– Til og med planter kvitter folk seg med fordi de ikke er trendy lenger, sier hun.

Nylig kom hun med boka «De jævla putene», som er skrevet i frustrasjon over at altfor mange starter på feil sted når de skal skape et hyggelig hjem, nemlig med putene.

– Man må gjerne kjøpe puter, men det er noe av det siste som kommer inn. Hvis hjemmet ikke er tilpasset ditt behov, hjelper det ikke å kjøpe puter, sier hun.

Hun mener mange fort havner i en dårlig sirkel der de prøver å fikse grunnleggende mistrivsel i hjemmet ved å kjøpe stadig nye pynteputer med matchende gulvtepper. Putene løser ikke problemet, og skaper et miljøproblem på toppen.

– Noen tror vi interiørarkitekter jobber med puter og farger, men det er det de færreste som gjør. Jeg bryr meg ikke om trender, og er først og fremst opptatt av å tenke funksjonalitet og lage gode rom, sier hun.

Involver mannen i huset

Men hvis man ikke skal starte med puter og farger, hvor skal man da begynne? Grønlie mener funksjon må komme først.

– Du må definere hva du ønsker å bruke hjemmet ditt til. Skriv ned en liste over hva du ønsker deg. Hvis du elsker å lage mat, men har et ubrukelig kjøkken, må du prioritere å gjøre noe med kjøkkenet. Elsker du å sy, bør du prøve å få til et syrom, sier hun, og legger til at hun synes det er synd at nesten ingen har et hobbyrom lenger.

– Hvis du har en interesse for noe annet enn å sitte på sosiale medier, så legg til rette for det! Vi mennesker har en virketrang og blir glade av å få brukt oss litt, sier hun.

Selv har hun som hobby å trekke om møbler, og har på sikt planer om å lage et lite verksted for møbeltapetsering.

Grønlie er opptatt av at boligen skal være tilpasset alle som bor der, ikke bare den i huset som er mest opptatt av pynteputer.

– Jeg blir provosert når Bohus inviterer til «damenes aften». Det er en grunn til at menn snakker om «de helvetes putene». De tar dem bare ut av sofaen, for dem er de bare i veien. Husk at man bor under samme tak, det kan ikke være bare damene som skal bestemme hvordan hjemmet skal være, sier hun.

Sosialt samlingspunkt

Selv bor Grønlie i en enebolig på Toppåsen, mellom Holmlia og Prinsdal i Oslo. Huset er bygget om to ganger, først for å få plass til både henne og de tre barna på det som opprinnelig var en bolig på under 80 kvadratmeter. Siden har kjelleren blitt bygget ut, og hovedetasjen fått plass til et stort allrom.

– Jeg ville ha et kjøkken som har plass til at mange lager mat samtidig. Jeg og kjæresten har hver vår stekeovn, og vi har to vasker – det vil jeg anbefale alle som bruker kjøkkenet mye, det er alltid noen som trenger vann mens man står og vasker opp, sier hun.

Rommet har også spisebord med plass til mange.

– Det beste jeg vet er når vi har gjester. Derfor er også denne barløsningen så fin, da kan jeg snakke med gjestene mens jeg lager mat, sier hun.

Hun mener allrommet er et godt eksempel på hvordan man organiserer hjemmet etter mer grunnleggende behov. I boka trekker hun linjene tilbake til de gamle bondestuene, der hele familiens liv utspilte seg i ett rom.

– Vi mennesker er sosiale. Vi er ferdig med den tiden da husmora sto alene på kjøkkenet, sier hun.

Liker ting med en historie

De fleste av Grønlies møbler er plassbygd av en møbelsnekker.

– Jeg er en stor tilhenger av plassbygde løsninger. Ingenting er mer irriterende enn et møbel som bare nesten passer. Med plassbygde møbler får du det akkurat slik du vil ha det, og med god materialkvalitet. Det koster litt, men det er en engangsinvestering – i motsetning til å kjøpe noe du ikke er helt fornøyd med, som ender med å bli byttet ut, sier hun.

