Hver jul blir jeg så glad for at jeg ikke er helt integrert i den norske kulturen

Nyheter: Hvert år rundt juletiden blir jeg så glad at integreringsprosessen med å bli helt norsk, ikke ble fullt så vellykket hos meg. Den forkludres av min iranske bakgrunn hvor alkohol har en mindre sentral rolle i høytider, skriver advokat Farhad Shæriæti i dette debattinnlegget.

Innvandrer som kan velge integreringsgraden må føle seg privilegerte, med større spillerom hva angår kulturell tilpasning og mangfold. Vi kan velge å være det ene eller det andre når det måtte passe oss. Det å kunne tilegne seg det beste fra forskjellige kulturer må være er jo en god ting.

Alkohol har alltid vært et velkjent fluktmiddel for frustrerte nordmenn i juletiden. Du får liksom virkelig se andres sanne ansikt i juletiden. Familiefedrene oppfører seg gjerne som ungdommen i puberteten og skryter over hvor fulle de har vært i jula, med barna lyttende i nærheten.

Skryter av alkoholinntaket

Skryt av alkoholinntaket dagen etter moroa, synes å være et slags tegn på mandighet hos mange. Enda verre er det når man ser at kvinnene også har tatt helt av hva angår alkoholkonsum og fyll. Feminismen trues for alvor, når man ser fulle, lettkledde kvinner som ikke greier å beherske kroppstyngden eller skrittene. Det å fremstå edruelig etter en julebordsamling er et sjeldent syn i dag.

Vårt samfunn har gjerne blitt slik at akkurat i det du forteller festens gjester at du er avholds og ikke nyter alkohol, risikerer du å bli stemplet med fordommer som en merkelig friskus, moralistisk, fanatisk eller en nerd uten venner.

Det er alltid så mye lettere å fordømme andres levestil enn å ha selvrefleksjon over egen adferd. Mye kan forsvares ved å påstå at man ikke har vært i sin fulle fem. Vi flytter liksom ethvert ansvar over til det kjemiske stoffet kalt alkohol, da alkohol tydeligvis legitimerer en viss adferd hos voksne og redusere ansvar.

”Den som aldri turde drikke, turde aldri noe stort”, sa en gang Johan Hermann Wessel. Forskning viser at alkoholens eneste bekreftede virkning på menneskekroppen er svekkelse av fysisk og psykiske ferdigheter. Og den som ikke drikker, tør ikke å synge på bussen, fortelle grove vitser og opptre selvsikker og kul på julebordene.

Professor Fugelli tok sikkert alvorlig feil da han mente at vi har fått livet servert på et sølvfat i Norge. Han har sikkert misforstått dette alvorlig da livet i Norge synes å være hardt da vi må betale høye skatter, dyre skoler med ett ikke velfungerende velferdssystem. Utilstrekkelighetsfølelser og usikkerheter som vi føler i hverdagen gjør livet så hardt for oss.

Med et slikt utgangspunkt bør anledninger i høytider brukes til å fremstå selvsikre og modige for omgangskretsen. Riktignok kan prinsippet ”å drikke mot til seg” være plagsomt for barna men julegavene får være plaster på såret. Dermed gir et slikt hardt liv gode grunner for at de voksne skal tilegnes en eller annen form for ansvarsreduserende middel til rådighet i høytider.

55 % av samtlige drap i Norge siste 10 årene er blitt begått under ruspåvirkning siste 10 årene i Norge – såkalte fylledrap. Etter en lovendring fra 1929 ble hovedregelen at selvforskyldt rus ikke fritar for drap unntatt under særledes formidlende omstendigheter.

Med en så trang terskel bør vi kanskje tenke oss om alkoholkonsumet før vi hiver oss på julebordet.

Riktig God Jul!