Fotball-Norge var i sjokk da sønnen til trenerlegenden Nils Arne Eggen døde i 2012, bare 51 år gammel. Tidlig på 2000-tallet var Knut Torbjørn Eggen treneren som maktet å få FFK ut av ørkenvandringen i lavere divisjoner. «Aristokraten», som FFK gjerne kalles, var tilbake i landets øverste divisjon.
– Jeg kjenner denne klubben så godt fra før. Jeg var inne her i 2002 og bidra da man la en femårsplan. Jeg var U21-landslagssjef for Norge og fulgte klubben gjennom min gode venn Knut Torbjørn Eggen. Når klubben nå kom til meg for å øke profesjonaliteten, falt mange ting på plass, sier Høgmo.
Han gjør trenercomeback i en klubb full av historie, men som samtidig har forvillet seg ned i 2. divisjon etter årevis med sportslige og økonomiske problemer.
Samme oppgave
Skjebnen gjør at Høgmo har samme oppgave som sin avdøde venn – det tradisjonelle flaggskipet i Østfold-fotballen skal gjenreise.
– Knut Torbjørn og jeg delte rom på juniorlandslaget og var nære venner i alle år. Jeg fulgte hans karriere tett. Vi bodde begge mange år nær hverandre i Moss. Det er veldig spesielt å komme tilbake. Jeg tenker ofte på Knut Torbjørn, og jeg besøker han ofte på kirkegården på Rygge kirke, som ligger rett ved en joggeløype jeg bruker mye. Jeg hadde tre timer sammen med ham dagen før han døde. Han er en person jeg satte umåtelig stor pris på, både som venn og fagperson, sier Høgmo lavmælt til NTB.
– Hvilke tanker går gjennom hodet på kirkegården?
– Gode minner, ting vi har hatt sammen og samtalene jeg har hatt med ham. Mange av samtalene vi hadde er fortsatt høyaktuelle i medmenneskelige og faglige samtaler. De ligger lagret i kroppen min. Det kjennes godt å kunne ta dem fram, svarer 58-åringen.
Tilstedeværelse
– Føler du et ekstra ansvar om å gjenskape det han gjorde i akkurat denne klubben?
– Vi har alle lyst til det. Fredrikstad har lyst til å være en klubb som er å regne med i norsk fotball. Det er et stykke dit, men jeg opplever en samlet by med en ambisjon om å utvikle FFK.
Det er en ettertenksom Høgmo som møter NTB.
– Det som har forandret meg mest etter et langt fotballiv er at jeg blitt flinkere til å skille det private fra det som skjer i fotballen. Jeg tenker ikke bare fotball. Jeg er blitt flinkere til å utnytte folkene rundt meg, delegere og gi tillit. Du blir god til å sette opp dagene og ukene, slik at du får nok restitusjon og nok tid til familie og venner. Du lærer deg å være til stede i nuet. Livet går så fort, plutselig er det over. Da kan jeg ikke tenkte på hva jeg skulle gjort, men være til stede i alt jeg gjør. Derfor bruker vi også blant annet meditasjon her i FFK, sier Høgmo.
– Så det er familiemannen Per og ikke treneren som er i bursdager?
– Da er JEG til stede. Det er den største forskjellen jeg merker på familien. De sier «Per, du er blitt mye flinkere til å være til stede». Fotballen kan være altoppslukende. Det er ikke bestandig til det gode. Du mister energi- og helikopterperspektivet som er så viktig for å være en god leder.
Himmel og helvete
I Fredrikstad forventer nesten alle opprykk. Omgivelsenes krav kan bli en ulempe.
– Jeg har vært i Stockholm, Trondheim og Tromsø, men den entusiasmen i denne byen er helt enorm. Jeg skal bruke det positivt. Klubben kan ikke la seg prege av stemningen etter seier eller tap. Det er kort vei mellom himmel og helvete i fotball, og i Fredrikstad er det veldig kort vei. Jeg kan ikke bli redd for det, men må heller la meg trigge og glede meg over engasjementet, sier trenerveteranen.
Med 20-21 millioner i budsjett er FFK en klar opprykksfavoritt, selv om en klubb som Bryne feilet med større budsjett i fjor.