Den tiltalte mannen i 20-årene dømmes til  tvungen omsorg for drapet på Elisabeth Karete Bjørkavåg Ravnå (45) i april i fjor. Drapet skjedde i en kommunal leilighet i Game Oslovei på Byåsen. Retten konkluderte med at mannen var utilregnelig på gjerningstidspunktet.

Hogg i bakhodet

Det var mandag 17. april i fjor at nødetatene rykket ut til leiligheten på og fant den avdøde kvinnen. 24-åringen ble i løpet av kort tid pågrepet. Han har både i retten og i politiavhør forklart at han drepte kvinnen med sverd.

Av dommen fremgår det at mannen han hogg henne minst fire ganger bakfra med et sverd. Sverdet hadde et 75 cm langt blad med en skarp egg og en butt side, og veide 1,35 kg. Fire av huggene traff Ravnå i bakhodet og
medførte at deler av hennes hodeskalle og hjerne ble knust.

Den dømte har forklart at han hugg henne i hodet bakfra i det hun var på veg til å gå fra leiligheten, og at hun
umiddelbar falt om på gulvet. Han forklarte at han svingte sverdet med stor kraft og at han etter at hun var falt i gulvet som følge av det første hugget, hugg henne tre ganger til i bakhodet.

Oppsøkte venner

Han forklarte videre at han ikke kunne huske at han tenkte noe ved det første hugget, men forsto at det ikke gikk an å overleve de fire huggene. Han forklarte at han trodde hun døde ved det tredje hugget fordi han hørte en luftlyd fra henne etter det andre hugget. Han forklarte videre at han hugg de tre siste huggene for å være sikker på at hun døde slik at hun ikke kunne varsle noen som kunne komme for å hevne seg på ham.

Tiltalte har forklart at han etter hendelsen tok buss til Ila og deretter til Lade for å oppsøke to venner, som fikk høre at det lå en død person i hans leilighet. I retten forklarte han deretter dro hjem igjen før han senere på kvelden oppsøkte sin far, som ringte politiet.

Krangel om katt

Han hadde ikke en forklaring på hva som foranlediget at han hogg Ravnå i hodet med sverdet, men på spørsmål fra aktor bekreftet tiltalte at Ravnå hadde kritisert hans kattehold og at hun hadde antydet eller truet med å melde fra til Mattilsynet.

De sakkyndige vurderere at mannen har diagnosene lett psykisk utviklingshemming og gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som begge bidrar til mangler i hans evne til å vurdere situasjoner og velge andre handlingsmåter enn vold. Det er i de sakkyndiges utredning også beskrevet voldsfantasier, voldsfasinasjon og at tiltalte tidligere en gang hadde invitert en kvinne inn i sin leilighet for å ta livet av henne med kniv,
men valgte å ikke gjennomføre dette.

Sterk tendens til voldsfantasier

De sakkyndige har også fremhevet at tiltalte ikke har evne til sosial læring. Det er også fremhevet at det tidligere ved Østmarka sykehus, i forbindelse med utskriving fra tvangsinnleggelse etter lov om tvungent psykisk helsevern, ble
utarbeidet en risikovurdering som konkluderte med risiko for ny integritetskrenkelse og som beskrev risikosenario som ligner det forhold tiltalte nå domfelles for.

De sakkyndige skrev i sin konklusjon for risikovurderingen følgende:

» Observanden har en lang rekke risikofaktorer i fortid, nåtid og fremtid. Han har kroniske tilstander som begrenser hans evne til å velge andre løsninger enn vold og han har en sterk tendens til voldsfantasier som både fungerer som en flukt fra en ubehagelig tilværelse som han ikke mestrer og som beskyttelse mot nærkontakt med andre som han ikke håndterer. Hans tendens til konkret tolkning av andres utsagn og handlinger gjør ham sårbar for trusseltolkning av andres atferd og øker forekomsten av voldstanker og fantasier. Mangel av indre motstand i form av empati og sadistiske tendenser øker risiko ytterligere. Observandens grunnleggende tilstander som utviklingsforstyrrelse, dyssosialitet og utviklingshemming må betraktes som ubehandlbare og risiko vil derfor være konstant forhøyet. Betydelig grad av hyppig monitorering av svingninger i tilstand og tiltak som gir ham tilstrekkelig hjelp til å fungere i en begrenset daglig tilværelse innenfor hans funksjonspotensiale vil være nødvendig. De tiltak og
tilbud som hittil har vært til stede har vært inadekvate for å fange opp og kompensere for hans voldsrisiko og det har foreligget forstyrrende faktorer hos ham (rusmiddelbruk) og omgivelsene (kriminalitet og rus samt ustabilitet) som har øket risiko ytterligere fra vedvarende høy. Observanden har, uten vesentlige begrensende tiltak, vedvarende høy risiko for alvorlig vold», lyder de sakkyndiges konklusjon.