset det opp. Frem til 1997 hadde man i tillegg den kommunale bygningskontrollen som til en viss grad bidro med å holde gårdeierne i ørene.
Vi spaserer videre ned mot Rosenborg Bakeri, en sentral virksomhet i bydelen i mer enn 100 år. Også i dette nabolaget er mange av bygårdene i svært dårlig forfatning.
– Møllenberg er fortsatt en tilnærmet intakt bydel, i hovedsak bestående av bygninger fra 1715 frem til 1890-årene, og inneholder bygg i alle verneklasser, inkludert fredning. Men hvor blir det av kampen for Møllenbergs unike identitet og sjarm? spør Martin.
Manglende vedlikehold
Også hos Byantikvaren i Trondheim er de klar over situasjonen på Møllenberg.
– Heldigvis får vi også mange henvendelser fra gårdeiere som ønsker råd og veiledning for sine hus, forklarer byantikvar Mette Bye på telefon fra kontoret sitt i Trondheim kommune.
Hun ønsker diskusjonen velkommen og understreker at det i hovedsak er to problemer akkurat i dette området.
Ugresset vokser og mangelen på orden og vedlikehold rundt bygårdene på Møllenberg er påfallende, mener Martin Høgh Olsen.
Manglende vedlikehold er bare en av utfordringene.
– Det er et problem at det utføres håndverksarbeid av folk uten kompetanse på gamle hus. Vi skal ikke henge ut enkeltaktører i bransjen, men det er en kjensgjerning at det i en del tilfeller både er mangel på kompetanse hos den som bestiller og den som utfører, forteller hun.
Istandsetting uten respekt og forståelse for de opprinnelige fasadene er med andre ord et problem som også byantikvaren er klar over.
Pålegg og paragrafer
– I hvilken grad kan Trondheim kommune pålegge gårdeiere å fikse opp gårder som står og forfaller?
Mette Bye viser til byggesaksforskriftens paragraf 19-5 som gir pålegg om utbedring. Her står det at «kommunen kan rette pålegg om utbedring mot eier eller den ansvarlige når forfall eller skader vil føre til at bygning med høy bevaringsverdi eller deler av den forfaller dersom det ikke skjer nødvendig utbedring».
Mange bygårder på Møllenberg er i elendig forfatning. Men ifølge byantikvar Mette Bye skal det mye til for at pålegg om utbedring blir iverksatt. – Vi foretrekker å komme i dialog med gårdeierne, sier hun.
Videre heter det at «Pålegget kan omfatte nødvendig utbedring for å bringe hele eller deler av bygningen til en tilstand som ivaretar den høye bevaringsverdien, herunder istandsetting av fundament, bærende konstruksjoner, og andre bygnings- og vedlikeholdsmessige forhold som er nødvendige for at bygningen ikke skal gå tapt».
Byantikvaren påpeker at det skal mye til for at denne paragrafen brukes.
– Vi foretrekker å komme i dialog, sier hun.
Ikke bare er det viktig å sørge for godt og riktig vedlikehold av selve bygningene. Også ugress, rot og forsøpling av uteområder er en del av realiteten på Møllenberg i dag.
Hun er klar i sin tale når det gjelder hvem som er ansvarlig for å holde orden.
– Vi kan ikke gi studentene skylda for hvordan det ser ut rundt enkelte gårder, det er huseier som er ansvarlig både for orden og vedlikehold av bygningene.
– Møllenberg er et område av byen som har blitt overlatt til seg selv, og som enkelt steder ser mer ut som et slumområde enn en verneverdig kulturperle, sier Marting Høgh Olsen.
Hos Byantikvaren i Trondheim jobber de for tida med en ny veileder for området.
– Veileder for vedlikehold og istandsetting, en oppgradert versjon av den såkalte formingsrettlederen som ble laget samtidig med bevaringsplanen i 1985. Området er regulert til bevaring, og skal forvaltes som et kulturmiljø, sier Bye.
Gir ikke opp
Vi har spasert i en time og sett på hus og fasader på Møllenberg. Snakket om estetikk, form og farge, gamle hus og bygningsvern.
Er ikke dette for spesielt interesserte?
– Nei, dette er et kulturhistorisk område av betydning for vår identitet og historie, som vi burde være like stolte av som Bakklandet! sier han.
– Slik det ser ut nå virker det som hele bydelen er overlatt til seg selv, avslutter han.
