Og nå har hun funnet frem til en annen «kaill», Nashville-legenden J.D. Souther (72), kjent som låtskriver for Eagles og Linda Ronstadt.

– Det er en søken jeg har: Etter å strekke meg videre, bli kjent med nye musikere og låtskrivere, sier hun om samarbeidet med Souther. Låven hans, The Blue Barn, var først skrivestue der mange av låtene hun skrev alene eller sammen med ham ble til.

– Jeg likte viben i rommet, så vi leide inn studioutstyr!

– Leter etter utfordringer

Siden gikk innspillingsferden til Blackbird-studioet i samme by, før det bar til Norge og studioer som Propeller, Sørgården og Brygga. Albumets omflakkende tilblivelse speiler godt Ida Jenshus’ egen – som hun skildrer i låten som gir albumet navn, «Two Worlds».

– Det er flere lag der. Det kan både handle om geografien; jeg har ikke hatt fast adresse på flere år. Men tittelen sier også noe om den kreative kampen: Mellom det å ha kontroll eller ikke, om å velge det trygge eller søke vekk fra tryggheten.

Og det er liksom gitt hva Ida Jenshus har hang til å velge, der hun fastslår at hun «alltid leter etter utfordringene». Enda mer nå som hun nærmer seg ti år som artist av yrke, sier hun:

– Jeg kaster meg mer og mer uti det. For du vokser av utfordringene, når du ikke safer hele tiden.

Image with visual paralax effect

De nye sangene hennes forteller om kampene mellom hennes to verdener, og det samme skjer i musikken. Når det blir som vakrest, skurrer det brått litt. Hun lot de tradisjonelle countrylydene som dulcimer og fele møte hennes andre verden, som en synth som ligger under fela.

Denne gangen tok Ida Jenshus skrittet fullt ut – og produserte albumet selv. Det høres kanskje ikke så dramatisk ut for uinnvidde. Men da stod hun det ene øyeblikket dypt inne i opptaket av de nære, nedstrippete låtene – for i neste å måtte analysere samme opptak. Eller tenke på økonomien!

– Jeg ville ha den utfordringen, det visste jeg tidlig. Det var situasjoner underveis hvor du kun må stole på egen magefølelse, og må gjøre valgene alene. Da blir resultatet også nærere og mer personlig enn noen gang, sier hun til NTB.

– Litt tom

Nå har Jenshus alltid levert album fylt med personlige, tilsynelatende utleverende, sanger – selv om hun understreker at det verken «er dagbok eller biografi». Men med «Two Worlds» var hun klar til å grave enda litt dypere.

– Jeg tror det kommer av hvor man er i livet. Jeg er 30 år nå, har opplevd mer. Samtidig ser jeg tilbake på 18 år gamle Ida, og setter pris på hvor uredd hun var.

For sine tre første album vant hun tre Spellemenn i strekk, og ble nominert for de to påfølgende utgivelsene. Prishederene anser hun som bonuser, men tenker ikke på det underveis i den kreative prosessen.

– Jeg har jobbet i to år med «Two Worlds». Det vanskeligste var å ta stilling til når vi skulle stoppe! Det er først de siste dagene nå jeg har innsett at platen er ferdig; at jeg ikke skal stå opp og mikse litt mer på opptakene. Da blir man litt tom, samtidig som det er befriende. Men hjernen min er på vei videre, med å tenke på nye låter.

– Hjem er en følelse

Nå øver hun og bandet, før en ni konserters norgesturné i november: Først et par jobber i duoformat, før bandet henger seg med – og ved to anledninger, i Oslo Konserthus og Olavshallen i Trondheim, også med strykere.

Når Ida Jenshus tar med seg bandet sitt ut langs norske veier, får hun det så travelt at hun ikke har tid til å være rastløs – til å lengte ut igjen. Hun synger om lengselen etter et hjem på låten «The Visitor», en sår, akustisk sak om alltid å føle seg som en gjest der hun reiser alene.

– Dette er en livsstil med mange reisedøgn. «Hjem» blir en følelse inni deg selv. Jeg har en base på Inderøya, på hybelloftet til mor, det er min ladestasjon. Det skaper trygghet – akkurat som bandet mitt, som jeg har spilt med i mange år, gjør. Jeg trenger dem for å være god.

Diskografi / Ida Jenshus

* Ida Jenshus slapp albumdebuten «Color of The Sun» i 2008, året etter at hun vant NRK-konkurransen «Lyden av lørdag».

* Siden fulgte «No Guarantees» (2010) og «Someone to Love» (2012), som i likhet med debutplaten vant Spellemann.

* EP-en «Let It Go» (2014) og fjerdealbumet «Starting Over» (2015) ble begge Spellemann-nominert.

* Vårens minialbum «Live» følges nå av «Two Worlds», studioalbum nummer fem.

Her spiller hun

* 10.11.17 – Kulturkirken, Holmestrand (duo)

* 11.11.17 – Munkehaugen, Arendal (duo)

* 15.11.17 – Drammens Teater, Drammen

* 17.11.17 – Oslo Konserthus, Oslo – med Oslo Strings

* 18.11.17 – Otta Kulturhus, Otta

* 19.11.17 – Olavshallen, Trondheim – med Trondheimsolistene

* 23.11.17 – Elverum Kulturhus, Elverum

* 24.11.17 – Brenneriet, Smøla

* 25.11.17 – Gamle Kulturhuset, Molde