Je suis Blæst.
Det er kollektiv klagesang på Facebook.
Folk i selveste rockebyen Trondheim føler seg personlig krenket over at det legendariske utestedet Blæst stenger dørene for godt.
For å gjøre saken verre skal den store, svarte kulturscenen erstattes med et slags Tyrol-Mc Donalds, den tyske varianten av amerikanske Hooters; det vil si en kommersiell kjede som selger øl i kvinnelige oktoberfest-uniformer med blonder, knestrømper og push up.
Det er på tide å slå knyttneven i bordet nå og si at dette virkelig ikke hører hjemme i Trondheim!
Selv kan jeg ikke unngå å føle meg provosert av all sytingen, og innerst inne tenker jeg: «Det er til pass for dere»
Jeg føler ærlig talt en viss skadefryd over at Blæst har gått i graven. Selvfølgelig holder jeg med kultureliten som sier at det er synd, og en skam for kulturlivet i byen, men for helvete heller, dere får skylde dere selv!
Selv kan jeg ikke unngå å føle meg provosert av all sytingen, og innerst inne tenker jeg: «Det er til pass for dere»
Som utenforstående observatør og innvandrer-svenske tror jeg at Trondheim med sine innbyggere har blitt rammet av et slags kollektivt dårlig selvbilde.
Trondheim er den lille byen som drømmer om å bli storby. Dens innbyggere er følsomme for trender, og det merkes på forbrukerne. De vil ha kommersielle butikkjeder, og kjøpesenter dukker opp som paddehatter. Se deg omkring på gatene i Midtbyen: minner det ikke litt om å gå rundt på en flyplass?
Jeg skulle ønske at Trondheim klarte å ta vare på sin egen kulturskatt. Jeg skulle ønske at det ble satset på alt som gjør byen unik og autentisk. Forby bydeler som Ila, Svartlamon, Bakklandet og Møllenberg fra å starte opp enda en Starbucks eller 7 Eleven på hjørnet.
Forstår dere ikke at dere ikke gir unge musikere og kunstnere noe annet valg enn å flytte fra byen? At Blæst går konkurs så lenge kundene svikter?
Forstår dere ikke at det er tilbud og etterspørsel, med andre ord forbrukerne som styrer det hele? Det er så lett å legge skylden på andre, og kreve at kommunen skal gå inn og ta ansvar, men jeg mener at det er vi som skal tenke oss om to ganger før vi bruker pengene på «skit»!
Det er så enkelt og feigt å klage i etterkant og så få et klapp på skulderen av sine medklagere. Gjør noe før det er for sent i stedet, ellers kommer kulturbyen Trondheim til å kveles så langsomt at ingen legger merke til det.
Neste sommer, når Adressa skriver sin selv-masturberende artikkel om de hundre beste kulturopplevelsen i Trondheim, håper jeg inderlig at det har blitt satset mer på lokal kultur.
For Trondheim er ingen storby, men den har mye mer å tilby enn sykkelheisen Trampe. Det finnes enormt mye talent og potensial om folk bare ser seg litt omkring. Og tar vare på det som er ekte.