Saken er produsert av https://trondheim2030.no/
Midtbyen blir ikke lengre byens eneste knutepunkt. Nye knutepunkt dukker opp over hele byen, noe som skal gjøre det lettere å komme seg fram.
Helene Heggheim er seksjonsleder for rutetilbud i by hos AtB, hun forteller at mange reisende vil slippe omveien om sentrum med omstigning fra et knute- eller omstigningspunkt. Med stadig flere reisende unngår man at busskøene inn til sentrum vokser seg lengre og lengre, til glede for de reisende og for nærmiljøet.
Økt frekvens, mindre ventetid
Omleggingen til et nettverksbasert kollektivsystem innebærer mange nye reisemuligheter fra knute- og omstigningspunkt. Noen flere reisende enn i dag får omstigning, men til gjengjeld vil dette effektivisere reisen for mange.
Mens 15 – 20 prosent har omstigning i dag, vil rundt 30 prosent av de reisende få det fra høsten, avhengig av hvordan de legger opp sin nye reiserute.
Heggheim bruker Sjetnemarka som eksempel.
– De som bor på Sjetnemarka har nå én buss som bruker omtrent 30 minutter til byen, og går hver femtende minutt i rush. Fra høsten av vil de få en buss som går hvert syvende minutt til Tonstadkrysset. Derfra vil det i løpet av ti minutter gå tre – fire metrobusser til Midtbyen, i tillegg til flere andre bybusser til sentrum og bydeler som Heimdal, Flatåsen og Strindheim.
Omstigningspunkter
Tonstadkrysset blir ett av flere viktige omstigningspunkt i det nye kollektivsystemet.
– Vi legger opp linjene slik at passasjerene skal kunne gå av og på ved samme plattform uten å krysse veien. Det skal være enkelt og greit å skifte buss på et knute- og omstigningspunkt, med god tilgang på reiseinformasjon i sanntid og godt vintervedlikehold, forteller hun.
Like lett å komme seg til Midtbyen
Midtbyen er knutepunktet for de fleste av dagens busslinjer, og mange må ta en unødvendig omvei om sentrum for å komme seg frem. Heggheim påpeker at dette ikke skal gå utover muligheten til å ta bussen ned til byen.
Mange bydeler og nærområder vil oppleve at «deres» buss går oftere enn i dag. Dette gjelder særlig på lørdager, slik at bussen kan bli et reelt alternativ til for eksempel handel, forteller hun.
Hun påpeker at AtB legger opp til langt flere linjer som vil gå på tvers av byen, blant annet ved å ta i bruk omkjøringsveien i større grad enn i dag.
Hvorfor endre kollektivtilbudet?
Busstilbudet i dag er basert på hvordan byen så ut i 1970, da var Trondheim 83 000 færre innbyggere. Byen har vokst mye de siste årene, og folk bor, jobber og oppholder seg andre steder enn før.
-Vi styrker kollektivtilbudet for at bussen skal være et reelt alternativ til bilen for flere. Byen har vokst mye siden 70-tallet, og vil endre seg masse i årene som kommer. Endringene vi gjennomfører nå gir oss et velfungerende kollektivsystem i dag, men også om 30 år, sier Heggheim.
Mange bydeler og nærområder vil oppleve at «deres» buss går oftere enn i dag. Dette gjelder særlig på lørdager, slik at bussen kan bli et reelt alternativ til for eksempel handel, forteller hun.
Hun påpeker at AtB legger opp til langt flere linjer som vil gå på tvers av byen, blant annet ved å ta i bruk omkjøringsveien i større grad enn i dag.
Hvorfor endre kollektivtilbudet?
Busstilbudet i dag er basert på hvordan byen så ut i 1970, da var Trondheim 83 000 færre innbyggere. Byen har vokst mye de siste årene, og folk bor, jobber og oppholder seg andre steder enn før.
-Vi styrker kollektivtilbudet for at bussen skal være et reelt alternativ til bilen for flere. Byen har vokst mye siden 70-tallet, og vil endre seg masse i årene som kommer. Endringene vi gjennomfører nå gir oss et velfungerende kollektivsystem i dag, men også om 30 år, sier Heggheim.