I midten av januar 2012 satt jeg på kontoret mitt i Engasjert Byrå på Solsiden i Trondheim og skulle planlegge aktiviteter for å nå budsjettene for januar og februar. Det var da jeg så det. 2012 var skuddår og jeg hadde ikke regnet med den 29. Februar som en del av budsjettet. Den neste tanken som kom ned i hodet mitt var: ”hvis vi ikke har regnet med denne dagen, så trenger vi den heller ikke. Kanskje vi skal gi den bort?”

Følg Næringslivsavisa på Facebook

Jeg samlet mine 10 kolleger og spurte dem om de var enige i at vi skulle Gi bort dagen – gi bort den 29. Februar til noen som trengte den mer enn oss. Vi ble enige om at vi måtte finne en ukjent (på ingen måte opplagt) bedrift eller organisasjon som kunne ha glede av vår kompetanse og oss som medmennesker på skuddårsdagen.

Barnas stasjon

Men hvordan finner vi noen vi ikke vet hvem er? Siden en av mine varme og omsorgsfulle kolleger satt i bystyret i Trondheim fant vi raskt ut at vi faktisk hadde førstehånds kunnskap om hvilke tiltak og lite kjente organisasjoner som gjorde en forskjell for Trondheims befolkning.

Vi fikk vite om Barnas Stasjon. Barnas Stasjon er et åpent hus for småbarnsfamilier med psykiske og/eller rusrelaterte vansker. Jeg gjorde litt research og fant ut at hun som var daglig leder der heter Bente Amundsen. Jeg plukket opp telefonen og ringte henne og sa: ”Hei Bente, jeg heter Marianne og ringer fra Engasjert Byrå. Vi har lyst til å Gi bort en dag til dere – skuddårsdagen.” Bente svarte at hun ikke skjønte helt hva jeg mente. Jeg sa at det gjorde ikke jeg heller helt, men jeg ville gjerne komme bort til dem å forklare dem hva vi tenkte på. Og det fikk jeg.

Litt senere satt jeg på et hyggelig møterom på Barnas Stasjon i Trondheim sentrum sammen med fire av de som arbeidet der. Jeg forklarte dem at vi var 10 ansatte i Engasjert Byrå som ønsket å gi av oss selv på skuddårsdagen, og at Barnas Stasjon kunne velge om de ønsket vår kompetanse, våre armer og bein og våre hjerter. Vi kunne bidra med alt det vi hadde.

Satte meg helt ut

Den takknemligheten de ansatte på Barnas Stasjon viste meg i møtet ble så sterk at det satte meg helt ut. Det å vise giverglede og frivillighet viste seg å være en svært takknemlig oppgave. Jeg ble så inspirert av givergleden og den følelsen jeg hadde i kroppen da jeg gikk fra dette møtet at jeg bestemte meg for å spre budskapet og få flere til å Gi bort dagen. Og da startet et dugnadsarbeide mot nettverket vårt for å få med flere. Vi fikk gratisannonser av Adresseavisen og vi fikk gi bort en konsert med Åge Aleksandersen – og dermed så fikk vi kommunisert budskapet både kommersielt og redaksjonelt. Også sa det Pang! Givere som ville gi bort skuddårsdagen meldte seg i stor skala – og vi fikk en stor jobb med å identifisere mottakere for å få gode og meningsfylte koblinger. Så stor var pågangen, at vi måtte ansette en prosjektleder for å håndtere det.

Når 29. Februar kom startet jeg og mine kolleger dagen på Barnas Stasjon i den tro at vi skulle ha en støttefunksjon i bakgrunnen den dagen. Det ble vi ikke. Jeg og mine kolleger ble en del av Barnas Stasjon – vi ble kjent med barna og foreldrene. Vi laget lunsj og middag til alle brukerne, reparerte ødelagte møbler, spilte musikk og bød på vår kompetanse. Jeg avsluttet dagen med å gråte, rørt over alt jeg hadde opplevd og all den takknemligheten som kom i form av ord og klemmer. Det gjorde noe med både meg og mine kolleger.

Underveis i løpet av selve dagen fikk jeg hyggelige og inspirerende rapporter i form av bilder, e-post og tekstmeldinger fra ”koblinger” mellom givere og mottakere som hadde vært vellykkede. Det ga meg en sterk følelse av å kunne bidra til å gjøre en forskjell ved å legge til rette for frivillighet og giverglede. Vi hadde skapt over 50 koblinger. Koblingene kan beskrives far; ett menneske som ga til ett annet – til en hotellkjede som ga bort frokoster over hele landet.

Over hele landet

Dagen etter, den 1. Februar 2012 fikk jeg en telefon fra en av de større giverbedriftene og hun sa som følger: ”Marianne, dette var moro å være med på. Det ble litt kort varsel, så neste år må du gi oss litt mer tid.” Jeg ble taus i den andre enden. Neste år? Det er ikke skuddår, tenkte jeg. Så hørte jeg meg selv si: ”Neste år blir Gi bort dagen den 28. Februar, så det er bare å legge det inn i kalenderen”. Og med det hadde jeg sagt at Gi bort dagen ikke bare skulle gjelde skuddår – men hvert eneste år. Så da startet jobben med å profesjonalisere konseptet.

I år, 2015, er det fjerde gangen vi gjennomfører Gi bort dagen og nå har vi nasjonalt fokus med koblinger over hele landet. Vi har fått på plass en engasjert prosjektleder, Maria Peltokangas, som gjør en formidabel og viktig jobb ved å skape koblinger, møte samarbeidspartnere og rekruttere frivillige for årets gjennomføring. Vi er fremdeles kun basert på frivillighet og vi hadde 50 koblinger i 2012, 170 koblinger i 2013 og 320 koblinger i 2014. I 2015 fokuserer vi på de gode koblingene og stor effekt – men vi har nå nådd vår begrensning med tanke på hvor mye vi får gjennomført kun på frivillighet. Det krever 10-12 frivillige som jobber fra jan-mars når vi er på dette nivået. Vi har som mål å være en nasjonal drivkraft for frivillighet og giverglede, så vi skal ikke gi oss.

Følg Næringslivsavisa på Facebook

Vi i Engasjert Byrå har gitt bort dagen til Barnas Stasjon hvert år – så dette blir vårt fjerde år. Bente Amundsen har nå blitt leder for Barnas Stasjon nasjonalt som består av 6 selskap i landet vårt som tilbyr denne omsorgstjenesten som handler om å ha et tilbud for sårbare barnefamilier. Nå setter vi i stand koblinger for alle stasjonene.

Vi har mange gode historier fra små, store, morsomme, givende, rare og vellykkede koblinger over hele landet og vi deler dem gjerne. Under bloggen vår vil du finne eksempler på koblinger, effekter og hva vi har fått til. http://gibortdagen.no/inspirasjon/

Du kan også følge Gi bort dagen på facebook: https://www.facebook.com/gibortdagen

Jeg tror på at næringslivet kan agere, reagere og gjennomføre – og vise at vi bryr oss om omgivelsene våre. At vi har ressurser til å vise samfunnsansvar og kjenne på at vi er en del av noe større enn oss selv. Det er vår plikt.