De har maks 33 klesplagg i garderoben: Det er utrendy å følge trender, sier stylist

Nyheter: Gjennomsnittsnordmannen eier 359 klesplagg. Stine Ripegutu og Hanne Keyser Hegdahl har såkalte kapselgarderober - og nøyer seg med henholdsvis 20 og 33 plagg hver.

– Jeg hadde lyst til å utfordre min egen tankegang rundt klær. Etter hvert ble jeg interessert i å finne ut av hvor mye vi egentlig trenger, og siden det har garderoben blitt et prosjekt, sier Stine Ripegutu (26).

De siste fire årene har hun til enhver tid eid fra 17 til 30 klesplagg. De siste årene har mange bloggere og influensere definert kapselgarderoben som en garderobe med maks 33 plagg, der undertøy, treningsklær og tilbehør ikke er tatt med i tellingen.

Hovedtanken bak konseptet er å få bedre oversikt over hva man trenger, spare tid og få et mer bevisst forhold til innkjøp. Det var også Stines utgangspunkt da hun slang seg på trenden for fire år siden.

– På den tiden studerte jeg til å bli designer. Jeg var allerede interessert i bærekraft og kjøpte det meste brukt. Vi hadde et fag på skolen der læreren snakket om hvor mange plagg vi nordmenn kaster i løpet av året, og at mye av det som sendes til Fretex, havner på dynga som følge av dårlig kvalitet, forteller hun.

Nå eier Stine 20 plagg som hun bruker året rundt, men tidligere har hun tatt til takke med langt mindre.

– Da jeg først fikk ideen om å teste en minimalistisk garderobe, brukte jeg mange måneder på å redusere antallet klesplagg i skapet. Det var lett å ta bort plagg jeg ikke brukte. Men å ta bort ting jeg likte godt, men som bare passet til visse anledninger, var verre.

Klarer seg med mindre

Nå som Stine har levd med få klesplagg over en lengre periode, har hun fått teken på hvilke plagg som er ytterst nødvendige, og hvilke hun ikke trenger. Startfasen av prosjektet var derimot ikke bare enkel.

– Noen har kapselgarderober der alle plaggene er svarte, hvite eller grå. Det har jeg aldri hatt. Men med tanke på at jeg måtte beholde plagg som passet sammen, endte jeg med å kvitte meg med klær jeg likte for å tone ned stilen. Når jeg bytter ut plagg nå, prøver jeg å ta inn flere farger igjen, sier hun.

Stine legger til at hun i løpet av de fire årene med kapselgarderobe har funnet ut av hva som fungerer. I motsetning til hva hun trodde tidligere, har hun merket at hun trenger flere plagg om sommeren enn om vinteren.

– Om vinteren har jeg den vanlige basisgarderoben min, og bruker ofte ullundertøy under helt vanlige klær. Jeg sparer både plass og tid på å ikke ha titalls tykke gensere og bukser fremme til enhver tid, forklarer Stine.

Nybegynneren

Hanne Keyser Hegdahl (33) er i motsetning til Stine en fersking når det gjelder kapselgarderobe. Hun har nettopp ferdigstilt ryddeprosessen, og sitter nå igjen med 33 plagg – som for øvrig var målet fra start.

– Det er flere grunner til at jeg tenkte at dette var en god idé. Jeg har vært opptatt av mote og klær i mange år, og de siste årene har jeg blitt mer opptatt av miljø og bærekraft. Jeg har slitt litt med kombinasjonen av å opprettholde min interesse for mote og samtidig leve et bærekraftig liv. I mitt hode var ikke det kompatibelt, forklarer Hanne.

For bare noen uker siden bestemte hun seg for å minimere antallet klesplagg, etter å ha hørt en podkast om temaet. Hun forklarer at man gjerne bruker et fåtall av klærne sine selv om man har et hundretalls plagg, og at en kapselgarderobe kanskje ikke ville bli så annerledes.

– Planen er å ha fire kapsler på 33 plagg, men mange av basisplaggene blir nok værende i hver kapsel. Det tallet er ganske tilfeldig, men samtidig er jeg helt avhengig av å ha et konkret tall å forholde meg til. Hvis ikke hadde jeg ikke kvittet meg med noe som helst.

– Tidligere har jeg renset garderoben årlig, men likevel hoper det seg opp år etter år. Denne gangen gjorde jeg det bare litt mer grundig, og det var overraskende lett, avslører Hanne.

Hvorvidt hun kommer til å holde seg til de 33 klesplaggene i lang tid, eller gå tilbake til en stor garderobe, er vanskelig å svare på.

– Det er umulig å si om kapselgarderoben har kommet for å bli for min del, men jeg håper jo det. Det er så mange gode argumenter for å gjøre det, som miljø, økonomi og effektivitet. Nå må jeg bare se om det fungerer i praksis, sier hun.

