– Jeg vil ikke si hvor fisken er tatt, annet enn at det er i Trondheimsfjorden. Jeg tror det snart må være et tresifret antall personer som har spurt om hvor den ble tatt. Dette har vært drømmen helt siden jeg så dronninga i dypet på NRK våren 2011, forteller Fredrik til trondheim24.
Slapø har de siste årene fisket målrettet etter kveite. 17. mai fikk han den første indikasjonen på at han var på sporet av en kveiteplass i Trondheimsfjorden:
– Tidligere har jeg fisket mye i området rundt Hemnskjela, men i fjor fikk jeg båt i Trondheimsfjorden. Så nå er det den som gjelder. 17. mai i år fikk jeg min første kveite på stang. Den var tre kilo og 65 cm, som er under minstemålet på 80 cm. Men jeg var meget godt fornøyd med å ha fått rett art, forteller han.
Rett før helga ble det imidlertid full klaff for Fredrik, som til daglig jobber på Sintef. Først trodde han det var bunnkontakt, og forsøkte å riste seg løs – uten hell:
– Et utrolig øyeblikk
– Fisken tok på hel frossen sild. Jeg hadde bare fisket et par minutter da jeg så at det var noe med stanga. Så da visste jeg at det var stor fisk som ikke hadde skjønt at den var på kroken enda. Jeg skulle la den få litt tid til å ta agnet skikkelig, men iveren tok overhånd. Så etter få sekunder satt jeg et voldsomt tilslag. Responsen var enorm. 100 meter snøre ble revet av snella, fisken enset ikke den kraftige bremsen. Da visste jeg at det var stor kveite i den andre enden av snøret. Det meste av utraset kunne jeg heldigvis kjøre inn med båten. De neste tre kvarterene lå fisken på for det meste på bunnen, jeg fikk inn en meter snøre og den dro det rett av igjen. Jeg var veldig redd for at noe skulle ryke og at jeg aldri skulle få se fisken. Etter nesten en time fikk jeg pumpet den sakte opp mot overflaten. Jeg hadde fått inn 2-3 meter av fortommen på 10 meter og sto og så ned i vannet etter fisken da den igjen hadde et voldsomt utras. Så var det bare å begynne å løfte den igjen, denne gangen ble den med helt opp. Det var et utrolig øyeblikk når det svære hodet brøt vannskorpen. Lykke og frykt!, forteller han.
Men igjen raste kveita til bunns og på et tidspunkt forsøkte han å plystre etter hjelp, men ingen båter var i nærheten:
– Så jeg fikk klare meg selv. Heldigvis var den ikke fullt så tung å løfte på tredje forsøk. Når den kom til overflaten igjen var jeg klar til å sett haikroken gjennom underkjeven på den. Takket være lett stang og spakbrems klarte jeg å holde snøret med en hånd mens jeg fikk slakket på bremsen og satt stanga i stangholderen med den andre. Så fikk jeg satt kroken gjennom underkjeven på fisken, forteller Fredrik.
Tilløp til dramatikk
Men det kunne gått dårlig ute på Trondheimsfjorden. Akkurat i det kveita beit på, holdt Fredrik på å rigge en stang til. Og plutselig hadde krokene fra ekstrastanga og den store haikroken hektet seg fast i bukselåret:
– Jeg rekker å vri benet slik at krokene rives ut av buksa og ikke inn i låret før kveita eksploderer igjen og drar tauet ut av hendene mine. Jeg blir gjennomvåt av vannspruten fra halen og lurer et øyeblikk på om båten er trygg for de voldsomme kreftene. Heldigvis hadde jeg løsnet på bremsen på stanga som står i stangholderen for plutselig skriker snella igjen og kveita er igjen på bunnen. Krabinkroken mellom haikroken og tauet har gått opp. Jeg pumper den opp igjen og ser at kroken fremdeles er der fremdeles. Det blir en siste kamp ved ripa mellom en sliten kveite og en sliten mann før jeg endelig får festet fisken skikkelig til båten og målt den.
Ble mat på Troll restaurant
– Heldigvis var den under maksmålet på to meter slik at den kunne avlives og tas med som mat. Det var veldig bra siden fisken var skadet og blødde kraftig fra gjellene.
Det gikk ikke å dra fisken om bord så den måtte slepes til land. På Fosenkaia fikk han hjelp til å heise fisken på land:
– Nå er det mest allerede oppspist på Troll restaurant mens noe fremdeles ligger i kjøleskap og frysere her og hos venner og familie, avslutter