Det betyr at en vanlig husholdning kaster mat for rundt 10.000 kroner i året:

– Matsvinn foregår i alle ledd i matverdikjeden, fra produksjon, i industri og handel til forbruker. Likevel er det hjemme hos oss forbrukere matsvinnet beregnes å være størst, sier Knut Bjørgen, leder kommunikasjon og marked i Opplysningskontoret for Meieriprodukter.

Beregninger foretatt i 2020 forteller at matsvinnet i forbrukerleddet da hadde en verdi på ca. 12,5 milliarder kroner i året. På verdensbasis står matkasting for 8 prosent av verdens klimagassutslipp, og med de skyhøye strømprisene, renteøkningene og de høye matvareprisene så lønner det seg nå å spise opp maten og ha oversikt over hva du har i spiskammerset, kjøleskapet og fryseboksen.

Høyere summer

– Med de matvareprisene vi ser nå blir nok summen langt høyere. I stedet for å bokstavelig talt kaste pengene rett i søpla, kunne mange brukt disse pengene på å dekke de stadig økende faste kostnadene. Det er mye å spare på å spise opp alt du har i kjøleskapet, og bruke restene smart, sier ernæringsrådgiver Iselin Bogstrand Sagen i Opplysningskontoret for frukt og grønt i en pressemelding.

Tipsene for å kunne redusere matsvinnet går ut på å planlegge innkjøpene og unngå impulskjøp, sette opp en ukemeny og ha oversikt over hva du har av mat i huset. Ha et oversiktlig kjøleskap og spis opp restematen.

Nettopp matrester er det vi kaster mest, fulgt av frukt og grønt og brød- og bakervarer.