annonse

Nå haster det om du vil sikre deg billetter til de beste konsertene på Stormfestivalen

PS. For ordens skyld opplyser vi om at journalisten er vararepresentant i bystyrets areal-og samferdselskomite for MDG

Prosjektet Fargemarka jobber for at husene på området skal taes i bruk igjen for å skape en tredje boligsektor: Det vil si boliger for folk som ikke er fattige nok til å få kommunal bolig, men heller ikke har den kapitalen som skal til for å komme inn på boligmarkedet.

Trondheim kommune eier i dag området med boligmasse som i 2017 ble kjøpt av fylkeskommunen.

Fargemarka» og peker mot en  sosial- og klimarettferdig framtid:

– Vi er en gruppe forskjellige mennesker som har løsninger på det alle politikere snakker om, bolig og klima, forteller Mia.

Siden 2017 er det en dobling av kommunale boliger som står tomme. Eierskapsenheten i kommunen sin forklaring er at de kommunale boligene som finnes ikke passer, eller at det ikke er noen etterspørsel etter dem. Blant annet at er det stort behov for familieboliger. Mange av de kommunale boligene er for små til familier.

Det er fulle hus for tiden, og vi anbefaler sterkt å booke bord på forhånd! Dessverre må vi ofte avvise hyggelige gjester i døren. Ring oss mer enn gjerne, eller send en mail til booking@trollrestaurant.no 😃

Posted by Troll on Måndag 19. juli 2021

10 tomme hus

– Vi vil komme med et svar på dette store problemet. Det står 10 tomme hus, med 48 boenheter tomme ved Østmarka på Lade. De husene er nettopp den type boliger det er stor etterspørsel etter, familieboliger. Vi tenker at noen burde bo i de husene, sier Kaja.

Siden 1980-tallet har Norge ført en stadig mer liberal boligpolitikk. De som ønsker å komme inn på boligmarkedet idag, må forsere en historisk høy gjeldsmur. Boligmarkedet er ikke tilgjengelig for alle. Hver fjerde nordmann ønsker, eller er tvunget til leie isteden for å eie.

– Vi trenger flere rimelige boliger for innbyggerne, som Svartlamon og andre tredje boligsektorprosjekter, sier Mia.

Fellesskap

Området i Østmarka består av flere store næringsbygg, og rekkehus som har vært boliger til sykehusets ansatt. I dag står alle husene tomme.

Området er perfekt rigget for Fargemarkaprosjektet sin visjon om fellesskap ifølge Mia Engeskaug og Kaja Borgersen Bojer: Et mangfoldig, inkluderende og engasjert omsorgsfellesskap med innbygger-involvering basert på dugnadsånd. Tillitsbasert demokratisk selvstyre basert på likhet som skaper motstandsdyktighet ovenfor klima- og sosial-kollaps.

– Det er utrolig trivelige hus, som tidligere har vært personalboliger for sykepleiere. Det har vært et veldig godt samfunn der. Det er et nydelig grøntareal som egner seg ypperlig for urbant jordbruk, felleshage som kan bli veldig flott for alle som bor i området. Vi har også snakket med folk som har bodd der tidligere, forteller Kaja.

– Ja, vi møtte på en dame som hadde med barnebarnet sitt. Hun sa at hun kommer dit jevnlig, for her hadde hun bodd i flere år, og det var kjempekoselig. Hun ville vise hvor fint området var, og fortelle om hvor fint fellesskapet hadde vært. Hun er der jevnlig og sjekker om det har skjedd noe, om husene fortsatt står, om de fortsatt står tomme, eller hva som skjer, forteller Mia.

En bærekraftig framtid

Ifølge de to initiativtakern er Fargemarka en enestående mulighet for å gjøre området til et bærekraftig, framtidsrettet bomiljø. Et bidrag til en tilpasningsdyktig og robust samfunnsmodell, som kan imøtekomme globale utfordringer lokalt med økt fleksibilitet. En sirkulærøkonomisk tilnærming med lokal matproduksjon, kulturtilbud og andre grasrotinitiativer som gir tilbake til lokalsamfunnet.

– Vi vil jobbe både på et politisk nivå og med direkte aksjoner, for å lage et nytt område i Trondheim for bærekraftige og alternativ levemåter på Østmarka i prosjektet, sier Mia.

Bygningene som blant annnet har vært kontorer til sykehuset er ypperlig til fellesareal. De husene kan gjenbrukes til kontorer til grupper, kunstneratelier, øvingsrom, kulturkafé, i tilknytning til bolighusene.

– Her finnes også arealer med plass til felleshager, urban dyrking, og uterom til aktiviteter, sier Kaja.

