Årsaken til flytten er de arkeologiske utgravningene som foregår på Torget. Det var direktør Torunn Herje ved Sverresborg folkemuseum Trøndelag, som fikk ideen om at Torgkona heller burde stå i museets byavdeling, enn å støve ned på et kommunalt lager.
LES MER OM BYAVDELINGEN HER:
På Sverresborg skal hun stå til Torget er ferdig oppusset i 2020. Og i formiddag ble hun altså montert opp av kyndige hender fra Trondheim bydrift.
Nå står hun der, med blikket festet på Danielsveita i museets byavdeling. Selv bodde hun i Danielsveita 12.
Vi vet ikke så mye om henne, men bibliotekar Einar Rædergård har gjort sine undersøkelser og tegner et lite portrett av «trondheims mest populære kvinne» på basis av den sparsommelige informasjonen som finnes.
Overlatt til pleieforeldre
Anna Holm var født på Skjervøy i Nord- Troms i 1885 og var et såkalt uekte barn. Faren var handelsbetjent, og Anna beholdt etternavnet hans hele livet. Moren giftet seg med en enkemann ikke lenge etterpå, og det kom flere småsøsken til. Anna ble etter hvert overlatt til pleieforeldre. Dette var ikke noen uvanlig skjebne for barn i store søskenflokker.
Pleiehjemmet lå ikke så langt unna der mora og familien bodde, så kontakten kan ha vært god og normal. Anna ble konfirmert på Skjervøy i 1902, og av presten har hun fått de beste anmerkninger.
I folketellinga for 1910 finner vi Anna i Harstad, som ”oppvartningsjomfru” ved et pensjonat i byen. På et eller annet tidspunkt har veien gått videre til Trondheim, men det er ikke lett å si akkurat når, skriver han på nettstedet trondheim.no.
Sporene etter henne blir sikre fra midten av 1920- tallet. Her i byen har hun tjent til livets opphold med å vaske klær og koke mat for forskjellige familier. Det må ha vært harde og lange arbeidsdager. Og ofte kalde. Klesvask foregikk oftest i kjellere og i gårdsrom.
Anna var ikke så meddelsom, men hun kunne le av en spøk. Hun la heller ikke skjul på at hun kunne føle seg ensom. Rundt 1937 flyttet hun til en liten og kald leilighet i Danielsveita, og her ser det ut som om hun bodde resten av livet.
Omtrent da krigen var slutt ble Anna ”pensjonist”. Nå fikk hun mye fritid. Hun tilbrakte lange stunder i midtbyen, og ble etter hvert et ganske kjent trekk i bybildet.
Det fortelles at hun ofte satt på en benk ved Nidarosdomen, og alle som hilste, fikk et blidt «Go’dagen» til svar. Det sies at hun også solgte små buketter med blåveis på torget om våren.
Hun sa ikke nei til å stille opp da kunstner Tone Thiis Schjetne i 1957 ba om å få lage en modell av henne. På 1980- tallet tok kunstneren opp denne tråden, og resultatet ble den folkekjære torgskulpturen ”Go’dagen”- som var Annas standardhilsen til forbipasserende.
Også i Stavanger står det en kopi av den samme skulpturen (der den kalles ”Kånå”).
Men all denne populariteten fikk Anna Holm aldri oppleve. Da hun døde i 1962 ble alle formaliteter ordnet av det offentlige. Det er ikke noe spor etter pårørende, og ”i nærvær av venner” ble hun stedt til hvile, skriver Einar Rædergård.
(kilde: trondheim.no)