Derfor vil byantikvaren berge Simensbygget fra riving

Nyheter: Siemens ønsker å rive landemerket på Sluppen, men byantikvaren setter seg på bakbeina og vil verne.

– Vi mener høyblokka i høyeste grad har krav på bevaring, sier byantikvar Mette Bye til Adresseavisen (BAK BETALINGSMUR)

Byantikvaren anbefaler Siemens å bygge nytt rundt den eksisterende høyblokka og la den stå. Bye mener bygget kan bli boliger eller overlates til andre som kan bruke bygget somm kontorer eller næringsvirksomhet.

Siemens på sin side er i gang med å bygge en hypermoderne batterifabrikk på området og har lagt store planer for oppgradering av hele næringsparken:

Fremtidens arbeidsplasser

– Det er hyggelig at bygget verdsettes. Siemens tok selv initiativ til et møte med Byantikvaren der vi delte våre tanker. Vi vil forholde oss til en ryddig prosess med Trondheim kommune og vil ikke foregripe begivenhetene. Nå skal vi fokusere på å utvikle fremtidens arbeidsplasser og fortsette utviklingen av elektrifiserte og digitale løsninger for kraftforsyning, olje og gass. Og ikke minst; leveranser fra vår heldigitale og robotiserte batterifabrikk, sier plassjef i Siemens, Lars Ove Husby til Adresseavisen (BAK BETALINGSMUR).

Byplankontoret i kommunen støtter Byantikvaren og mener Siemens har flere muligheter til å modernisere sin bygningsmasse på Sluppen, og viser til at det er mulig å sette opp et nytt høybygg på 15 etg på tomta.

I sin innsigelse skriver Byantikvaren blant annet:

««Siemensanlegget har kvaliteter som helhetlig bygningsanlegg, der de store produksjons- og lagerhallene «svever over» et parkmessig landskap, med kontorblokka som landemerke. Anlegget som helhet vil nok bli ivaretatt så lenge dette tjener Siemens behov, men både av hensyn til virksomhetens handlingsrom og byutviklingskrav om fortetting, vil endringer på disse arealene måtte påregnes i fremtiden. Å bevare Siemensblokkas virkning som landemerke, med synlighet fra alle sider (som i dag), er slik sett lite realistisk. Siemensblokka har imidlertid høye arkitektoniske kvaliteter som tilsier at bygningen har høy krav på bevaring i seg selv, som objekt. Ved å ta hensyn til utvalgte siktlinjer og landskapskvaliteter i umiddelbar nærhet (her tenkes særlig på lunden med plen og trær i øst) vil både arkitektonisk og landskapsmessige kvaliteter fortsatt være ivaretatt og lesbare.»