Einride Berg slet med hodepine og svært plagsom tinnitus (øresus). Han var så sliten og energiløs på dagtid at han valgte å kjøre bil til jobb, selv om den bare var en kort gåtur unna. Vel fremme på kontoret var det heller ikke så lett å være ham.

– Der tror jeg at jeg fikk rykte for å være en bisk, gammal gubbe. Jeg orket ikke så mye, ble fort stressa, og glefset til folk når det ble høye og skarpe lyder, sier Berg, som er administrerende direktør i Studentsamskipnaden på Ås.

I juni sjekket legen om han trengte høreapparat. Konklusjonen var at hørselen ikke var så dårlig, men at plagene kunne skyldes søvnapné – en sykdom der man stopper å puste i over ti sekunder om gangen uten å vite det selv.

– Tilfeldigvis hadde legen testutstyr som jeg fikk med hjem og skulle sove med én natt. Det ble registrert at jeg sluttet å puste opptil 50 ganger i timen, sier Berg.

Enorm overraskelse

Berg fikk deretter utlevert nesemaske og CPAP, som er en liten maskin som ved hjelp av en vifte sender en luftstrøm gjennom en slange fram til masken. Han hadde ikke den store troen på at dette ville endre så mye.
– Egentlig hadde jeg avfunnet meg med at det å våkne ofte om natta og ikke orke så mye var sånn det var å være 62 år. Jeg fleipet først med at jeg i det minste kunne skremme barnebarna med den nesemasken og ha det morsomt med det, ler Berg.

Da han våknet neste morgen, hadde han sovet ni timer. Det var kun registrert 0,9 pustestopp.

– Jeg våknet som et nytt menneske: uthvilt, helt klar, uten hodepine. Da bestemte jeg meg for at den maskinen, den skulle bli min bestekamerat.

Folkehelseproblem

Søvnvansker er så utbredt at Folkehelseinstituttet har omtalt det som et av landets mest undervurderte folkehelseproblemer. Minst én av tre i Norge sliter med søvnen. Det kan være mørketall, ettersom mange ikke går til lege før etter flere år.

Årsaker og forverrende faktorer kan gå litt om hverandre. Men har man først en søvnlidelse, kan blant annet stress, angst, prestasjonspress, dårlig kosthold og medisiner gjøre at man sover enda dårligere. Disse faktorene i seg selv kan også være årsak til søvnproblemer.

Det er seks ulike diagnosegrupper for søvnsykdommer. Ifølge Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) har lidelsene det til felles at pasienten har dårlig eller urolig søvn med nedsatt dagfunksjon som resultat. Søvnapné og kronisk insomni (søvnløshet) er de to vanligste diagnosene.

Rundt 10–20 prosent av befolkningen har insomni av langvarig art, mens søvnapné ses hos omkring én av seks personer.

Mange som har søvnapné, vet det ikke selv, slik Einride Berg opplevde. De som har kronisk insomni, derimot, er vanligvis veldig klar over at noe er galt med søvnen.

Svært vanlig

Tove Seth (72) fra Moss har slitt med insomni nesten hele livet.

– Litt enkelt sagt er insomni at man ikke får sove når man skal, sier hun.

Hun har hatt flere typiske tegn på insomni: dårlig eller lite søvn på grunn av innsovningsvansker, hyppige oppvåkninger som ødelegger nattesøvnen, og tidlig morgenoppvåkning.

– Det viktig å få vite, og kanskje akseptere, at det ikke finnes noen rask og enkel løsning på insomni. Men man må også prøve å finne ut hvorfor man ikke sover skikkelig, sier Seth.

– Gjennom medlemskap i Foreningen for Søvnsykdommer har jeg møtt mange skjebner. Jeg er takknemlig over den forbedringen mange har fått og fortsatt vil få i sine liv, sier hun.

Får du påvist kronisk insomni, anbefaler SOVno i første rekke ikke-medikamentell behandling. Primært rådes man til å prøve kognitiv atferdsterapi.

Faste tider

Seth har faste tider for å legge seg og stå opp. I tillegg har hun lært seg teknikker for innsovning. Hun legger også inn muligheter for et kvarters blund på dagen, om behovet er stort. Nå har hun relativt god orden på søvnen.

– For meg er insomnien nå mer til bryderi enn et megaproblem, slik det var før. Samtidig er det viktig at livet ikke blir livløst og strengt, og man må regne med å falle ut av rutinene av og til. Noen ganger blir det så som så med nettene. Det må man bare akseptere og passe på at det ikke sklir helt ut, sier hun.

Ett nytt liv

Einride Berg er evig takknemlig for at han fikk vite hva som feilte ham og fikk rett behandling.
– Jeg har fått et annet overskudd. Jeg har begynt å gå til jobb, til sentrum og på lange turer hver dag. Jeg passer på kostholdet og har gått ned 12 kilo. Jeg som kunne legge på meg to kilo bare av å se i en kokebok! Min nye hobby er å kose meg med å kneppe på meg jakker og sånt som ikke har passet på lenge, sier han.

