– Før kastet vi ganske mye mat, nå kaster vi nesten ikke noe, sier Tyra Løkkeberg (12).

Hun og søsteren Tilde (8) har engasjert seg i å redusere familiens matsvinn.

– Jeg synes det er viktig å følge det opp når barna ønsker å bidra. Vi er blitt mye mer bevisst på å bruke opp det vi har, sier mamma Pernille Berg (42).

Hun og mannen Thomas Løkkeberg (48) har tatt flere grep for å både kjøpe mindre og kaste mindre – både når det gjelder mat og andre varer.

Ifølge Matvetts matsvinnkalkulator kaster en husholdning på fire personer mat for i gjennomsnitt 8600 kroner i året. Hver åttende handlepose går rett i søpla.

Restecurry

– Før kastet vi blant annet en del brød, nå bruker dem til å lage krutonger eller ostesmørbrød. Akkurat nå har vi en Philadelphia-ost i kjøleskapet som det viste seg at ingen likte. Da må vi finne en måte å få brukt opp den på, sier hun, mens hun og døtrene klargjør dagens middag. På menyen står restecurry.

– Vi pleier å handle inn til helga, så nå på torsdager er det gjerne ganske tomt i kjøleskapet. Da lager vi ofte en kikertcurry med ris, en enkel saus og de grønnsakene som er til overs, forteller hun.

Vanligvis handler familien en eller to ganger i uka.

– Vi har prøvd å handle bare en gang i uka, men det fungerte ikke så bra for oss. Man skal være ganske disiplinert for å handle inn potetgull på mandag, og så la det ligge i skapet helt fram til helgen.

Budsjett på 1500 kroner

Familien har i utgangspunktet et mål om å bruke under 1500 kroner på mat i uka.

– Vi er ikke så strenge på at vi må holde oss til budsjett, det er viktigere at maten er sunn, variert og at den blir spist opp, forteller hun.

Pernille og datteren Tilde er vegetarianere, så familien spiser i hovedsak vegetarmat.

– Vi sparer nok litt på det. Bønner er billigere enn kjøtt, sier hun.

De bruker også appen «Too Good To Go» for å få rimelige varer fra den lokale matbutikken og en vegetarkafé i nærområdet på Skøyen. Gjennom appen kan butikker selge forundringspakker med overskuddsmat i stedet for at varene blir kastet.

– Vi får stort sett veldig mye for pengene, i tillegg til at vi må lage noe kreativt ut av de varene vi har fått. Ellers blir det fort til at vi spiser det samme hver uke, sier Thomas.

Familien dyrker også sin egen mat, i jord fra kompostert matavfall.

– Vi prøver å få til en syklus der maten vi kaster, blir til jord, som vi så kan bruke til å dyrke mat, sier Pernille, og viser fram kjøkkenets stolthet: En Carolina Reaper-plante, kjent som verdens sterkeste chili.

– Jeg bare puttet et frø fra en chili i jord. Det fungerte! sier hun.

Bruker mer enn før

Kjersti Grønseth er siviløkonom, og har markert seg med sine sparetips i sosiale medier under navnet «forbrukerfrue».

For to år siden ble hun og familien omtalt både i VG og Dagbladet som «familien på fem som bruker 5000 kroner på mat i måneden». Hun innrømmer at det nå er blitt minst en tusenlapp mer.

– Vi setter av 6000 i måneden til mat, men de fleste månedene i høst har vi gått over. Det handler både om at barna har blitt eldre, og hvordan hverdagen vår er i dag. I de periodene vi har spart mest, har vi blant annet laget all mat fra bunnen av og tatt oss bryet med å reise litt lenger for å få tak i de billigste grønnsakene, forteller hun.

Neste år kan varene i handlekurven bli enda dyrere: På grunn av økte råvarepriser har flere dagligvaregiganter varslet at de vil sette opp prisene.

Selv om Grønseth og familien bruker noe mer penger på mat enn tidligere, følger de fremdeles noen hovedprinsipper for å holde utgiftene nede. Disse prinsippene har hun beskrevet i e-boken «Slik sparer du penger på mat», og hun har også gitt ut kokeboken «Sykt billig» sammen med Mari Hult.

– Vi planlegger middager for hele uka, og handler bare én gang per uke. Da unngår man impulskjøp. Dessuten blir det mindre stress i hverdagen, sier hun.

Hun anbefaler å ha et fast oppsett på handlelistene, slik at man ikke trenger å skrive opp på nytt hver uke hva man trenger av standardvarer som melk og frukt.

Planlegg restemiddager

Også hun er opptatt av å bruke opp rester.

– Et tips er å planlegge for bare fem-seks middager i uka. Ofte blir det et helt måltid ut av de restene man har i kjøleskapet, sier hun.

Det er viktig å ha et godt system i kjøleskapet, både for å unngå at rester blir stående glemt innerst i en krok, og for å ha oversikt over hva man trenger å handle inn.

I perioder har Grønseth spart på så godt som alt – selv barnas havregrøtrester har fått nytt liv som ingrediens i bakst. Men hun innrømmer at hun har forbedringspotensial.

– Jeg har egentlig som mål å sette barnas matbokser i kjøleskapet så fort de kommer hjem, slik at de kan få restene til kveldsmat. Der har vi vært litt slappe, sier hun.

Helgejuice og helgeyoghurt

Et annet sparetips fra Grønseth er å skille mellom hverdag og helg.

– Vi har for eksempel bare juice i helgene, til hverdags drikker vi vann og melk. Og vanlig fruktyoghurt i små beger kaller barna «helgeyoghurt», forteller hun.

Hun er dessuten konsekvent på å velge varene med lavest kilopris, så lenge de holder samme kvalitet.

– Et eksempel er andre- og tredjesortering av gulrøtter og andre grønnsaker. De er jo like bra, de bare ser litt mer krokete ut, sier hun.

Å velge grønnsaker i sesong er et annet av hennes tips, for eksempel kål i fårikålsesongen.

Familien har i perioder spist mye vegetarmat. Det er det mye å spare på, hvis du velger de riktige varene.

– Kjøtterstatningsprodukter kan være dyre, men velger du for eksempel linser i stedet for kjøttdeig til tacoen, er prisen under en firedel, påpeker hun.

I periodene Grønseth og familien har hatt lave kostnader på matvarer, har de spist lite snacks.

– Det blir fort dyrt hvis man venner seg til å kjøpe chips og kjeks – og det er jo ikke særlig sunt heller. De gode vanene er som regel bra for både lommeboka, helsa og miljøet.