Tirsdag er det 500 år siden Martin Luther hamret sine 95 teser på slottskirkedøren i Wittenberg. Det markeres med festgudstjeneste i Nidarosdomen.

Både kongeparet, kronprinsparet og ledere for ulike kirkesamfunn vil være til stede under den økumeniske gudstjenesten som sendes direkte på NRK1. Dagsrevyen er for anledningen forkortet med et kvarter for å få sendt gudstjenesten fra Trondheim, som starter klokken 19.30.

500-årsjubileet markeres i år verden over, også i Norge. I løpet av året har det vært en rekke arrangementer over hele landet.

– Det har gått over all forventning. Vi har nesten ikke hatt penger, så vi har måttet oppmuntre andre til å gjøre ting. Alle bispedømmer har laget arrangementer, høgskoler over hele landet har arrangert seminarer og forelesninger, det har kommet ut 10–15 bøker om temaet, og det har vært en rekke kulturarrangementer. Alt i alt har det vært mer enn vi kunne drømme om på forhånd, sier Vidar Kristensen i Kirkerådet, som er prosjektleder for reformasjonsjubileet.

Den ferskeste boka som har kommet ut i jubileumsåret, er Frank Aarebrots «Reformasjonen. Den store historien», som han akkurat hadde levert manuset ferdig til da han døde brått 9. september. Boka er skrevet sammen med Kjetil Evjen og kom ut onsdag i forrige uke.

Etterlyser politisk engasjement

I Trondheim blir det, i tillegg til gudstjeneste, også fem parallelle arrangementer søndag. Det blir blant annet en byvandring som viser sporene etter reformasjonen.

– Interessant er det også at Bibelselskapet har fått generalsekretæren i Bibelselskapet i Egypt til Norge. Han vil fortelle om den aktuelle situasjonen for kristne i Egypt, som i år har vært under angrep fra IS. Det har blitt vanskeligere og vanskeligere for kristne i Egypt, sier Kristensen.

Markeringen i Trondheim er den andre av to hovedmarkeringer i jubileumsåret. Den første fant sted i Bergen i mars, der det var ulike arrangementer under Luther-jubileet. Statsminister Erna Solberg (H) var med på flere arrangementer der, blant annet som tekstleser i kirken.

– Bortsett fra statsministeren har det politiske Norge vært klin umulig å få på banen under jubileet. Kulturdepartementet, som har ansvar for kirkesaker, har ikke gjort noe, til tross for at vi har gjort mange forsøk på å få dem med. Klart vi er skuffet over det, sier Kristensen.

Han tror en grunn til det manglende engasjementet kan være dårlige historiekunnskaper.

– Jeg tror mange mangler historiekunnskaper og ikke skjønner hva reformasjonen har betydd for det norske samfunnet. Impulsene fra reformasjonen har vært veldig viktig for utviklingen av samfunnet på mange plan, fra skoleutvikling til helsevesen, sier Kristensen.

23. november holdes det et seminar i lagtingssalen i Stortinget med tema reformasjon og folkestyre.

– Det er faktisk det eneste Stortinget gjør under dette jubileet. Seminaret tar sikte på blant annet å gi større kunnskaper til stortingspolitikerne, sier Kristensen.

Helleland til Nidarosdomen

Kulturdepartementet opplyser til NTB at de primært har sett det som en sak for Den norske kirke å tilrettelegge for markeringen av reformasjonsjubileet.

– I Norge er Den norske kirke fullt ut finansiert av det offentlige. Den får et betydelig tilskudd til sin virksomhet, i alt nær 2 milliarder kroner fra staten. Vi har på denne bakgrunnen ikke sett grunn til å avsette særskilte, øremerkede midler til jubileumsfeiringen. Fra Den norske kirkes landsfond er det imidlertid bevilget nærmere 200.000 kroner til tiltak knyttet til jubileet, heter det i en uttalelse fra departementet.

Kulturdepartementet opplyser videre at statsråd Linda Hofstad Helleland (H) deltok i markeringen av jubileet i forbindelse med Kirkemøtet i januar 2017, og hun skal også være til stede under festgudstjenesten i Nidarosdomen på tirsdag.

Oppfordret til å tenke selv

Tidligere redaktør i Vårt Land, Helge Simonnes, skriver i en kronikk i Dagsavisen at Luthers viktigste samfunnsbidrag var at han oppfordret folk til å tenke selv.

– Pavekirken var den gang ikke det minste interessert i at folk skulle tenke selv. Prestene holdt sine prekener på latin. Bibelen var ikke tilgjengelig på morsmålet, og de åndelige reglene bidro til å holde folk nede. Utøvelse av religiøs makt var ikke noe vakkert syn, og Den katolske kirke fikk virkelig svi for sin manglende følsomhet da Luther-bølgen slo inn over Tyskland, skriver Simonnes.

Martin Luther var en sterk kritiker av pavekirken, og hans offentliggjøring av 95 teser mot kommersialisering av avlat regnes som starten på det som ble den lutherske reformasjonen. I Norge ble reformasjonen først gjennomført nærmere 20 år senere, da kong Christian III innførte lutherdommen som statsreligion i Danmark og Norge.