– Jeg må nok ta bort en del av den andre foten også, men det går nok utmerket godt. Størstedelen av «fotan» er jo i orden, sier 77-årige Eggen til NTB i en prat om norsk og internasjonal fotball.
– Å nå mål er å fjerne hindringer
Han måtte amputere den høyre foten rett over ankelen i november etter koldbrann.
– Det er jo en del av idrettsoppdragelsen. Å nå mål i livet, det er å fjerne hindringer. Så gjelder det å ha krefter til å fjerne dem. Det er også fotballtrenere gode eksempler på. Hindringene fjernes slik at laget fungerer bedre.
– På tross av nedsatt mobilitet virker du veldig livsglad?
– Ja, selvfølgelig er jeg det, men jeg kan bare svare for meg selv. Det er jo klart at man blir litt irritert når man må mobilisere nesten på maks for å komme seg på do. Det blir andre former plattformer å mestre ting på nå, som å få i seg mat og stelle seg.
Hardt arbeid
– Jeg har prøvd med en fot, og det har gått bra. Det er en utfordring, og da må man ta det som det. Dette dreier seg jo egentlig om samme drivkrefter som da jeg spilte meg inn på Rosenborg som 18-åring og senere landslaget for lenge siden.
– Jeg sier til folk: Ta utfordringen og bruk den som en drivkraft. Den ene foten er der fortsatt, og så øver jeg med den andre for å få muskelstyrke og balanse. Jeg bruker en gåstol nå. Å gå med to proteser, det skal nok fungere godt, vet du.
Fredag skal Eggen inn for å få justert protesen til høyrebeinet. – Så blir det en annen utfordring når jeg skal øve opp også den andre foten, sier han.
– Gir mestringen i hverdagen nå deg mye glede?
– Man behøver ikke alltid å sammenligne mestring og framganger med opplevelsen i Milano, sier Eggen.
Han tenker på en fotballkamp i Italia i 1996. Eggen var trener da Rosenborg sensasjonelt slo AC Milan 2-1 og gikk videre i mesterligaen.
For flere
– Det Eggen sier er relevant for hverdagshelter og ikke bare idrettsstjerner. Livsmot er noe vi har og blir ikke borte ved sykdom eller når vi blir eldre, sier Anne Clancy, professor i sykepleie og helsefag ved UiT Harstad til NTB.
Hun leder en forskningsgruppe som arbeider med en tekstsamling om livsmot.
– Livsmot er sterkt knyttet til identitet. Det er viktig å bevare en opplevelse av hvem vi er. Å minnes styrke og bragder fra tidlig i livet kan gi mot til å takle sykdomsutfordringer. Å bevare identiteten kan hjelpe oss stå på til tross for sykdomsbegrensninger.
– Vi bestemmer ikke over livsmot, men tro på egenverdi til tross for begrensninger samt støtte og anerkjennelse fra andre kan etterfylle kilden, sier Clancy.
(©NTB)