Det var i 1997, på militærøvelse i Nord-Norge, at livet ble snudd på hodet for Geir Sindre Ringdal (45).

– I løpet av øvelsen fikk jeg et illebefinnende, som viste seg å være et hjerneslag. Da jeg våknet opp på sykehuset, var jeg lam, forteller han.

Hendelsen ble et veiskille. Da 21-åringen senere satt i rullestol på sykehuset, var drømmen om en karriere i Forsvarets spesialstyrker knust.

– Å være medlem av en militær eliteavdeling var alt jeg hadde drømt om i mange år. Plutselig måtte jeg finne ut av livet på nytt.

Trente seg tilbake

Det var – og forblir – en tøff prosess. Men, i tråd med sine militære ambisjoner, er Ringdal en stabeis. Få uker etter at han ble skrevet ut fra sykehuset, etter daglig og målrettet trening, syklet han sammen med broren fra hjemkommunen Sykkylven i Møre og Romsdal til Oslo.

– Jeg hadde fremdeles ikke fått tilbake alle motoriske funksjoner da jeg satte meg på sykkelsetet. Og fortsatt er jeg ikke hundre prosent. Jeg kan oppleve utfordringer som muskel- og skjelettplager, konsentrasjonsvansker og synstap. Men å gi opp treningen har aldri vært et alternativ, sier han.

«Rucking» har vært sentralt for både den fysiske og mentale gjenoppbyggingen. Dette er en treningsform som er velkjent blant militært personell verden over. Konseptet kunne knapt vært enklere: Putt vekt i en sekk, ta den på ryggen, og gå deg en tur.

– Med sekk på ryggen kan du gjøre en helt vanlig gåtur til en effektiv treningsøkt. Man kan se på rucking som et alternativ til løping og løfting for folk som verken liker å løpe eller løfte, sier Ringdal.

Minimalistisk trening

I dag bor Ringdal i den nederlandske kommunen Doetinchem, der han jobber som friluftsinstruktør. Før han flyttet fra Norge, var han med på å grunnlegge landets første rucking-klubb.

– Moderne rucking startet med den tidligere elitesoldaten Jason McCarthy, som etablerte selskapet Goruck i 2008. Både i USA og Europa finnes det hundrevis av rucking-klubber, men det er helt klart amerikanerne som er mest ihuga. I Norge er konseptet i startfasen, men vokser år for år, sier Ringdal.

Den store fordelen med rucking er enkelheten, ifølge Ringdal. Treningsformen kan tilpasses alle aldre og funksjonsnivåer, og man trenger verken tidligere kunnskaper eller spesialutstyr for å komme i gang. Har du en sekk og et par gode sko, er du klar for å rucke.

– Det finnes egne rucking-sekker med spesialdesignede vekter, men dette er overhodet ikke nødvendig. Selv har jeg gaffateipet en sandsekk på 20 kilo som jeg putter i en billig militærsekk, og dette har fungert i mange år. Du kan også fylle noen 1,5-litersflasker med vann, eller pakke noen mursteiner i et håndkle, forteller Ringdal.

En dille?

Christina Gjestvang er forsker ved Institutt for idrettsmedisinske fag på Norges idrettshøgskole. Hun har både forsket på treningstrender og har mer enn 15 års erfaring som personlig trener. For Gjestvang er det for tidlig å si om rucking er noe mer enn en forbipasserende dille.

– Treningstrender kommer og går, men jeg ser absolutt potensialet i rucking. Hvis du allerede har en rutine med å gå tur, hever du enkelt treningseffekten noen hakk ved å ta på deg ryggsekk, sier hun.

Gjestvang er begeistret for alle treningsformer som gjør fysisk aktivitet lettere å gjennomføre.

– 70 prosent av voksne i Norge klarer ikke å være så aktive som myndighetene anbefaler, noe som setter helsevesenet vårt under stadig større press. Mange starter året med gode intensjoner om å trene, men trening har liten effekt om man ikke klarer å gjøre det til en del av hverdagen. Rucking kan slik sett være en positiv trend, siden det krever veldig lite å komme i gang.

Erkenorsk treningsform

Treningseffektene man får av å gå på tur med vekt i ryggsekken, er flere, forklarer Gjestvang.
– Når du går med sekk, må hjertet jobbe hardere sammenlignet med samme aktivitet uten sekk. Denne stimulien gjør at vi får bedre utholdenhet. Sekken gjør også at kjernemuskulaturen – mage, rygg, musklene mellom skulderbladene – må jobbe for å holde oss oppreist og for å holde sekken på plass, sier hun.

Den ekstra belastningen på rygg og knær gjør det derimot viktig at man starter med lav vekt og trapper gradvis opp. Geir Sindre Ringdal anbefaler en startvekt på maks ti kilo.

– Det er ingen fasit på hvor lav vekt man bør ha, men det er alltid lurt å la kroppen venne seg til å gå med sekk. Deretter kan du øke vekten litt etter litt, men du bør aldri ha mer enn en tredel av kroppsvekten din i sekken. Man kan også gjøre det lettere for seg selv ved å gå med staver, sier han.

En måte å gjøre rucking morsommere på, er å rucke sammen med andre. Foreløpig finnes det bare én offisiell rucking-klubb i Norge, basert på Jessheim, men Ringdal ser for seg at det blir flere på sikt.

– Mange nordmenn har allerede et forhold til å gå på tur med sekk, og rucking er en aktivitet som fungerer veldig bra i gruppe. En person som er veldig godt trent, kan trene sammen med nybegynnere. Den eneste forskjellene er hvor mye vekt man putter i sekken. Man får også faktisk ført en samtale med hverandre mens man trener, noe som alltid er fint, sier han.

Rucking i Forsvaret

Rucking har sitt opphav i Forsvaret, der marsjering med sekk er en viktig del av både trening og operasjoner.

– Jeg vil ikke si at vi driver med rucking, eller bruker ryggsekken som en måte å trene på, men operatørene våre går veldig mye med tung sekk. I tillegg beveger de seg ofte i ulendt og avsidesliggende terreng som setter høye krav til utholdenhet, viljestyrke og en generelt god grunnform, sier rittmester Henrik Aboushanif, sjef for Fjernoppklaringseskadronen i Etterretningsbataljonen.

Skal du bli del av Fjernoppklaringseskadronen, stilles det høye krav til evnen til å bære sekk.

– Under opptaksprøvene våre må rekrutter bære sekker på opp til 30 kilo over lengre tid og avstander, der alt av oppakning og nødvendig utstyr er med. For folk som bare vil bedrive rucking for å bygge styrke eller brenne kalorier, er det nok lurt å starte betydelig lettere, sier han.

For operatører i Fjernoppklaringseskadronen foregår trening av utholdenhet og styrke i Forsvarets egne treningsfasiliteter. Men Aboushanif anerkjenner treningspotensialet rucking har for resten av befolkningen.

– Å bære sekk mens man går på tur, er helt klart en god måte å trene både utholdenhet og kjernemuskulatur på.

Kom i gang med rucking

* Er du nybegynner, ikke bekymre deg for hvilken type sekk du bruker. Det finnes utstyr laget spesielt for rucking, men det viktigste er at du kommer i gang. Så bruk en hvilken som helst ryggsekk.
* Finn fram noe som veier passelig mye – det være seg manualer, murstein, bøker eller pottejord. Pakk dette i et håndkle, og legg det i sekken. Start med fem til ti kilo.

* Ta på sekken, og begynn å gå. Så enkelt er det. Start i et behagelig tempo og hold ryggen rett. Over tid kan du øke vekten, hastigheten og lengden på turen.