Møte på Litteraturhuset 

I tillegg kommer at det vil ta lang tid før økonomien henter seg inn igjen. Spørsmålet om innføring av grunninntekt (borgerlønn) har derfor blitt mer aktuelt. BIEN Norge (Basic Income Earth Network) inviterer til møtet «Grunninntekt – trygghet i en usikker fremtid» på Litteraturhuset i Trondheim lørdag 10. oktober kl. 18.00-20.00. 

«Grunninntekt er og har vært et omdiskutert tema som bryter med arbeidslinjen ved at innbyggerne får utdelt et universelt beløp uten betingelser. Ideen engasjerer og provoserer mange. Det er mange myter og følelser om dette temaet. BIEN Norge ønsker å belyse dette temaet nærmere, snakke om de utfordringer som grunninntekt kan være med å løse og hvordan en slik ordning kan finansieres», skriver Sjur Capellen Parparazin i BIEN Norge. 

Trondheim 24 møter Pål Børge Henriksen og Hilde Opoku på Litteraturhuset før møtet om Grunninntekt/borgerlønn lørdag 10.oktober.

 – Vi har invitert forfatteren og journalisten Sven Egil Omdal og professor i økonomi ved Økonomisk institutt ved UiO Kalle Moene til å holde innlegg før vi har en panelsamtale og åpner for spørsmål fra salen. Med oss har vi også musiker og politiker  Ida Maria og pianist Thomas Langvann, som vil gi et kulturelt bidrag. Hilde Opoku leder møtet, forteller arrangementansvarlig Pål Børge Henriksen. 

– Hvorfor vil dere arrangere et møte om grunninntekt i Trondheim? 

– Grunnen til at vi vil ha møtet i Trondheim er at vi i BIEN Norge har hatt møter om grunninntekt i både øst- og vestlandet, men ennå ikke i midt-Norge. Vi vil derfor ha et møte i Kulturtorget på Litteraturhuset i Trondheim, med den aktuelle krisen som bakgrunn. Det er tiden vi er inne i som gjør grunninntekt veldig relevant. Vi snakker jo hele tiden om å løse sosiale og økonomiske spørsmål, og en grunninntekt er blitt en global snakkis nå etter at pandemien kom. Kulturtorget i Litteraturhuset er en fin plass å ha møtet på, svarer Henriksen. 

 – Når Pål Børge kontaktet meg og spurte om jeg ville være møteleder synes jeg det var en veldig allright utfordring. Med koronaen har premissene for hvordan vi organiserer samfunnet endret seg. Tiden som har gått siden debatten om grunninntekt var oppe sist har jobbet for å diskutere grunninntekt på en ny måte. Gjennom koronatiden har vi sett at folk er blitt mer opptatt av samarbeid på en annen måte enn før. Man driver mer med tidsdeling av rom og aktiviteter for at ikke så mange skal være der samtidig. Og det er litt av det som ligger i det med grunninntekt også, at man kan løse samfunnsutfordringer på nye og mer praktiske måter. Kanskje står man i arbeid en periode, kanskje er man ute av arbeidslivet en annen periode, og kanskje nede på en mindre prosentandel jobb for å kunne gjøre andre samfunnsnyttige ting i tillegg i perioder. Kanskje skal man bygge opp noe selv, men har ikke ressurser nok til å ta den risikoen det er å starte opp noe selv. 

– Mange er opptatt av hvordan borgerlønn skal finansieres. Et eksempel er den økte automatiseringen og digitaliseringen av tjenester og arbeidsplasser. Hvis vi skal høste det virkelige potensialet for samfunnsgoder med automatiseringen, så må verdiskapningen fra automatisering kunne omfordeles etter en annen nøkkel enn tidligere. Om det skal sees som en reell moderniseringsprossess, må man kunne tenke seg at vi kan jobbe mindre uten å gå ned i lønn. Når vi snakker om at flere blir arbeidsledige, så kan vi gi trygghet på en annen måte enn man har hatt forutesetning for tidligere. Teknologien, enten om vi liker det eller ikke, har tatt oss inn i et samfunn hvor vi kan begynne å høste mulighetene dette gir i forhold til arbeid og hverdag, sier Opoku. 

Grunninntekt – trygghet i en usikker fremtid

– Jeg tror folk nå er mer modne for å ta innover seg hva grunninntekt handler om både i et norskt perspektiv, og i et globalt perspektiv og i forhold til bærekraft og bærekraftsmålene. Flere og flere land begynner med kontantutbetalinger for å hjelpe folk over knipa. Det er nye måter å løse de offentlige oppgavene på, som man begynner å få mer erfaring med varianter av, som gjør at jeg tenker at dette er en bra «timing» for å snakke om grunninntekt. Det kommer kunnskapsrike innledere som er gode til å formidle, og som vil gi god innsikt i tematikken også for de som ikke har hørt så mye om borgerlønn som økonomisk grep tidligere. Også blir det god musikk med Ida Marie. Jeg tror dette vil bli kjempespennende, og jeg håper at mange kommer på Litteraturhuset og får med seg debatten her, eller følger live-streamen, sier Hilde. 

– Skal vi gå fra arbeidslinja til fritidslinja? 