Bedre søvn har også dempet øresusen. På jobben sier de at han er i ferd med å få rykte for å være hyggelig.

Må synliggjøres

Både Berg, Seth og søvnspesialister mener det er på høy tid at søvnproblemer blir tatt mer på alvor, forsket på og anerkjent for den helserisikoen de kan utgjøre. Seth ønsker seg at særlig de unge blir prioritert.
En avhandling fra forskere ved NTNU fant nylig at ett av fem barn i Norge har insomni minst én gang mellom 4 og 14 år. Denne gruppen hadde forhøyet risiko for å fortsette å ha insomni. Det er forsket lite på hvorfor noen utvikler insomni i tidlig alder.

Selv opplevde Seth at en skremmende opplevelse som barn ikke ble tatt tak i. Det medførte at hun fikk posttraumatisk stressyndrom (PTSD) og søvnproblemer som ble verre med årene.

– Spørsmål om søvnen bør bli standard helt fra barnealder. Hvis leger og andre i helsevesenet rutinemessig spør hvordan det går med sovingen, vil det kunne avdekke de mer alvorlige tilfellene, som PTSD og angst. Da kan barn og unge få faglig hjelp og forebygge insomni og søvnvansker. En generell synliggjøring vil også senke terskelen i samfunnet for å søke hjelp, sier Seth.

Positive trekk

Professor Bjørn Bjorvatn ved Universitetet i Bergen sier det er få med søvnproblemer som får riktig behandling. Fortsatt får mange bare utskrevet sovemidler hos legen.
Sovemidler kan hjelpe i kortere perioder, forklarer Bjorvatn, men understreker at langtidsbruk av noen typer kan skape avhengighet, at midlene mister effekt over tid, og at de ikke bøter på mer alvorlige årsaker.

Likevel har bruken av sovemidler økt de siste årene, særlig hos barn og unge. Bjorvatn har imidlertid sett nærmere på hvilke legemidler som står for økningen. I tallmaterialet fra Reseptregisteret kommer det fram at den økte bruken utelukkende skyldes økt utlevering av melatoninpreparater. Melatonin er naturlig søvnhormon, og ikke avhengighetsskapende.

Utleveringen av vanedannende sovemedisiner er derfor faktisk redusert i løpet av de siste ti årene, noe som er tydelig hos ungdommer og voksne.

– Disse funnene er veldig gledelige! Melatonin regulerer døgnrytmen og kan være til stor hjelp, sier Bjorvatn, som mener kunnskapen om søvn nå er økende blant fastleger og annet helsepersonell.

Slik kan du finne årsaken til søvnvansker

Ved søvnproblemer bør du finne ut av den bakenforliggende årsaken, så behandlingen kan rettes mot denne. Det kan imidlertid være utfordrende å finne en årsak.

Professor Bjørn Bjorvatn har utviklet en søvntest, der du får tilbakemelding på hvilken søvnlidelse du har, og råd om hva slags behandling som er aktuell.

Utfylling av søvndagbok i en til to uker er en god og enkel måte å kartlegge søvnen din på.

Hvis det ser ut til at du har en spesifikk søvnlidelse, bør du kontakte fastlege for utredning og eventuell behandling.

Har du søvnproblemer, kan du også sette i gang egenbehandling selv: Sjekk om kommunen din tilbyr søvnkurs, der du både kan lære teknikker, få tips og møte likesinnede.

Bjørn Bjorvatn har skrevet selvhjelpsboka «Bedre Søvn. En håndbok til deg som sover dårlig», som kom i ny utgave i høst.

Vinterdepresjon og koronaeffekter

I tillegg til søvndiagnoser er det for tiden to andre faktorer som kan medføre søvnproblemer: Vinterdepresjon når det blir mindre lys, og ulike ringvirkninger av koronapandemien.
Ni av ti voksne merker forskjell på humør, søvn og våkenhet om vinteren, ifølge SOVno , men ikke alle får problemer. Det ar anslått at rundt 400.000 mennesker i Norge lider av vinterdepresjon, mens nær 800.000 har lettere symptomer. Symptomene melder seg som regel om høsten eller tidlig på vinteren.

Foreløpig er det ikke klarlagt om eventuelle søvnproblemer som har oppstått på grunn av koronapandemien, vil forsvinne i tiden etter gjenåpningen.

– Det er nok grunn til å være bekymret for at søvnproblemer og andre problemer kan vedvare, sier Bjorvatn.

I siste utgave av magasinet Søvn oppsummerer postdoktor Erlend Sunde ved Universitetet i Bergen et utvalg av de mange søvnstudiene som er gjort i verden under pandemien. Selv om det var en generell økning i søvnproblemer, er det også rapportert at en del mennesker senket skuldrene og sov mer enn før – på grunn av mer hjemmeliv og redusert sosialt tidspress. .