–Til tross for at de utstilte menneskekroppene har blitt plastinert og fremstilles i hverdagslige situasjoner, har jeg forståelse for at det kan være litt spesielt å se dem utstilt i et museum på denne måten, men vi håper jo først og fremst at det skal gi økt kunnskap om kroppen og helsa vår, forteller Randi Wenche Haugen.

Hun er prosjektleder for utstillingen og har jobbet med «Body Worlds vital» i mer enn to år.

Mandag kunne hun puste lettet ut da utstillingen endelig kunne åpne for publikum.

Sterk kost

Sammen med tyske Angelina Whalley som er lege og kurator for utstillingen, fikk vi en omvisning i utstillingen som går over tre etasjer på NTNU Vitenskapsmuseet.

Til sammen er det utstilt 13 autentiske menneskekropper som tilhører mennesker som har donert sitt legeme til formålet.

Prosjekleder Randi Wenche Haugen ved NTNU Vitendkapsmuseet har jobbet i over to år med å få utstillingen «Body Worlds Vital» til Trondheim. Her under åpningen går sammen medl ege og kurator, Angelina Whalley.

Både barn og voksne er målgruppe for utstillingen, som skal stå helt fram til 8. oktober.

Særlig er det lagt opp til at mange skoleklasser skal komme på besøk.

Det er ikke for sterk kost for barn dette da?

–Nei, det tror jeg ikke, snarere tvert imot. En av hovedformålene med utstillingen har jo nettopp vært å gi kunnskap og vise hvordan kroppen faktisk ser ut inni, og slik gi dem en annen opplevelse av sin egen kropp, forteller den tyske legen og kuratoren for utstillingen.

Først og fremst kunnskap

Psykologspesialist Janne Amundsen tror ikke at utstillingen er for sterk kost for barna som skal se den, men hun oppfordrer til å snakke med barna om det de skal være med på.

–Det å se døde kropper er jo en påminner om vår egen dødelighet. Jeg mener det er viktig å snakke med barn både om forventinger i forkant og eventuelle inntrykk de sitter igjen med etterpå, sier hun.

Hun mener også at det er viktig å respektere barnas egne valg, og at deltakelse gjennom skolen kanskje helst bør være frivillig.

–Samtidig er det jo viktig å ikke glemme at alle barn er forskjellig når det gjelder refleksjon og modenhet, så for noen vil nok en slik utstilling være helt ufarlig. Men andre igjen kan ha helt andre tanker og følelser med seg inn når de møter dette.

–Kanskje noen også er redd for døden, har sykdom i familien eller ikke er klar for å bli eksponert for døde kropper på denne måten, sier psykologen.

Image with visual paralax effect

Psykologspesialist Amundsen tror en slik utstilling kan vekke nysgjerrighet og øke kunnskap blant barn og unge.

– Den vil nok heller virke med sin hensikt, men alder spiller selvfølgelig en rolle her, sier hun.

Psykologen understreker at barn er forskjellige i modenhet og sårbarhet og at alderen er avgjørende, men hun ser ikke helt hensikten med å ha med de aller minste barna på en slik utstilling.

– Det er viktig å reflektere litt rundt hvilket utbytte dette kan gi, og at barna må være store nok til å kunne velge selv om dette er noe de vil begi seg ut på, sier Amundsen.

Skoleklasser og familier

Prosjektleder Randi Wenche Haugen forteller at de har jobbet spesielt nettopp med denne problemstillingen, og at de i utgangspunktet ikke har satt noen aldersgrense. Hun oppfordrer likevel til at barn må gå i følge med en voksen.-

Barn under fem år går gratis, men vi mener allikevel at den passer aller best for de fra 8 år og oppover, hvis besøket legges opp på riktig måte, sier Haugen.

Bak det flerårige arbeidet til å få på plass utstillingen har de lagt ned mange timer nettopp på tilrettelegging for barn og skoleklasser.

– Det aller største læringsutbyttet vil nok barn fra 10 – 12 år og oppover ha, og det er også elever fra ungdomsskole og videregående som først og fremst har fått tilbud om å delta i skoleopplegget vårt, forteller hun.

Tarmer utstilt i monter er ikke hverdagskost. Lege og kurator Angelina Whalley er opptatt av å vise hvordan fordøyelsessystemet faktisk henger sammen, og håper å stimulere til nysgjerrighet og ny kunnskap om kroppen hos barn og unge og skoleelever som besøker utstillingen.

En egen utstillingsguide og flere ulike veiledere, brosjyrer og skolemateriell er også utarbeidet og finnes på nettsiden til utstillingen.

Haugen oppfordrer alle som skal besøke «Body Worlds» med barn til å lese gjennom guiden før de går og ser utstillingen.

– En ting er det vi kan vise fram på bilder og plansjer, men det fine med denne utstillingen er at du får se kroppens organer slik de faktisk ser ut, og da blir det mer naturlig. Og lettere å lære om det, sier Haugen.

Angelina Whalley viser oss monteren hvor tarmene er strukket ut på en måte som viser hele fordøyelsessystemet i sin helhet, fra spiserøret via tarmkanalene og nedover mot endetarmen.

– Det er mye lettere å vise enn å forklare, for eksempel hva som skjer med maten når vi spiser, sier Haugen.

Internasjonal oppmerksomhet

Daglig leder ved Vitensenteret i Trondheim, Arnfinn Stendahl Rokne, har vært med som produksjonsleder og hjulpet til med å få alt på plass til åpningen den siste uka.

Vitensenteret er samarbeidspartner på prosjektet og er svært fornøyd med at en så stor utstilling har kommet til kunnskapsbyen.

-Dette er en stor dag, ikke bare for oss som jobber med vitenskap til daglig, men for hele Trondheim. Her får vi virkelig satt byen på kartet, sier han.

Arnfinn Stendahl Rokne er daglig leder ved Vitensenteret i Trondheim. De er samarbeidspartner med NTNU Vitenskapsmuseet på dette prosjektet.

Han understreker at det er mye som skjer i Trondheim i disse dager, og som får stor internasjonal oppmerksomhet.

Rokne håper at utstillinga kan være til inspirasjon for alle aldersgrupper, men kanskje særlig barn og unge, som Vitensenteret i Trondheim jobber med til daglig.

Ifølge Haugen har de hatt god dialog med pedagogene både på Vitenskapsmuseet og på Vitensenteret på forhånd.

De har gjort et grundig forarbeid for at alle barn og unge skal få godt utbytte av å se utstillingen, enten sammen med skolen sin eller sammen med familie og andre voksne.

–Barn er veldig forskjellige, og vi kan selvfølgelig ikke forutse hvordan barn vil reagere, så den sterke oppfordringen er at voksne må være til stede og snakke med barna om det de opplever. – Ikke send dem inn alene, avslutter Haugen.

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre