……………………………………………………………………………………………………………………………………………………….

Trondheim24s  redaksjonelle dekning av teknologi, innovasjon og oppstartsselskaper i Trondheim er sponset av Nordic Semiconductor ASA – et verdensledende teknologiselskap med hovedkontor i Trondheim.

KLAR FOR Å TA KARRIEREN DIN TIL NESTE NIVÅ? SJEKK UT LEDIGE STILLINGER OG MULIGHETER I NORDIC SEMICONDUCTOR HER

………………………………………………………………………………………………………………………………………………………

– Vi er midt oppi en durabelig flyttesjau. Vi har ikke alt hundre prosent på stell ennå, smiler inkubatorleder Åse Straume i NTNU Accel. Inkubatoren som tidligere holdt hus på hjørnet av Prinsenkrysset, er i ferd med relokalisere virksomheten til det splitter nye arbeidsfellesskapet DIGS som har reist seg over fem etasjer i Krambugata 2, rett bak hovedbiblioteket.

– Dere blir den største leietageren her på DIGS?

– Det stemmer. Det er litt av et puslespill når vi og de 32 bedriftene som er tilknyttet oss per i dag, skal flytte inn i nytt hus, forklarer hun småsvett.

Felles muligheter og utfordringer

NTNU Accel henvender seg i hovedsak mot lokale startups på 1-6 personer. Formålet er å gi disse drahjelp gjennom startfasen. Vanlig inkubatortid er mellom 1 til 2 år. NTNU Accel bidrar blant annet med mentorordninger og nettverksbygging, samt kunnskap om hvordan bedriftene skal jobbe for å skaffe seg kapitaltilgang gjennom for eksempel såkornsfond og kontakt opp mot investorer.

– I tillegg legger vi vekt på fellesskapet, eller community om du vil. Det å jobbe tett sammen med andre virksomheter som er i samme fase, er uhyre verdifullt, forklarer Straume.

Bredden av oppstartsbedrifter som nå vokser under paraplyen til NTNU Accel, favner vidt. Da snakker vi alt fra ny finansteknologi til gjenbruk av bygningsmaterialer. For å nevne bare noen.

LES MER: BLI MED PÅ INNSIDA AV MILJØET SOM SKAL GJØRE DATASPILL TIL BIG BUSINESS I TRONDHEIM

– Det finnes vel ingen definitiv mal når såvidt forskjellige bedriftsideer skal realiseres?

– Helt klart ikke. Behovene i vekstfasen varierer voldsomt, men vi setter fokus på de felles utfordringene som man møter uansett. Samtidig er det viktig å understreke at vi helt siden oppstarten har etablert et omfattende nettverk av aktører, både fra NTNU og næringslivet, som bidrar med nisjekunnskap innen en hel rekke felt.

– Kompetansedeling?

– Ja. Fellesnevneren for våre samarbeidspartnere og mentorer er en utpreget “pay it forward”-kultur der etablerte aktører bidrar med drahjelp til virksomheter som befinner seg i startgropa, legger hun til.

Ingen gode ideer skal slippe unna

At det er attraktivt og verdifullt å være en del av NTNU Accel i den vanskelige startfasen, er det liten tvil om. Pågangen fra startups som vil inn i varmen har vært voksende hvert år siden etableringen i 2014.

– Før vi skriver inkubatorkontrakt så setter vi noen krav. Virksomheten må drive med innovasjon innen teknologi, ha en verifisert forretningsplan og sist, men ikke minst, vise at de har vilje og evne til å stå på hardt. Vi skulle selvsagt hatt rom for flere, men det er til syvende og sist et spørsmål om ressurser.

– Bedriftsideen kan være god, men det finnes ingen garantier for at man lykkes?

– Det er riktig. Noen ganger havarerer prosjektene. Slik har det alltid vært innen innovasjon og gründerskap.

– I bunn så er NTNU Accel sin oppgave å sikre at ingen gode ideer slipper unna?

– Akkurat. Vår grunnfilosofi er å sørge for god grobunn for vekst, understreker Straume.

Og hun har ordene sine i behold – hele 90 prosent av selskapene lever etter to år i inkubasjon hos NTNU Accel.

– Hvordan måler dere hvorvidt en oppstartsbedrift har lyktes etter inkubatortiden er over?

Straume tar en kort tenkepause.

– Det er flere parametre, men kanskje den viktigste er hvor godt de har klart å selge inn sine løsninger til potensielle kunder, avslutter hun.

Folkeinvest ser framover

– Tiden her under paraplyen til NTNU Accel har vært verdifull på en rekke områder. Kanskje viktigst har nettverksbyggingen vært. Vi har trukket gode veksler på inkubatorens samarbeidspartnere innen blant annet finansteknologi. Dessuten er muligheten for sparring avgjørende for bedrifter med få ansatte.

Det sier sier Øyvind Fries, daglig leder i Folkeinvest.

IT-bedriften har utarbeidet en digital møteplass som gjør det mulig for mindre bedrifter å hente inn mindre beløp fra private aksjonærer. Modellen går som regel under betegnelsen folkeinvestering.

Image with visual paralax effect

Folkeinvestering. Øyvind Fries, daglig leder i Folkeinvest, og markeds- og kommunikasjonssjef Elise Landsem, utvikler ny finansteknologi.

– Forretningsideen ligger egentlig ganske godt oppsummert i navnet vårt – Folkeinvest – å koble nystartede selskap med behov for egenkapital, opp mot folket. Gjøre det enklere for hver enkelt av oss å støtte oppstartsbedrifter som vi har tro på og lyst til å støtte, sier Fries.

– Fasilitere småskala investeringer, med andre ord?

– Ja, det er en god beskrivelse. Vi skal være et verktøy som forankrer satsing på entreprenørskap i det brede lag av folket, legger han til.

Veien har imidlertid vært humpete. Ikke på grunn av manglende interesse fra investorer og bedrifter

– Folkeinvest har så langt hjulpet 21 nyskapingsbedrifter med å hente inn 37,5 millioner i egenkapital – men fordi Finanstilsynet tidligere i år satte foten ned og krevde at de måtte ha konsesjon for denne type virksomhet.

Nå virker det imidlertid som det løser seg for Folkeinvest.

– Vi regner med å være fullt operative igjen før sommeren, sier markeds- og kommunikasjonssjef Elise Landsem.

Ureist mat

Kortreist mat er et begrep som de aller fleste kjenner til. Oppstartsbedrift Plant Tech på NTNU Accel utvikler løsninger og teknologi innen matproduksjon som tar skrittet enda lenger – vi snakker ureist mat.

– Alt blir dyrket under våre LED-lys og anvendes allerede hos sluttbrukere som Frati, Una, Aisuma, Spontan Vinbar og Bakgården. Hovedsakelig urter og microgreens, sier Davor Poljcic, daglig Leder i Plant Tech.

Det er imidlertid ikke bare restaurantbransjen som snuser på teknologien til bedriften.

– Resultatene er så gode at den også blir brukt ved NTNU til mikroalgeproduksjon og Seaweed Energy Solution til tang- og tareproduksjon. Vi håper i fremtiden å komme oss inn i norske drivhus for å redusere strømforbruket og el-avfallet de har. Vi tror at kombinasjon av vår kunnskap og LED-lys kan redusere strømforbruket deres med opptil 40 prosent, legger han til.

– Hvordan har samarbeidet med NTNU Accel vært?

– Det har vært ganske bra. Vi har tilgang til et stort nettverk og gode mentorer her, avslutter Poljcic.