Det store spisebordet har hun også fått laget av møbelsnekker etter eget design. Det er satt sammen av flere hundre år gamle gulvbord fra et hotell på Lillehammer. Resten av møblene er kjøpt brukt.

– Jeg liker ting med en historie, og kan ikke fordra nymotens sponmøbler av dårlig kvalitet, sier hun.

Hun mener flere er blitt lei av bruk- og kast, og heller vil ha varige ting med god kvalitet.

– Jeg sender ofte tips til kundene om ting på Finn.no. Det ville jeg aldri gjort for ti år siden, forteller hun.

Rundt spisebordet har hun en rekke ulike gamle stoler, alle trukket om av henne selv med stoff fra William Morris, en av grunnleggerne av Arts and Crafts-bevegelsen.

Rådyre puter

Grønlies hjem er heller ikke putefritt: Sofaen i allrommet er prydet av en lilla pute laget av en tekstilrest, og runde, grønne puter hun fikk med på kjøpet da hun kjøpte hagemøbler på Finn.no. I dobbeltsenga troner eksklusive pynteputer i ren råsilke.

– Stoffet koster 3500 kroner meteren, det er kjempedyrt! Men det er en en-gang-i-livet-investering, og jeg får puter jeg er glad i, sier hun.

I TV-stua har hun en stor buet sofa fylt av puter i fløyel.

– Nå ser det ut som en stylist har vært her, spøker hun, og bruker hånden til å lage det karakteristiske hakket midt på putene som kan ses i mange interiørmagasiner.

I stedet for å følge med på trendene, anbefaler hun å prøve å finne ut hva du faktisk liker.

– Det er veldig lett å bli påvirket av trender. Prøv i stedet å gå tilbake til røttene dine – hva likte du for eksempel hjemme hos bestemor og bestefar? tipser hun.

I sitt eget hjem har hun valgt oksidert kobber som et gjennomgående element i hele huset.

– Det er rett og slett fordi jeg liker det, og det er noe jeg vet jeg ikke kommer til å bli lei av.

Mer bærekraftig bransje

Interiørarkitekt Ellen Ledsten er daglig leder i Ledsten Arkitektur, et kontor som har spesialisert seg på oppgradering og rehabilitering av bygg framfor riving. Hun forteller at det har blitt langt større interesse for bevaring og bærekraft, både i bransjen og ute hos kundene.

– I et nylig avsluttet oppdrag for meglerhuset ABG Sundal Collier har kunden fått med nesten alt av møbler fra de tidligere lokalene, resten av møbelbehovet er dekket gjennom bruktordninger. Det ville ikke gått for ti år siden, påpeker hun.

Ledsten Arkitektur jobber hovedsakelig med næringsbygg, men har også gjort prosjekter for privatpersoner.

– Prinsippene er de samme: Vi prøver å få folk til å gjenbruke så mye som mulig, og oppfordrer til å kjøpe brukt. Men det er klart at med tanke på miljø er det enda mer å hente i næringslivet, fordi volumet er så stort. Det kastes for eksempel fremdeles enorme mengder kontormøbler. Vi kaster ikke 150 kontorpulter fordi de har feil farge, men prøver heller å tilpasse dem, sier hun.

Hun er opptatt av å vise at det å rehabilitere bygg framfor å bygge nytt ikke trenger å gi dårligere resultat, men heller bidrar til et langt bedre miljøregnskap og ofte et særegent, sjelfullt bygg.

– Vi prøver å bevare så mye som mulig av eksisterende materialer, samtidig som det skal tilfredsstille gjeldende tekniske krav. Det vi driver med, skal ikke være annenrangs, forteller hun.

Gjenbruk åpner for kreative løsninger.

– Nå jobber vi med et stort advokatkontor som skal inn i et vernet mursteinsbygg fra 1937. Der bruker vi revet kobber fra fasaden om igjen innendørs, mens de gamle teakvinduene som må skiftes, gjenbrukes som delevegger.