Den introverte forfatteren får kjørt seg i våre dager. Der de tidligere kunne holde seg i sine skrivestuer, er situasjonen en helt annen når kalenderen viser 2017. De må ut og fly til fjerne himmelstrøk, de må møte opplagt til lange signeringskøer og bokmesser – og de må helst ha nye plott gående parallelt med andre skriveprosjekter.

– Det har vært tidvis surrealistisk, sier Siri Pettersen – som opparbeidet seg en sjelden lojal leseskare med fantasyserien «Ravneringene». For en som har flyskrekk, og som har sett bøkene sine fly ut til 11 språk, har det også vært krevende å oppleve så mye oppstuss rundt bøkene sine.

– Da husket jeg en fantasi jeg hadde som liten. Den handlet om å kunne trekke seg inn i en stor boble. Der så jeg for meg at jeg kunne sveve rundt helt i fred, med bare senga mi, tegnesaker og bøker om bord. Plutselig forsto jeg at denne farkosten, denne glasskulen, måtte få liv igjen i ei egen bok. Jeg ble lokket inn i bobla igjen, den tvang seg rett og slett på, sier forfatteren til NTB.

– Husket alt

Bobla ble altså født som en barndomsfantasi og Pettersen betror oss videre at hun også har brukt mye av seg selv da hun skapte karakteren Kine.

Kine er lite motivert for skolen, hun trekkes mot kirkegården der freden råder – og hun føler seg annerledes.

– Da jeg begynte å skrive, husket jeg plutselig alt. Jeg husket at jeg gruet meg til svømmetimene, at jeg følte meg tjukk og at jeg kunne glemme en matpakke i ryggsekken i ukevis. Jeg husket hvordan det er å være underlagt andres kontroll – og hvordan det skaper en lengsel etter frihet, etter å kunne gjøre akkurat det man selv vil: Nemlig være hjemme og spise cornflakes og lese bøker.

For å få ytterligere «mat» til fantasyromanen, henvendte Pettersen seg til Facebook. Der ba hun folk bringe til torgs sine verste barndomsbedrifter. Hun ble sjokkert over det som rant inn.

– De verste historiene var drøye. Det var forsøk på forgiftning og virkelig utspekulerte skremmeepisoder. Det var folk som hadde korsfestet småsøsknenes bamser, rasert naboens hager og pisset på eplemostflasker – for siden å forære flasken til folk de ikke likte.

– Barn har mye rart innabords, de skal ikke undervurderes, ler forfatteren. Som selv spanderer et barndomsminne fra den gang hun klippet i stykker morens brudekjole. Og lurer på om unger finner på like mye fanteri i dag.

– Eller var det noe spesielt med 70-tallsgenerasjonen? Det spøkes jo stadig med at vi skal være glade for at vi i det hele tatt overlevde, der vi hang etter biler og balanserte på stup – alt mens foreldrene våre ikke ventet oss hjem før det var blitt mørkt.

Sammenlignes med Roald Dahl

Historien om Kine, som kan krype inn i Bobla, har så langt solgt til fem land. Allerede før lanseringen ble den nominert til Arks barnebokpris og siden til Bokhandlerprisen. Anmelderne har ikke spart på godkruttet, der det har vanket høye terningkast og sammenligninger med både Roald Dahl og Astrid Lindgren. VG sin kritiker mener endatil at dette, dette er sånt unger bør lese før ungdomstiden virkelig setter inn.

For forfatteren har det også vært moro å notere seg at mange av «Ravneringene»-leserne har kost seg med «Bobla». Og der noen leser boken som en hyllest til dagdrømmeren, ser andre også et annet budskap: Nemlig at det kanskje ikke er bare bra å være innesperret med kun sitt eget selskap. Vi mennesker trenger andre, sier forfatteren:

– Kine svever langt av sted i denne bobla, og da ser hun at huset hennes henger sammen med et nabolag, som henger sammen med et tettsted, som henger sammen med en kommune, som henger sammen med et land, som henger sammen med en klode. Alt henger sammen, sier forfatteren – som aldri vil skrive politisk. Men som kanskje ikke helt kan hjelpe for at en grunnholdning likevel skinner igjennom i det hun skriver:

– Om vi tror at vi kan stenge elendigheten ute, så tar vi feil. Elendighet forsvinner ikke selv om vi lukker øynene for den. Den vil oppsøke oss, banke på våre dører og skremme oss. Dersom vi vil bli kvitt elendighet, så må vi arbeide for gode levekår for alle.

Det beste noen kan si om bøkene hun skriver, er at de har vært til hjelp. Til hjelp mot ensomhet og følelsen av å være annerledes, sier Pettersen.

– Alle har sine greier de sliter med, og selv om ungdomstiden er tøff: Hold ut, det blir bedre. Det du sliter med er kanskje ikke noe verre enn det sidemannen i klasserommet strever med, sier forfatteren.

Fakta om Siri Pettersen (født i 1971)

* Har opplevd stor suksess med «Ravneringene»-serien, som er solgt til elleve språk.

* Serien tar oss med til en middelalderinspirert verden – der mennesket er outsideren.

* Bakgrunn: Har bodd i både Finnsnes, Trondheim og Oslo.

* Yrke: Skriver på heltid.

* Er i høst ute med ungdomsromanen «Bobla». Den ble nominert til to fine priser og har så langt solgt til fem språk.

* Pettersen har vært en gjenganger på nominasjonslisten til Bokhandlerprisen. «Odinsbarn» var også den aller første fantasyboken som noensinne er blitt nominert til Bokhandlerprisen.

* Opsjon på film av «Odinsbarn» er solgt til Maipo film.