For de fleste er det også et bevisst verdivalg.

– Å bo smått har tidligere vært noe folk her i landet har gjort av nød. I dag er det miljøbevissthet og anti-materialisme, og det å bygge sjøl som er viktig, sa Vegard Heide på Husbankens seminar om mikrohus før helga.

 Orker ikke hamsterhjulet

Seminaret – «Mikrohus, slum eller kinderegg?» er inspirert av Jeløya-plattformen, som slår fast at regjeringen vil vurdere å åpne for alternative boformer som mikrohus.

– De sier ikke mer enn det, så vi ønsker å bidra til å sette søkelys på temaet, sa Vegard til de mer enn søtti deltagerne på seminaret.

Ann Kristin Sivertsen forklarte i sitt innlegg hvorfor hun har bygd sitt eget 11 kvadrats mikrohus på en henger på Steinkjer.

– Å ha tre-fire millioner i lån er skremmende for meg, jeg ønsker ikke å gå inn i det hamsterhjulet. Ved å skape mitt eget hjem viser jeg – pardon my French – en liten finger til samfunnet og systemet, sa hun.

Finnes ikke regelverk

Men for de som ønsker å starte et slikt prosjekt, finnes det ingen klare regelverk her i landet å forholde seg til. Det finnes ikke engang en definisjon på hva et mikrohus eller et minihus er.

– Det er i teorien mulig å bygge et hus på 15 m2 i tråd med byggeforskriftene, men de fleste vil synes det er en upraktisk planløsning, sier Vegard.

Det er spesielt kravene til universell utforming og isolasjon som gjør det vanskelig å bygge smått, rimelig og sjølgjort.

– For å omgå reglene må folk bygge på hjul, kalle det en fritidsbolig eller anneks, eller gå under radaren. Disse sjølbyggerne belaster miljøet og samfunnet mindre, så det er et tankekors at det ikke er lov, påpeker han.

Trenger flere tomter

Selv i et midlertidig hus på hjul, er livet usikkert. Huset må flyttes etter to år, men hvor langt? Det finnes det ikke svar på.

– Vi trenger et regelverk som er lettforståelig og pragmatisk med få tekniske byggekrav. Det er viktig å få følge sin egen overbevisning om hva som gjør hjemmet sitt godt å bo i, mener Kathrine Standal som er daglig leder i Svartlamon Boligstiftelse.

Som byøkologisk forsøksområde har Svartlamon større frihet til å tillate eksperimentell bygging, men de har ikke plass til alle som ønsker det.

– Vi begynner å fylles opp. Interessen er stor, så her kan Trondheim kommune hjelpe til med å finne flere områder for bygging av slike hus, oppfordret Kathrine i sitt innlegg.

«Uten fast bolig»

For de som bor i flyttbare hus, dukker det stadig opp praktiske problemer.

– Vi meldte flytting til Folkeregisteret i dag, og står nå som UFB – «Uten fast bolig». Posten vår vil vi få i en postkasse hos naboen. Vi kunne latt være å si fra, men for oss er det viktig å utfordre systemet istedenfor å unngå det. Så får de tenke på hva de skal gjøre med oss, smiler Line Fjørstad som snart blir minihus-beboer på Svartlamon.

LES MER OM MINIHUS HER:

Line og Ola dropper huslånet og bygger seg minihus på 35 kvm.

Nå er de klare for å leve livet i minihuset på Svartlamon