Ingen impulskjøp

For å komme i gang med kapselgarderobe, finnes det utallige fremgangsmåter. Personlig stylist Alexandra Mahrberg er av flere grunner stor tilhenger av minimalistiske garderober. Hun anbefaler å starte med å gå gjennom alle plaggene man eier med et kritisk blikk.

– Ta utgangspunkt i din livsstil, og fokuser alltid på den kroppen du har akkurat nå. Alle plagg du velger å beholde, bør ha en begrunnet plass i skapet, slik at du med sikkerhet vet at de blir brukt. Tenk deretter gjennom hva som mangler for at garderoben kan kalles komplett, sier Mahrberg.

Hun mener at kvalitet er alfa og omega når man skal eie få plagg, slik at klærne har lengst mulig levetid. Men at klærne faktisk passer kroppsfasongen og matcher stilen din, er minst like viktig.

– I dag er det relativt vanskelig å mismatche klesplagg, fordi alt handler om å eie sin egen stil og tørre å stå for den. Men dersom man synes det er vanskelig å mikse, kan det være tryggere å holde seg til en begrenset fargepalett. Slik kan man også maksimere antallet mulige kombinasjoner av plaggene.

20 prosent i bruk

Mahrberg påpeker at studier viser at vi i gjennomsnitt bruker omtrent 20 prosent av garderoben 80 prosent av tiden.
– Da vil jeg heller ha en liten garderobe hvor alt faktisk kommer til nytte, enn en stor hvor majoriteten av plaggene uansett forblir hengende i skapet, sier stylisten.

I hennes øyne handler konseptet kapselgarderobe om å tenke langsiktig. Hun mener at et bevisst forhold til alle plaggene man eier, vil motvirke impulskjøp og tilfeldigheter.

– Dessuten har det i prinsipp blitt utrendy å følge trender. Det er mer fokus på personlig stil og tidløshet enn noen gang tidligere. En mindre garderobe betyr ikke automatisk en kjedelig garderobe. Heller tvert imot – fordi kravene til hvert enkelt plagg blir høyere og hvert innkjøp mer gjennomtenkt, forklarer Mahrberg.

I løpet av sine sju år som personlig stylist har hun ryddet ut av et hundretalls garderober.

– Etter hver økt sitter folk igjen med den samme følelsen, nemlig at de er lettet over å ha kvittet seg med plagg som ikke tilfører noe positivt. Mange føler likevel at de har mer, fordi de lærer seg å bruke alt de eier. Plutselig trenger de ikke like mye som de trodde.

– Vi har nok alle tankemønstre som tåler å bli utfordret, avslutter hun.

Hva er mest miljøvennlig: Stor eller liten garderobe?

Forbruksforskningsinstituttet SIFO har regnet ut at hver nordmann i gjennomsnitt eier 359 klesplagg. Professor og forsker Ingun Grimstad Klepp tror at det reelle antallet kan være enda høyere.

– Slike tall beregnes på mange måter, og antallet kommer naturligvis helt an på hvordan man avgrenser. Men i forhold til andre rike land ligger Norge på topp, sier hun.

Det skyldes ifølge forskeren en kombinasjon av at klær er billig, at vi har mye penger, og at det er store variasjoner i årstidene. Nordmenn holder også ofte på med mange utendørsaktiviteter der det er behov for spesifikke klær knyttet til spesifikke formål.

– Vi kler oss jo ikke likt på sommer og vinter. Garderobene våre er totalt sett veldig store, men det er ikke nødvendigvis bare av estetiske grunner.

– De som argumenterer for små garderober, er ofte skråsikre på at det er lurt, men å rydde og kaste er aldri et blinkskudd for miljøet. Kortversjonen er at hvis du har en liten garderobe som følge av at du kjøper lite, er det topp. Men om du har en liten garderobe fordi du kaster masse, er det slett ikke miljøvennlig, forklarer Klepp.

Hun legger til at store garderober ikke nødvendigvis er så miljøfiendtlige som mange kanskje tror.

– Poenget er at klær må duge til den oppgaven de er ment for, og med en stor garderobe kan til og med de «udugelige klærne», som malebuksa eller hyttegenseren, gjøre jobben.

I 2019 skrev Klepp og kolleger på SIFO artikkelen «Wardrobe sizes and clothing lifespans». Der kom det fram at forbrukere med store garderober bruker klærne sjeldnere, men beholder dem lengre. Forbrukere med små garderober bruker naturligvis klærne oftere, noe som fører til at levetiden på plaggene blir kortere.

– Folk som har hatt et langt liv, har gjerne mange plagg, selv om de sjelden kjøper noe. Da slites ikke klærne like fort. Man kan altså ha et lavt inntak av nye klær, og likevel ha en stor garderobe.

– Jeg mener ikke at det ene er mer riktig enn det andre. Veien til redusert miljøbelastning er ikke lik for alle, og det er mange veier til mål. Hovedpoenget, enten du har en stor eller liten garderobe, er å slutte å ta inn, og heller ikke kaste, avslutter forskeren.

(Kilde: Ingun Grimstad Klepp / SIFO)