– Hva er det folk driver på med i fritiden sin da. I Norge snakker vi veldig mye om dugnadsånden. Folk holder på med frivillig arbeid, med idrettslag og foreninger og alt mulig. Det er også en verdiskaping i dette som vi kan verdsette i større grad om vi har en type grunninntekt. Det er også et likestillingsperspektiv i dette.  Det kan være med på å gi en reell mulighet til å bruke mere tid på å ta vare på egne barn. Her kan vi ha nye muligheter til å setter pris på alle bidrag i det å bygge et samfunn, svarer Opoku. 

– Hvordan er møtet lagt opp?

– Det kommer to innledere, økonomiprofessor Kalle Mone fra UiO, han har selve løsningen på saken. Og Sven Egil Omdal, han skal snakke om roboter og automatisering. Det blir to forskjellige perspektiver, som begge er for ideen om grunninntekt. Ida Marie, artist og politiker, med erfaring med å bo i distrikt, kommer og prater om det å være artist og kvinneperspektivet. Hun har med seg sin pianist , og de skal spille i andre del av møtet, forteller Henriksen. 

– Lenken til live-stramingen blir lagt ut senest på lørdag på Litteraturhusets og BIEN Norges FBsider, og på Litteraturhusets hjemmeside. Alle som kommer må registreres på forhånd i henhold til Covid-19 reglementet, sier Henriksen.

Livestream her

– Møtet åpner med en videohilsen fra lederen for BIEN Norge Kristine Endsjø, så får vi de to innlederne som får 15 minutter hver til å sette folk inn i hva begrepene, grunnlønn og automatisering betyr. Så får vi et musikkinnslag av Ida Marie og pianisten, før vi har paneldebatt med de tre debattdeltagerne Kalle Moene, Omdal, og Ida Marie på scenen i kulturtorget, legger Opoku til. 

– Det høres ut som en fin lørdag

– Vi tror det skal bli det, nikker de to entusiastisk. 

– Kanskje det er flere som ser at en grunnlønn er det som skal til for at vi skal komme oss ut av koronatiden, enten det er nasjonalt eller internasjonalt. Fordi det vil ta tid før alle arbeidsplassene tilbake, om de kommer tilbake. Det nye arbeidslivet etter koronaen vil også føre til midlertidige jobber og vanskelig å få jobb til ting er oppe å går igjen. Da er grunnlønn et mindre byråkratisk sikkerhetsnett. Man må ikke sitte å vente på tunge byråkratiske prosesser, sier Opoku. 

«Den som ikke arbeider, skal heller ikke spise» 

– Kritikken mot grunnlønn er at med en sånn ordning vil ikke folk jobbe. 

– Men folk liker å være aktive. Det er veldig få som sitter hjemme og gjør ingenting, folk er opptatt av idrett, kultur og opptatt av å hjelpe hverandre. Man får mer tid til å være med å bidra, for det er godt for folk å være med å bidra. Vi er veldig opptatt av frivillighet her i landet. En grunnlønn kan være med på å sette pris på frivilligheten, svarer Opoku. Engasjerte paneldebattanter 

Etterspurt debatt

Her i Norge har blant annet Kalle Moene og Sven Egil Omdal etterspurt mer debatt om regjeringens økonomiske krisepakker. De vil gjerne ha innføre en midlertidig grunninntekt som krisehjelp rett inn på konto. Dette for å sikre at folk har en inntekt gjennom krisen og dermed har råd til å dekke sine basale behov. «Mange av regjeringens tiltak krever saksbehandling i et overbelastet Nav. En større del av pengene bør komme alle til gode i form av grunninntekt, en slik løsning ville ført til et mye mindre dramatisk fall i levevilkårene til folk i den dramatiske situasjonen vi nå befinner oss i», skriver Kalle Moene. «Hvordan kan vi fordele ressursene i framtiden slik at det ikke åpner seg synkehull i velferdsstaten, slik vi har sett nå? Grunninntekt kan vise seg å være en idé med kraft til å endre spillet», skriver Sven Egil Omdal. 

Ida Maria brenner sterkt for miljøvern og ikke minst for at lokalsamfunnet på Nesna skal bestå. Ved siden av å være artist jobber hun som rådgiver innen oppvekst og kultur. Hun er en aktiv artist og låtskriver. Under hennes verdensturné mellom 2007-2010 ble hun vitne til finanskrisens innvirkning på både privatpersoner, bedrifter og storsamfunnet, særlig i Storbritannia og USA. Disse opplevelsene førte til at hun begynte å søke etter svar på hvorfor samfunnsøkonomien hang sammen slik den gjorde. Denne forskningen førte til at hun i 2013 begynte sitt engasjement for grunnlønn. Ida Maria har med seg pianist Thomas Langvann. Han har en bakgrunn fra norsk hiphop, jazz, rock, soul og reggae. Han har det siste året samarbeidet med Ida Maria i å utfordret sjangre og eksperimentert med ett konsept som de kaller geriljajazz.

Hilde Opuku fra Trondheim, er ansatt ved NTNU, og vært politiker i Trondheim i 14 år. Hun er spesialrådgiver for FNs bærekraftmålene, og har blant annet jobbet for finansministeren i Ghana, med å lede arbeidet med budsjettering og regnskap for bærekraft, og etablert møteplasser hvor politiske prioriteringer, entreprenører og investorer matches for å nå bærekraftmålene i fellesskap. Hun er opptatt av å utvikle finansielle mekanismer for å utjevne ulikheter i samfunnet og sikre økologisk bærekraft. Opoku er en sosial entreprenør som har startet flere programmer med mål om å styrke og bevisstgjøre i det globale sør i bærekraftig entreprenørskap.