– Vanntilførselen er på plass og restauranten er i full drift. Og værprognosene for helga varsler sol, sommer og temperaturer over 20 grader. Nå håper vi at lokalbefolkningen og turistene kjenne sin besøkelsestid og kommer ut og besøker oss. Det er ved å bruke Munkholmen, vi best bevarer denne perlen, sier Lindis Valsø, som driver båttransporten ut til Munkholmen.
Etter noen dager med gråvær løsner det nå endelig opp: Yr melder om varmere dager og spesielt fint i helga med temperaturer opp mot 25 grader mandag. Sjekk værprognosen her!
– Munkholmen er åpen hver dag ut august pluss alle helger i september. Båten går hver time fra Ravnkloa og det er med guidet omvisning, forteller Lindis Valsø, som sammen med sin far Herman Valsø (81) hver sommer sørger for å bringe folk ut til Munkholmen.
Rullet hoder
Historien til Munkholmen er som et lite mikrokosmos av byen vår gjennom over 1000 år. På godt og vondt.
– Munkholmen var et kjent rettersted på 900-tallet. Vi vet ikke helt eksakt hvor på Munkholmen det lå, men det rullet adskillige hoder her i vikingetiden. De mest kjente er Håkon Jarl og trellen Kark, som Olav Tryggvason lot halshugge i år 995.
Det forteller historiker og guide Sigbjørn Eriksen mens han viser vei opp mot det høyeste punktet på holmen, der en enslig flaggstang står i dag.
For drøyt 1000 år siden var en helt annen – og langt mer blodstenkt stang – som jevnlig ble reist på det samme stedet.
– Hodene til henrettede ble ofte kjørt ned på lange trestaker, en såkalt nidstang, til spott og advarsel for de som kom seilende inn fjorden, forklarer han.
Historisk grunn
Nå er det heldigvis lenge siden vikingene tok knekken på fiendene sine her, men historien ligger fremdeles tjukt på Munkholmen: fra det blodige retterstedet og det gamle munkeklosteret, til festningsverkene som skulle stoppe invaderende svensker og massive kanonstillinger fra krigens dager.
– En virkelig historisk perle. Og alt ligger bare 15 minutter fra Trondheim sentrum, understreker Eriksen idet rutebåten fra Ravnkloa legger til kaia.
«Wunderbar» og «wonderschön» kommer det fra den største delegasjon med besøkende, ispedd franske og engelske gloser her og der. Noen trøndere har også tatt turen.
– Værgudene var definitivt ikke nådige mot oss i fjor sommer. Det har nok påvirket besøkstallene en del, sier Eriksen.
Heldigvis er det godt og varmt i luften i dag. Til og med det spredte skydekket er ganske så gjestmildt.
– Været får vi ikke gjort noe med uansett, smiler han.
Frister det med båttur på fjorden, havnesightseeing, omvisning og privat selskap på historiske Munkholmen? Ta kontakt med oss.
Munker og sauer
Historikerne strides noe, men norske og islandske kilder mener det var Magnus Berrføtts lendmann Sigurd Ullstreng, som stod for den første bebyggelsen på Munkholmen. Nidarholm kloster ble reist på på begynnelsen av 1100-tallet. Klosteret tilhørte munkene i Cluniacenserordenen og var viet sankt Benedikt og sankt Laurentius.
– Disse bygningene ble herjet av en rekke branner fram til 1500-tallet. I 1970 ble det gjort arkeologiske undersøkelser av klosterruinene, men restene er nå dekket til, sier Eriksen som håper at riksantikvaren finner midler til en ny gjennomgang av grunnen og det som kanskje skjuler seg under bakken.
– Det er kostbart selvsagt, men det hadde vært voldsomt spennende, mener han.
I 1537 kom reformasjonen til Norge, og protestantene kastet katolikkene i klosteret på dør sammen med erkebiskop Olav Engelbrektsson.
– De neste om lag hundre årene var det stort sett sauer som gikk og beitet på Munkholmen. De siste restene av klosteret forsvant i det samme tidsrommet, forklarer han.
En av Nordens sterkeste festninger
I 1660 ble arbeidet med et permanent festningsanlegg påbegynt. Det er dette som definerer profilen til Munkholmen i dag, selv om det har skjedd store endringer og oppjusteringer gjennom årene. Strendene og gressarealene som omkrinser forsvarsmurene har vært populære utfartssteder for generasjoner av solbadende trøndere helt siden 1950-tallet.
Foran sentraltårnet forteller guidene om den rike historien til bygget foran lydhøre tilskuere fra hele Europa.
– Hele bygningsmassen fungerte som strategisk forsvarsanlegg i nesten 300 år. Først mot svenskene, deretter som sjøfort under Napoleonskrigene før tyskerne etablerte kanonstillinger her for å forsvare marinebasen Dora. Faktisk var Munkholmen en av Nordens sterkeste festninger, sier Eriksen mens han vandrer mot den gamle kommandantboligen fra 1695. Den brukes nå brukes som restaurant.
Munkholmen fungerte også som statsfengsel mellom 1680 og 1850. Den mest kjente fangen er uten tvil den danske statsmannen Peder Schumacher Griffenfeld, som tilbrakte hele 18 år i en kald, fuktig og mørk fangekjeller mellom 1680 og 1698.
Tysk kakebu
– Kom skal du få se noe spesielt, sier Eriksen og låser opp et unnselig lite rødt hus i skyggen av sentraltårnet.
– Dette bygget ble brukt som kakebu av tyskerne under krigen.
Noen av de innkvartertes tanker er fremdeles å lese på veggene:
«Machts du ein fest mal außer der zeit, so halte dich für 5 tage berei.» Walter Striebe 1944. (Tar du deg en fest, så vær rede til å sone 5 dager.)
«Eine nacht weich geschlafen dafür 21 tage hart. Aber Schön war es doch.» Bergmann 1944.
(Å sove mykt én natt, og hardt 21 netter. Men deilig var det.)
– Disse karene hadde tatt seg en fest, og betalte prisen for det, smiler Eriksen.
Mange muligheter
På båten tilbake til midtbyen forteller han om tilbudet til selskapet som opererer båtene, stiller med guider og drifter serveringen ute på Munkholmen.
–Vi har også startet med havnesightseeing langs kanalene, Nidelva og fjorden. På enkelte av disse turene tar vi med oss Munkholmen, forklarer Eriksen.