– Jobb er den beste integreringen av innvandrere som finnes

Nyheter: Deltakelse i arbeidslivet er den beste integreringen som finnes, mener ISS og Posten. De to selskapene har jobber som det blir stadig færre av i Norge.

ISS Norge har ansatte fra rundt 120 land, mens Posten har ansatte fra 60-70 nasjoner.

– Den praktiske konsekvensen av at mange av våre nye landsmenn jobber i servicebransjen er at de får en arena i hverdagen som gjør det lettere å bli en del av det norske samfunnet. Arbeidserfaring er det beste integreringstiltaket som finnes, sier Kristin Flagstad, HR-direktør i ISS.

Selskapet har over 9000 ansatte i Norge som jobber med renhold, catering, eiendomstjenester og kontorstøttetjenester.

– Mange jobber i servicebransjen krever først og fremst realkompetanse og serviceinnstilling, og dermed oppleves de formelle barrierene mot å gå inn i arbeidslivet som små. Og hos oss er et unorsk navn ingen hindring, sier Flagstad.

I Posten har 14 prosent minoritetsbakgrunn. Også de fungerer dermed som en viktig inngangsport til norske koder.

– Er du selv åpen, nysgjerrig og lærevillig, er arbeidsplassen den perfekte treningsarena. Du lærer språk, kultur, arbeidsregler og moral, som igjen gjør at man føler seg som en del av samfunnet. Det er den enkelte som setter begrensninger for hva og hvor mye de vil lære, sier Colin Campbell, direktør for miljø og samfunnsansvar i Posten.

Vi ELSKER Skuret! Vi synes det er så vakkert at det er de beste interiørmagasin verdig, selv om vi forstår at ikke...

Posted by Kafe Skuret on Måndag 2. august 2021

Praktisk språk

Det er en stund siden de språklige variasjonene i norsk arbeidsliv besto av norske dialekter. I dag jobber cirka 360 000 innvandrere i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Språk er viktig nesten uansett arbeidsoppgave. I ISS må de ansatte ha norskkunnskaper på et grunnleggende nivå for å utføre jobben. Medarbeidersamtaler, medarbeiderundersøkelser og HMS-arbeid skjer på norsk.

Ansatte får også kurs i basiskompetanse i arbeidslivet, det vil si opplæring i skrive-, lese-, regne- og digitale ferdigheter som er matnyttige for både medarbeideren og arbeidsgiveren.

– Den viktigste læringen og praksisen skjer ved at de ansatte er i samme lokaler som kundene våre det aller meste av arbeidstiden, sier Kristin Flagstad.

– I driftstillinger er kravet å forstå og bli forstått. Posten har ved flere anledninger også tilbudt medarbeidere norskkurs for å øke norskkunnskapene. Vi har i 2014 gjennomført åtte norskkurs som involverte cirka 75 medarbeidere, og skal i gang med fem nye kurs til høsten, sier Colin Campbell.

Viktigere enn etnisk

De ferskeste tallene fra SSB viser at 63 prosent av innvandrere er i arbeid. For personer innvandret fra Norden og EU-land er andelen sysselsatte høyere enn for nordmenn. For folk fra Asia og Afrika er andelen henholdsvis 55 og 42 prosent.

– Det blir færre lavterskeljobber i Norge. Vi ser at utdanning og kompetanse er det som har betydning for å få arbeid, ikke etnisitet i seg selv. En del av dem som søker seg til oss har et enormt gap sett i forhold til hva som kreves av grunnleggende ferdigheter og formell utdanning i arbeidslivet, sier Jan Erik Grundtjernlien, seksjonssjef for tiltaksseksjonen i Nav.

Nav har flere verktøy i skuffen. Lønnstilskudd kan gis til arbeidsgivere som ansetter innvandrere fra utenfor EØS-sonen. Språkopplæring har kommunene ansvar for, men et AMO-kurs hos Nav kan også inneholde elementer av norskopplæring.

Grundtjernlien understreker at deltakelse i arbeidslivet er svært viktig for integrering.

– Å delta i arbeidslivet, er veldig nært knyttet til det å føle seg om en del av samfunnet. Å bidra og heve lønn i stedet for å få ytelse, å være en del av et profesjonelt fellesskap og av det uformelle og kollegiale felleskapet. Alt dette er identitetsskapende, sier han.

Norsk arbeidsliv er mindre hierarkisk enn i andre kulturer. Mange innvandrere reagerer derfor i starten på det de oppfatter som utydelige sjefer.

Sosiale koder læres også i møte- og pauserom.

– I Norge snakker vi for eksempel mye om privatlivet vårt på jobben, du blir spurt om det på jobbintervju. Men du skal ikke lenger enn til Tyskland før fritid ikke er en del av jobbsfæren, sier Jan Erik Grundtjernlien.

Sysselsettingsgrad i Norge:

Befolkningen eksklusive innvandrere: 69,5 prosent

Innvandrere i alt: 63,1 prosent

Fra Norden: 76,3 prosent

Fra Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia: 70,7 prosent

Fra EU-land i Øst-Europa: 72,9 prosent

Fra Øst-Europa utenfor EU: 62,8 prosent

Fra Nord-Amerika og Oseania: 66,0 prosent

Fra Asia: 55,2 prosent

Fra Afrika: 41,9 prosent

Fra Sør- og Mellom-Amerika: 63,1 prosent

(Kilde: Statistisk sentralbyrå)