Innbyggermedvirking

Eiendomsenheten har tre arkitektfirmaer som skal komme med forslag til hva som skal skje på området. Fargemarka boligprosjekt vil komme inn med et fjerde forslag.

– Eiendomsenheten i kommunen er de som tar seg av kommunens eiendommer. De etterlyste et fjerde forslag til hva som kunne skje der. Det er egentlig en liten konflikt inne her om hvem som egentlig bestemmer hva som skjer med kommunen sine områder. I praksis er det Eierskapsenheten som forvalter kommunens eiendom, og som kommer med sine forslag på hva de vil skal skje, og legger dem fram for politikerne. Men da har de allerede investert mye penger i prosjektene, og er veldig påpasselige med å berolige folkene som bor på Lade med at det ikke kommer til å skje noe store forandringer, og store utbygginger, forteller Kaja.

–Som som regel er det dyre luksusleiligheter som bygges i Trondheim. Det passer ikke helt etter den etterspørselen som er, men det er her pengene ligger. Vi har forstått det slik at planen til Eierskapenheten er å utvikle området og selge til markedspris, legger Mia til.

Alle husene er i god nok stand, de behøver ikke  å rives. Men vi oppfatter at Eierskapsenheten er lite åpne for å prate med Fargemarka boligprosjekt om hva som skal skje, til tross for at de sier at de ønsker innspill.

– Vi fikk boligprosjektgruppen Bopilot til å følge prosjektet våres. Bopilot er utpekt av regjeringen til å drive forskning på en tredje boligsektor. Oppgaven til Bopilot er undersøke hvordan forsøkene de fungerer, så de kan repliseres og brukes flere plasser i landet. De har vært veldig interessert i å følge Fargemarkas boligprosjekt, forteller Mia.

Det byøkologiske forsøksprosjektet på Svartlamon er eksempel på Bopilots arbeid.

– Så vi fikk dem til å gå i et møte med Eierskapsenheten for oss. Og i det møtet sa de at de  hadde fått en politisk bestilling på at dette området skulle reguleres, utvikles, og selges til markedspris. Så nå pågår  denne omreguleringsprosessen- en utvikling som kan ta omtrent 13 år, sier Kaja.

Fjerde forslag fra Fargemarka

Fargemarka boligprosjekt har sendt inn sitt forslag til Eierskapsenheten, som de også skal legge fram for politikerne.

– Vi jobber også opp i mot politikerne for å fremme vårt prosjekt, som går ut på at husene ikke skal rives, men taes i bruk igjen til prisregulerte boliger, sier Mia.

– Vi foreslår at det åpnes for selvbyggerprosjekter og mobile hjem som det faktisk er stor etterspørsel etter i Trondheim. Vi ser det på Svartlamon sine ventelister blant annet. Svartlamon har ikke kapasitet til å håndtere alle forespørselene de får. Heller ikke nok areal til alle som vil drive selvbyggerprosjekter eller bo i minihusog den type ting, sier Kaja.

Fargemarkas forslag skal fremmes i bystyret via MDG og SV går ut på at de skal få bruke området til sitt sosiale boligeksprimentet midlertidig, til det skal gjøres noe annet med området.

– Det som skal stemmes over i bystyret i august er forslaget med midlertidig bruk, og det forslaget vi har fremmet til eiendomsenheten. Det er politikerne, som til syvende og sist bestemmer om vi kan ta i bruk området, sier Mia.

Trondheim kommunen har allerede utvikling av tredje boligsektor i sine retningslinjer. Fargemarkas prosjekt er også i henhold til FNs bærekraftmål/klimamål. Den plattformen er også vedtatt for byutvikling i Trondheim.

– Kommunedirektøren anbefaler at tredje boligsektor ikke skal gjennomføres fordi kommunen ikke har råd til å kjøpe opp tomter til å drive denne type prosjekter, sier Mia.

– Bopilot uttaler at det ikke trengs å brukes så mye penger på denne typen prosjekter når kommunen eier såpass mange tomter med tomme hus allerede, som er perfekt egnet til å drive denne type prosjekter, som de også har vedtatt at de ønsker å gjøre. Så den utfordringen som kommunedirektøren uttaler at finnes, er ikke en reell utfordring, sier Kaja.

– Vi har lansert en digital underskriftkampane for å støtte vårt forslag til bystyret. Vi har også en nettside som er fargemarka.no , som dere kan gå inn på å lese mer om dette prosjektet, sier Mia.

– Det er veldig åpent for alle som ønsker å involvere seg, vi har åpne møter, det er bare å kontakte oss på FB. Og vi setter veldig pris på støtte i form av underskrifter, som vil styrke saken vår når den skal opp i bystyret, avslutter Kaja.