Strategisk fulltreffer gjorde Arntzen de Besche til byens største advokathus

Nyheter: I Trondheim omsetter de 20 største advokatkontorene for godt over 300 millioner kroner i året. 100-åringen Arntzen de Besche er i toppform og troner på pallen som byens største advokathus.

Advokathuset har historiske linjer til Johan Cappelen, høyesterettsadvokaten og politikeren fra Skogn som startet sin egen sakførerforretning i Trondheim i 1915.

I 2015 spiller Arntzen de Besche i en egen divisjon blant byens advokathus:

Ferske regnskapstall viser at  forretningsadvokatene på Solsiden omsatte for 70,7 millioner i 2014. Overskuddet ble på 20, 8 millioner.

De siste 15 årene har vært en sammenhengende vekstreise, fra vel 18 millioner i omsetning i år 2000 til dagens nivå.

Tok en strategisk beslutning

Rendyrking og spesialisering er forklaringen på veksten, ifølge Jon Reidar Gresseth, managing partner i Arntzen de Besche Trondheim.

– I dag er vi et rendyrket forretningsadvokat-firma, hvilket ikke var tilfelle for 15 år siden. Da drev man med likt og ulikt, forteller Gresseth, som kom fra eiendomsbransjen i Oslo og gikk inn som partner i 2000.

– Da tok vi en strategisk beslutning og valgte bort enkelte områder. Vi satset på den rene forretningsjussen og pekte ut noen områder vi skulle bli virkelig gode på.  Eiendom og entreprise ble et av områdene vi satset på, jeg kom jo selv fra et entreprisefirma i Oslo og hadde jobbet som underdirektør i Statsbygg. Så satset vi tungt på det offentlige – kommuner, fylkeskommuner og helsefortetak, forteller Gresseth, som har brukt mesteparten av sin kapasitet de siste årene på utbyggingen av St. Olavs Hospital:

– 80 prosent av arbeidshverdagen min i sju år dreide seg om bygging av det nye sykehuset, forteller han.

Teknologi

Teknologi ble pekt ut som et annet satsingsområde:

– Hva så vi rundt oss? Jo, teknologihovedstaden Trondheim. Vi dedikerte en av advokatene, Tommy Dahlen, som skulle bli god på teknologijussen og knyttet han opp mot andre advokater som var gode på selskapsrett og skatterett. I dag er vi store på teknologijuss, fastslår Gresseth.

Energisektoren ble også en av grunnpilarene i selskapets strategi om å rendyrke virksomheten:

– Stavanger og Oslo er tungt inne i olje, mens vi i Trondheim jobber mye innenfor elektrisk energi – og fornybar energi, som feks vindkraft. Så har vi mange spesialister på prosedyre, forteller Gresseth.

Generalisten forsvinner

Advokaten tegner et bilde av en bransje som blir stadig mer spesialisert:

–  Generalisten som kan selskapsrett, skatt og kontraktsrett, og som i tillegg går i retten er i ferd med å forsvinne. Han finnes i Trondheim i de mindre firmaene, men ikke hos oss. Kundene stiller så store krav til presisjon at du bare kan drive på med en ting. Så da må du velge bort noe – for oss ble det mye av privatjussen. Og dette er hovedårsaken til at vi har hatt en såpass eventyrlig vekst i omsetning de siste årene. Vi har spisset firmaets kompetanse og blitt flinkere til å jobbe med de tingene vi kan veldig godt. Da blir du mye mer effektiv også, sier han.

– Folk tror at det er dyrere å bruke det største advokatfirmaet. Vi har sannsynligvis en høyere timepris enn de mindre firmaene. Men prisen er en kombinasjon av hvor lang tid du bruker og timeprisen. En spesialist bruker mindre tid, fastslår Gresseth.

– Hvordan er konkurransen innen forretningsjuss i Trondheim?

– Vi har ingen utpekt og direkte konkurrent, fordi vi er såpass mye større enn de andre. Men jeg vil tro at Simonsen Vogt Wiig og Harald Ellefsen og co i Steensrup Stordrange ser på seg selv som utfordrere til oss.

Skal ha de beste hodene

For tiden pågår det et arbeid med å gjøre advokatkontoret mer attraktivt for kvinner:

– Vi er nødt til det. De fleste som i dag studerer jus er jenter og det er også de som gjør det best. Vi skal ha de beste hodene hele tiden. Noe som betyr at vi også må beholde de beste hodene. Vi har ikke problemer med å rekruttere dem. Men så blir jo folk – heldigvis – gravide. Og da ser vi at mange av jentene får en utfordring med forsette. Vi er  i en bransje der man arbeider mange timer i uka og en del velger det bort. Derfor har vi satt igang et prosjekt som går ut på å finne ut hva som behøves for å få flere unge kvinner til å nå toppen og bli partnere, sier Gresseth.

PS. Hundreårsjubileet for advokatkontoret markeres blant annet med en serie blogginnlegg: Les mer her:

Hva er likheten mellom kaniner og advokater?

Kvinne i sort kappe

Det gjelder å stikke hodet ut av vinduet en gang i mellom for å se om det regner

Simonsen Vogt Wiig i sterk vekst

Simonsen Vogt Wiig er byen nest største advokathus og tallene for 2014 viser en pen omsetningsvekst fra 43,9 mill. i 2013 til 49,8 mill i 2014.

Dermed haler selskapet inn på Artzen de Besche, som sammenlignet med omsetningen i 2013, gikk tilbake med nesten tre millioner.

– I tråd med vår vekststrategi, og for så vidt ikke større fra 2013 til 2014 enn det gjennomgående har vært de siste 10 år, fastslår Arild Paulsen, advokat og daglig leder i Simonsen Vogt Wiig.

Simonsen Vogt Wiig startet opp i år 2000 med to partnere og to ansatte advokater, og er nå samlet over 30 ansatte, hvorav 23 advokater:

– Formålet med å være så vidt mange er at vi ser det som nødvendig for å kunne ha tilstrekkelig spisskompetanse innen alle relevante forretningsjuridiske segmenter. Og resultatet av dette er at vi får stadig nye klienter og oppdrag, sier Paulsen.

Indre selskap

Fjorårets resultat er ved første øyekast ikke mye å rope hurra for: Det endte på 81.ooo. Men ser man bak det beskjedne overskuddet, fremgår det at 2014 var et knallår for advokathuset:

Driftsresultatet som fremgår i regnskapet er nemlig belastet med overføring til annet selskap med 22, 9 millioner kroner:

– Vi er som mange advokatfirma og revisjonsselskaper organisert som såkalt indre selskap med aksjeselskapet som hovedmann. Følgelig går overskuddet for det alt vesentlige til det indre selskap som reelt eier av dette, opplyser Paulsen.