Foto: Joakim Halvorsen

– Hjernen min sier at det er størst sannsynlighet for at det slutter, men hjertet sier at vi får fortsette, sier Henny Brilke (12).

To timer hver tirsdag samles ungene, de fleste fra Lilleby, men noen kommer helt fra Steindal, Vikåsen og Klæbu. Det er ikke bare skuespilleriet som trekker dem – det er fellesskapet, vennskapet, og friheten til å drømme stort.

– Jeg hadde så lyst til å finne et ekte teater, med ordentlig lys, mygg så jeg hører stemmen min overalt, med ordentlig scene og kostyme. Den første gangen jeg gikk ut på scenen, når jeg så alle som så på meg, da var liksom alt bare fint rundt meg, sier uredde Åsta Drege Løfsnæs på 10 år.

Image with visual paralax effect

Mange er for dyre

Interessen for barneteater øker i Trondheim, men de fleste tilbudene er vanskelige å komme inn på, og er ganske dyre. Jubateater koster 100 kroner i året, og forestillingene er gratis og åpen for alle.

– Disse barna blir ekskludert hvis Juba legges ned. Det blir for dyrt, sier teaterinstruktør Elise Hørgård Unsmo.

– For oss som har tre barn, er det umulig å delta på så dyre aktiviteter. Ikke bare må vi betale masse for at barna skal være med, det koster også altfor mye å få se dem opptre, sier mamma Eva Barck som har startet aksjonen for å bevare Jubateater.

Hun ble selv overrasket over hvor bra teateret var.

– Det er lett å tro at det er dårligere kvalitet fordi det er billig, men da jeg så den første forestillingen tenkte jeg shit, dette er jo knallbra!

Jenny, Oda Helene og Henny synes Jubateatret handler om mye mer enn å lage en forestilling. – Jeg har fått en selvtillit som også hjelper meg på skolen, forteller Henny Brilke (t.h.).

Avhengig av staten

Det er de statlige pengene som har sikret kvaliteten på teatret. Instruktørene Christina Søhol og Elise Hørgård Unsmo har master og bachelor i teater/drama, og de har ved tidligere forestillinger leid inn lysdesigner og fått laget musikk til flere forestillinger som de har holdt på ISAK.

– Vi har brukt å ha ei hel helg på ISAK før forestillingen, med generalprøve og intensiv jobbing. Den helga er det mange som har hørt om, og det er den barna gleder seg mest til, sier Christina.

I år vil støtten fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) trolig utebli. Trondheim kommune har derfor allerede begynt å kutte i støtten til barneteateret:

– Sett i lys av de andre søknadene fra offentlige og frivillige aktører, ser vi at konkurransen er mye tøffere i år. Kommunen har derfor valgt å ta forbehold om hvorvidt de planlagte aktivitetene for de tilbudene som er finansiert via denne tilskuddsordningen, kan gjennomføres og videreføres. Vi synes det er bedre å være realistisk enn å måtte avlyse planlagte forestillinger rett før de skal gjennomføres, sier Sissel Nestvold, avdelingsleder for barnekultur i Kulturenheten.

Peter Pan får svi

Teatergjengen har allerede fått merke at pengepungen blir strammet inn. Den planlagte forestillingen om Peter Pan har blitt kraftig redusert.

– Vi får kortere øvingstid, en kortere forestilling, ingen ny musikk eller kulisser. Og de får ikke den helga på ISAK. Da mister de mye av samholdet og nærheten, sier Christina.

– Venninna mi Jenny ble med etter at hun så den forrige forestillinga med Astrid Lindgren-tema på ISAK, og hun har gleda seg seg sånn til å oppleve det samme. Jeg er lei meg for at hun ikke får det. Halve manuset er kutta! Æ skreik ganske my når æ fikk hør det, forteller Åste.

– Jeg hadde egentlig atten setninger, nå har jeg bare ni, sier venninna Jenny skuffet.

Instruktørene Christina Søhol og Elise Hørgård Unsmo mener at disse barna blir ekskludert fra å ha et godt fritidstilbud dersom teatret blir lagt ned.

Et sosialt holdepunkt

Barna snakker engasjert om hva teatret betyr for dem.

– Det er det beste som har hendt meg. Her får jeg mange venner, og jeg kan være meg sjøl. Ska du ikke spør kæm som e helten min? Det e Dwayne Johnson! Sier Odin som bor på Buran.

– Det er en glad og engasjert gjeng, de har utviklet seg på scenen, men vi ser også stor personlig utvikling hos barna. Mange er sjenerte når de starter, men tør opp og blir tøffere etter hvert, forteller Christina.

Det er tydelig at instruktørene gjør mye mer enn å lære ungene å være skuespillere. Øvingen starter og slutter med en sirkel, der alle blir sett og hørt. De avslutter med å ta hverandre i hendene og sende et håndtrykk gjennom sirkelen.

– For mange er dette det eneste sosiale holdepunktet utenfor skolen, sier Eva.

Hun påpeker at alle barn har rett til et fritidstilbud som de selv ønsker å delta på, uavhengig av foreldrenes økonomiske situasjon. Dette er nedfelt i Fritidserklæringen, som regjeringen har signert.

– Vi trenger flere slike tilbud, ikke færre, mener Eva.

Hvis engasjement og innlevelse teller, er det i hvert fall ingen som kan nekte disse barna det de ønsker deg mest av alt.

– Jeg håper hjertet mitt får rett, sier Henny håpefullt.

Handle lokalt – bruk byen!

adslider-image
adslider-image
adslider-image
adslider-image