Hennes skjeggete jazzgitaristfar, som har spilt med en lang rekke grupper, sier med en solid dose realisme:
– Denne bransjen er ikke alltid rettferdig.
Samtidig påpeker den eldre Eberson at det «ikke er uvanlig med 6-7-årssykluser for band». Da kommer gjerne brudd av ulike årsaker, sier han:
– Iblant kommer man kunstnerisk videre som følge av det.
Jobber med begge
Og datteren er på god vei. Ikke bare er «Empathy» ute denne uken, og får følge av en fin konsertrekke utover vinteren, både i nord og sør:
Hun er også klar med sitt nye popband LØV, som med låten «Superhuman» er å høre i Ulrik Imtiaz Rolfsens nye ungdomsserie kalt » Semester » – med «Skam»-Herman Tømmeraas i hovedrollen.
Det nye bandet består av Martin Halla, som vant første «The Voice», og Øystein Skar – også han kjent fra originalversjonen av Highasakite.
Dermed har Marte Eberson jobbet med begge de to andre som ble utstøtt fra popkvintetten de ifølge VG fikk medhold i å ha hatt avgjørende roller i. For på «Empathy» er Kristoffer Lo nemlig å høre på horn.
Gav akkordpåfyll
– Det er fint å kunne fortsette å samarbeide med både Kristoffer og Øystein, lyder det fra Marte Eberson, som fastslår at «Empathy» likevel er lyden av henne og faren:
– Det er bare oss to som bestemte hvordan dette skal låte.
Pappa Eberson står for akkordrekkene og sier datteren fikk en arbeidsplan av ham.
– Akkordpåfyll! smiler han i fullskjegget.
Derfra jobbet Marte Eberson videre, og skrev melodier og tekster – «hvordan maleriet ble seende ut til slutt», som faren kaller det.
– Pappas tonespråk er tydelig, folk som hører det sier «det er så Jon». Samtidig åpnet det nye, kreative dører for meg. Jeg begynte å se ting helt annerledes. Det var deilig å slippe å tenke på at dette skulle høres ut på en viss måte, at det var full frihet.
Drivkraften bak
Jon Eberson nikker, og sier at noe av hans intensjon var at datteren skulle få komme frem med sine ideer.
– Når du velger en å jobbe sammen med, så er det fordi du liker og tror på vedkommende og vil at hun skal få utfolde seg. Ikke fordi du skal bestemme alt!
Eberson senior har spilt i en lang rekke jazzhistorisk berømte grupper, såvel som å ha sin egen. Han erklærer uten blygsel at man til syvende og sist velger musikalske samarbeidspartnere ut fra hva de gir deg, så du selv kan være best mulig.
– Du vil uttrykke deg, det er hele drivkraften for hvorfor vi begynner med dette. Men det er viktig at de samtidig må få spille ut sin egen kreativitet.
Speiler fjoråret
Marte Eberson sier tekstene på «Empathy» godt speiler fjoråret, med dramatikk såvel som positivitet og glede.
– Det er drømmende tekster. Om å stå på utsiden og se på andre, og prøve å si at du forstår dem; håp om at det kommer til å gå bra til slutt…
Hun er glad i albumformatet. Og begge blad Eberson vil gjerne at platen skal fortelle en historie fra A til Å. Jon Eberson utdyper med å si at han tok med seg en ambisjon fra 70-tallet: At det skal være én lyd på platen.
– Det er gøy med album i en singeltid med mye mas om listing. Men samtidig ser jeg fordeler med strømming også: Singelen «Something New» er blitt lagt på spillelister, og dermed blitt hørt av folk rundt i verden som ellers ikke ville funnet frem til den, sier Marte Eberson.
Nå venter et knippe konserter på Eberson, som far og datter kaller seg i samspill: Først ut er slippkonsert på Victoria Nasjonal Jazzscene 22. november, fulgt av Nordlysfestivalen, Polarjazz og Bergen Jazzforum i januar og februar.